John Lennon drømte om en verden uten religion, men er det en illusjon?En sekulær statsadministrasjon kan ikke si nei til en statsreligion og samtidig favorisere denne.
Stortinget gjorde nylig to historiske endringer i Grunnloven. Statskirken ble avviklet og Den norske kirke ble likestilt med andre tro- og livssynssamfunn her i landet. I utgangspunktet høres det helt greit ut, men jeg lurer på om myndighetene har tenkt over konsekvensene ved denne lovendringen. Jeg vet ikke mye om emnet, men tror det er slik at politiske myndigheter lager lovene, mens rettsapparatet tolker dem. Lovene er ganske teoretiske i utgangspunktet, og det er gjennom presedens de egentlig får praktisk betydning.
Nå har protestene fra den kristne promillen stilnet. Det samme har den euforiske feiringen fra resten av befolkningen. Da kommer spørsmålet. Det er både logisk og rettferdig at vi får en sekulær stat, men hva betyr det egentlig? Hvis vi fortsatt ønsker at Norge skal være et demokrati, kan vi ikke lage regler som ikke gjelder alle. Med bortfall av kristendommen som statsreligion er det naturlig at helligdagene i mai, samt jul og påske faller bort også. Dette vil sannsynligvis bli prøvd i retten.
Hvis ikke det skjer, vil sikkert rettssystemet måtte ta stilling til om andre religioner skal ha rettigheter. Islam er kanskje en minoritet, men sammenliknet med det lave antall nordmenn som går i kirken, er Islam i det minste en betydelig minoritet. Kanskje er den mer enn det.
Når det gjelder næringslivet vil det komme forandringer der også. I et sekulært samfunn er det ingen grunn til å holde stengt på søndager, og det er heller ingen grunn til at søndagsjobbing betyr overtidsbetaling. Det samme kan en si om helligdager, for det ville vært absurd for en sekulær stat å ha helligdager, med mindre man leker butikk. Da jeg bodde i USA for noen år siden syntes jeg det var veldig praktisk at jeg kunne handle på Walmart til 22 hver kveld, inkludert søndag (helligdager fantes ikke). En av Walmart-butikkene hadde sågar åpent 24 timer, bortsett fra lørdag da de stengte ved midnatt. Jeg er glad jeg slapp å jobbe der, for det blir for lett å si at du ikke trenger å jobbe akkurat der. I et sekulært samfunn er ofte lønningene så lave og kampen for overlevelse så vanskelig at du ikke kan velge.
Jeg slo på TV en dag nylig og kikket litt på Nyhetskanalen. Jeg vet ikke hvem det var, men det var en fyr der som snakket om helligdagene våre. Han mente at vi burde ha et mer fleksibelt system der arbeidstakere kunne bruke f.eks. Kristi Himmelfartsdag når som helst, f.eks. i september. Det høres ut som et forsøk på å løsrive helligdagene fra kristendommen, for i et sekulært samfunn hører ikke de hjemme. Jeg synes det er ganske meiningsløst.
I et sekulært samfunn hører ingen helligdager hjemme. Enten må vi tillate alle religionene å ha deres egne fridager, eller ingen. Det er grunnen til at en sekulær stat som USA nesten ikke har feriedager, og de få de har er ikke religiøst begrunnet. Hvis vi tviholder på disse fridagene, vil de før eller siden bli utfordret i retten
Det har blitt gjort flere forsøk på å starte private, muslimske grunnskoler i Oslo, men de har fått avslag. I et sekulært samfunn kan du ikke nekte noen å starte en skole, så lenge de tilfredsstiller faglige krav. Det er ett av mange områder der forandringer vil presse seg på, vel å merke hvis vi akspeterer at vi har et demokratisk styresett.
Når dette er sagt, så må jeg uttrykke en viss skepsis til sekularismen som veiviser. Sekularismen tilbyr ikke noe felles verdigrunnlag. God etikk er det som kommer samfunnet til gode. Det er vel slik de tenker i store, sekulære land som USA og Kina. Det gjør at det kreves mye av makthaverne. I USA lot de f.eks. Wall Street få fritt spillerom, som om myndighetene antok at mennesker i posisjon i næringslivet automatisk ville gjøre det som gagnet samfunnet, og ikke dem selv personlig. Det fungerer ikke i kommuniststaten Kina, og ikke i noe særlig større grad i demokratiet USA. Det er rett og slett den menneskelige natur som trenger litt begrensinger.
Jeg mener dessuten det er bra for Norge at vi holder på kulturarven vår, men hvis vi skal gå gjennom en liknende evolusjon som det amerikanske samfunnet har gjort, frykter jeg at vi kommer til å bli både religiøst intolerente og uvitende. Hvordan skal du f.eks. kunne snakke med mennesker med et annet livssyn (eller noen som, i motsetning til deg selv, har et livssyn) hvis du knapt nok kjenner deg selv?
