RSS Feed

1940 på nytt

Den norske forsvarssjefen sa til TV2 i går at Norge må tilpasse seg Russlands militære evne. Den eneste gjenværende brigadesjefen i hæren, Eldar Berli, sier at hæren har en marginal evne til å løse sine oppgaver.

Den norske hæren bestod av 13 brigader og 165 000 soldater i 1990, mens det i dag kun er én brigade og 5000 soldater igjen. Det er en wikipedia-artikkel som lister opp hvor mange aktive, reserve og paramilitære hvert land har. Norge står oppført med totalt 69 000 soldater (24 000 aktive og 45 000 i reserve). Jeg tror de fleste som har vært inne til repetisjonsøvelse, eller vært vitne til slike øvelser vet at mange av de 45 000 ikke kan karakteriseres som elitesoldater. Jeg er derfor ikke sikker på om vi setter vår lit til noe mer betryggende enn det besteforeldrene mine gjorde i 1940.

Jeg husker da naive norske politikere snakket om nedrustning på 80 og 90-tallet. De snakket om at siden USA og Russland rustet ned måtte vi gjøre det samme. Jeg tenkte at det spiller ikke noen rolle om Russland kan utslette oss en million ganger eller tusen. Jeg er også kritisk til at norske myndigheter ikke ser matproduksjon som et sikkerhetsspørsmål.

SU-24

Jeg tror det er flere typer av den, men dette er i alle fall en type av en SU-24, flytypen som har krenket svensk luftrom, og det t.o.m. i lav høyde over Öland. Wikimedia commons

Nå ruster både Russland og USA opp igjen, og vi er egentlig tilbake til 80-tallet. For å være helt ærlig er vi vel tilbake til 40-tallet. Da erklærte vi uavhengighet samtidig med Sverige. Det virker som at naboen vår gjorde en deal med Hitler, mens vi satt igjen som et mål uten forsvar (det skal sies at regjeringen gjorde et fantastisk comeback under et ekstremt press).

Nå ser vi at svenskene er litt ensgtelige og sinte fordi Russland har krenket grensene deres i lufta, og kanskje til sjøs også. Det svenske forsvaret jakter på en mulig u-båt denne helga. Det minner mye om 80-tallet. Jeg husker jeg leste i Forsvarets forum da jeg var inne i militæret i 1988-89 at norske F-16 måtte avskjære russiske MIG ukentlig. Det var vel snakk om å sjekke den norske responstiden, og det er nok det som skjer i Sverige nå.

Jeg har skrevet om ulike scenarier tidligere i en serie basert på det amerikanske dataspillet A Chattered Union. Jeg spekulerte i del 3 på om Sverige kunne være en trussel. Jeg tror de kan være det under visse omstendigheter. Det var mye sinne i Sverige i 1905 da det norske Stortinget erklærte uavhengighet, og dette har egentlig aldri forsvunnet. Jeg tror derfor det er et mulig scenario der et angrep fra Sverige er en mulighet, men det er nok likevel størst fare for at Russland angriper. Til tross for denne faren har vi minimalt med forsvarsevne i nord. Jeg antar det er et spesifikt antall timer eller dager Norge må forsvare seg før NATO er på plass. Jeg vil tro vi snakker om minst 48 timer. Når NATO kommer er det ikke sikkert de skal hjelpe til med å forsvare Norge, men det blir kanskje et angrep med tanke på å gjenvinne en kontroll Norge har mistet. Det kan bli en stygg krig.

ubåt i borei-klassen

Russisk ubåt i borei-klassen. Dette er en av de nyeste Russland har. Den er bevæpnet med Bulava-raketten som har 6 stridshoder (kan ha 10) og har en rekkevidde på 10 000 km. De trenger med andre ord ikke komme hit for å angripe. Men den som eventuelt er i Sverige nå er en veldig liten u-båt.
Wikimedia commons

Det er ingen tvil om at den norske strategien f.o.f. er basert på NATO-medlemskap. Dette medlemskapet skal avskrekke de som vurderer å invadere, og hvis de gjør det likevel, skal vi få hjelp. Det er ikke sikkert dette skremmer NATO-medlemmene nok til at de vil blø for Norge. Det kommer an på hvordan situasjonen er på hjemmebane. Jeg skrev i Rats in a Cage og En tørrlagt verden om at overbefolkning og mangel på rent vann kan skape store opptøyer og vold som myndighetene må bekjempe med mer vold. Jeg har forøvrig lest to artikler i The Guardian i det siste som tar for seg situasjonen i byen Detroit. Les Detroit’s Water War og Now the UN is intervening in Detroit’s water conflict. Det er ikke opplagt at USA kan hjelpe hele verden hvis de får store problemer på hjemmebane. De er ikke så sterke.

Når det gjelder fiender trodde svenskene i 1940 at de kunne gjøre en deal med Tyskland. Kanskje er Norge like dumme i dag. Vi stoler i alle fall blindt på NATO, samtidig som vi er veldig interessert i å gjøre forretninger med Russland. Grunnen til at Russland har en økende militær evne, og vilje til å vise disse musklene, er at land som Norge har gjort dem rike. Kanskje er det ikke mulig, eller en gang ønskelig å unngå handel med Russland, men jeg tror ikke vi skal satse på at de respekterer avtaler mer enn andre stormakter.

Jeg har skrevet mye om dette temaet tidligere og kan anbefale disse innleggene:

En advarsel til verden – del 1

En advarsel til verden – del 2

En advarsel til verden – del 3

Hva erindrer Norge?

Frem fra glemselen

Andre kilder jeg har brukt:

http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_etter_antall_mann_under_v%C3%A5pen

http://www.tv2.no/2014/10/18/nyheter/russland/forsvaret/6130422

Dystopiske fotavtrykk

Verden har vært gjennom mange kriser etter 2. verdenskrig, men vi er kanskje i den farligste perioden akkurat nå. Det betyr ikke at helvete bryter løs, men muligheten er til stede. Jeg tror det er en følelse mange deler med meg (skjønt jeg er ikke sikker, for hvis du søker etter blogginnlegg under temaet dystopi på WordPress får du stort sett treff på blogger som skriver om Hunger Games, The Maze Runner og liknende filmer/bøker), men når også EU-kommisjonæren for internasjonalt samarbeid, humanitær bistand og krisehåndtering, Kristalina Georgieva, uttrykker seg på samme måte, viser det at noen i maktposisjoner er urolige for konsekvensene.  EU’s koordinator for kontra-terrorisme, Gilles de Kerchove, har også uttalt seg om situasjonen: 

What struck me was the broad consensus on the need to act now, so to take all possible decisions now in order to be more effective in detecting suspicious travel.” Begge uttalte seg spesifikt om terrortrusselen ISIS, men jeg vil tro det også gjelder situasjonen generelt. En kan likevel undre seg over hvor stor enighet det er når vi ser at mange ikke vil bidra før de blir direkte rammet selv.

Nyhetsbildet har en tendens til å skifte veldig raskt. Russland-Ukrainakrisen er ut og inn av bildet hele tida. Den er aldri helt ute, men vi er inne i en periode nå der fokuset er på helt andre ting. Vi er mindre opptatt av ISIS også for tiden, for akkurat nå er det stort sett ebola som opptar oss.

Den krisen begynner nesten å minne litt om Hollywood-filmen Outbreak fra 1995. Jeg husker ikke hvordan smitten kom inn i USA i denne filmen, men de klarte i alle fall ikke å hindre at viruset spredte seg. Det viste seg at det amerikanske militæret hadde en vaksine, men så vidt jeg husker var det en gal general spilt av Donald Sutherland som holdt dette hemmelig. Han ville nemlig heller satse på å utvikle et biologisk våpen. Planen hans var dermed å ofre de som hadde blitt smittet.

Jeg fikk litt assosiasjoner til filmen da mange nyhetsbyråer meldte i går at en sykepleier som hadde hatt kontakt med en prøve fra Thomas Duncan, mannen som reiste fra Liberia til USA og døde av ebola der, befant seg på et crusieskip. Det ser ut som det gikk bra, men hun kunne altså ha spredt smitten til mange uten at hun visste det.

førsteutgave av 1984

Forsida til førsteutgaven av boka 1984. Den handler om myndigheter som utelukkende er interessert i makt for maktens skyd. Disse maktmenneskene bryr seg ikke om andres ve og vel. Kanskje er vi der allerede?
Wikimedia commons

Det er ikke lett i disse tider å avgjøre om en nyhetskilde er seriøs eller ikke. Jeg kjenner ikke til Global Research, men det er i alle fall ikke tvil om at amerikanske myndigheter søkte om et ebolapatent i 2009. Jeg vet ikke om konsekvensene er så store som Global Research hevder, nemlig at USA kan kreve royalties for alle ebolavaksiner som blir produsert, og at de kan bruke dette patentet til å bremse forskning som leter etter en behandling eller kur for ebola. Hvis det stemmer vil de ikke arbeide for en kur etter at de har utviklet en vaksine. Afrika sliter i forhold til HIV fordi mange land ikke har råd til de dyre medisinene. En kan tenke seg det samme scenariet i forhold til ebola. Den vaksinen blir sannsynligvis ikke delt med de som ikke kan betale. Les artikkelen med disse påstandene.

Mens dette skjer, tar ikke ISIS pause. Irak har innført portforbud i byen Ramadi. Dette er fordi ISIS har hatt framgang der til tross for at USA støtter det irakiske militæret fra lufta. Ramadi er en hovedstad i regionen, og er derfor viktig. Hvis den faller, er faren stor for at hele provinsen faller.

Før ebola overtok nyhetsbildet hørte vi at ISIS var nær ved å erobre en by ved den tyrkiske grensa. Selv om det meste av Europa og USA har blitt sekulært, er denne delen av verden i stor grad preget av kristen filosofi. Da burde det bety noe for oss at noen av de eldste kristne kulturene i verden kanskje blir utslettet. Det er i alle fall det ISIS prøver på i Irak og Syria. Men når det gjelder den islamske verden er kanskje den største trusselen oss selv. Storbritania, Frankrike og USA har blandet seg inn der sammenhengende i alle fall siden 1. verdenskrig, og hovedproblemet har vært at de ikke forstår at dette ikke dreier seg om religion, men om en maktkamp mellom ulike religiøse grupper. Jeg tror makten er viktigere enn religionen for f.eks. sunni og sjiamuslimer.

Dette gir et veldig uklart bilde av situasjonen. USA samarbeider for tiden med bl.a. Syria og Iran i kampen mot ISIS, selv om de egentlig er bitre fiender. Det er ting som tyder på at støtten til Israel er minkende. Den nye svenske regjeringen har sagt at den vil anerkjenne Palestina, mens det britiske parlamentet nylig ga en symbolsk støtte (jeg tror bare halvparten av representantene var til stede).

Det er mange andre konflikter også, og det begynner å bli temmelig komplisert å følge med på alt. Det er det som gjør dette til en farlig tid. Det er mange som spekulerer på hvorfor det tok så lang tid med å reagere i forhold til ebolautbruddet i Vest-Afrika f.eks. (det har pågått siden april). Det er mange kriser samtidig nå som kan komme til å lage store fotavtrykk i lang tid, spesielt hvis vi bare håndterer det som direkte truer oss selv.

Da er det kanskje ikke feil å sammenlikne vår verden med «Hunger Games», bortsett fra at virkeligheten ikke er et spill der ofrene er vakre skuespillere med muligheter til å vinne.

 

http://www.economist.com/blogs/economist-explains/2014/08/economist-explains-13

http://www.globalresearch.ca/ebola-and-the-rapid-vaccine-response-the-u-s-government-patented-ebola-in-2009-now-owns-all-victims-blood/5404685

http://abcnews.go.com/International/wireStory/iraq-imposes-curfew-ramadi-fearing-militants-26264548?singlePage=true

http://www.presstv.ir/detail/2014/10/14/382277/isil-largest-footprint-of-crisis/

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2740438/ISIS-turned-northern-Iraq-blood-soaked-killing-fields-says-Amnesty-International-new-evidence-ethnic-cleansing-against-minorities-emerges.html

Politisk dobbelkommunikasjon

Regjeringen i Storbritannia er ikke inne i sin sterkeste periode. Det virket heller som at problemene bare står i kø for David Cameron. Skottene valgte å bli værende i union med England, Wales og Nord-Irland, men regjeringen kom vel ikke fra folkeavstemningen uten skrammer. De fikk mye kritikk mot slutten av kampanjen fordi de hadde vært for passive, og jeg tror Cameron fikk en kjølig mottakelse da han reiste til Skottland i innspurten. Han gjorde nok det utelukkende fordi det ble tettere enn han trodde mellom ja og nei-siden. De tok nok utkanten for gitt. I etterkant har regjeringen mistet noen politikere som har meldt overgang til et parti som vil ha Storbritania ut av en annen union, EU.

David Cameron har vært desperat etter å finne en popularitet han ikke har hatt siden han ble statsminister. Da han holdt en tale til landsmøtet i det Konservative partiet nylig hadde han nok håp om at det skulle gi både seg selv og partiet et løft, men det som fikk oppmerksomheten var en setning der han sa at partiet misliker fattige og de som arbeider hardt for å gjøre noe med livet sitt. Jeg er ikke sikker på hva som var poenget. Jeg tipper han mente å si at det er disse menneskene de representerer, men han brukte ordet resent (mislike). Det kom feil ut, men det var kanskje det han tenkte? Britene kaller dette a freudian slip.

Om ikke det var nok sa Lord Freud (litt ironisk, synes du ikke?), et regjeringsmedlem som er kjent for denne type uttalelser, at de funksjonshemmete ikke er verdt minimumslønn. Han mente at en timelønn på £ 2 var nok fordi de ikke bidro nok i samfunnet. Les om det i Mirror.

Det siste jeg hørte om var et bilde som Cameron sikkert trodde skulle gjøre han populær, men han burde ha skjønt at det er et minefelt når hvite dansere maler seg svarte i ansiktet. Det spiller ingen rolle om det var ment rasistisk eller ikke. Det viser kanskje at han er litt desperat.

Det er ikke sikkert dette er en så uvanlig holdning blant politikere. Vi ser dem gjerne som vanlige folk i Norge, spesielt de som representerer Arbeiderpartiet. Men realieten er at det også der er snakk om et lite nettverk som rekrutterer hverandre. Det er en klubb det ikke er lett å få medlemskap i. Nettavisen skrev for en tid tilbake at Jens Stoltenberg har et hus verdt rundt 15 millioner kroner, en hytte til 10 millioner, og en skjult formue på opp mot 45 millioner kroner. Jeg tror dette er opplysninger som finansmannen Øystein Spetalen kom med i et intervju, men det er ikke utenkelig at en som har hatt høy lønn det meste av livet, har en del å rutte med. Den samme Nettavisen spurte forøvrig i 2011 om hva Stoltenberg gjorde med pengene. Han stod nemlig oppført med 0 i formue i 2010. Det samme gjorde Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, kulturminister Anniken Huitfeldt, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken det samme året. Den som kanskje blir den neste statsministeren, Jonas Gahr Støre, hadde en nettoinntekt på 1,9 millioner og en formue på nesten 42 millioner kroner i 2010.

Det er ikke ulovlig å gjøre det bra økonomisk. Det er noe jeg mener er bra med vår form for sosialisme at vi kan ha en del kapitalisme, men jeg spør likevel meg selv om det har gått for langt. Disse politikerne liker å bruke formuleringer som økonomisk ansvarlig budsjett og solidaritet, og når de går fra posisjon til opposisjon kritiserer de regjeringen for at de ikke gjør det de ikke gjorde selv. Jeg tror det var en filosof for noen år siden som fikk en del oppmerksomhet da hun kritiserte ordningen med at politikere uten noen form for utdannelse blir valgt inn på Stortinget. Vi kan være uenige i det, men det er ingen tvil om du nesten kan gå inn rett fra gata. Barne-,likestillings- og inkluderingsminster Solveig Horne f.eks. har yrkesskole og fagbrev som butikkslakter. Helse- og omsorgsminister Bernt Høie har 2 års utdanning innen hotelladministrasjon, samt grunnfag jus. Det er ingen som har veldig solid utdannelse.

Jeg har skrevet om Stoltenberg-regjeringen tidligere og det var den samme tendensen der. Dette er likevel politikere som har en solid politisk utdannelse innen eget parti, kommunestyre, fylkesting og i Stortinget. Jeg tror likevel filosofen stilte et betimelig spørsmål. Hvor lang eller kort tid tar det fra disse menneskene har de problemene de fleste av oss sliter med til det ikke betyr noe for dem? De tenker sikkert på oss andre, men jeg vet ikke hvor motiverte de er, eller hvor godt de er i stand til å forstå oss.

Husker du da statsrådene hadde firmabiler? Jens Stoltenberg hadde en Mini Cooper til 350 000, mens Olje- og energiminister Odd Roger Enochsen hadde en Volvo til 800 000 kroner. Dette var biler de brukte privat, men en skulle tro at de kunne ta seg råd til det selv. Det er uansett ikke skattebetalernes oppgave å gi politikerne alle mulige dyre goder som ingen andre har. Da blir de ikke noe annet enn en overklasse.

Det er lenge siden Ap var folkelig. Det er vel Frp som er mest folkelig i den nåværende regjeringen, men det spørs om ikke de ble like fort spist opp av maktapparatet. Jeg tror de hadde fått det meste til hvis det hadde betydd noe for dem, men de tror vel at de ikke hadde blitt gjenvalgt hvis de fulgte den samvittigheten de eventuelt klarte å utvikle før makta korrumperte den.

http://www.nettavisen.no/na24/hvor-er-formuen-jens/3255973.html

http://www.nettavisen.no/na24/–jens-stoltenberg-har-en-skjult-formue-pa-45-millioner/3671695.html

Få skjeer i skuffen

skjeer

Alle de ulike tingene jeg gjør i løpet av en dag krever en skje. Hvis en ikke har så mange, blir skuffen tom lenge før dagen er omme.

Jeg var på loppemarked for noen uker siden og da kjøpte jeg bl.a. flere skjeer. Jeg har en tendens til å aldri ha nok av dem, spesielt teskjeene. Det er noe kjent med den følelsen. Da tenker jeg på skje-teorien. Skribenten, bloggeren og lupuspasienten Christine Miserandino har forklart på en glimrende måte hvordan det er å leve med lupus. Det er ikke på samme måte for meg, men teorien er relevant for alle som på en eller annen måte må betale en pris for hverdagslige ting. Les om teorien, så forstår du hva jeg mener.

Det er egentlig ikke så mange skjeer i skuffen min, og den blir fort tom. En av skjeene har med høy lyd, spesielt høye stemmer, å gjøre. Mange på autismespekteret har utfordringer med ulike former for sanseoverbelastnng, og for min del er det altså problematisk å forholde seg til lyd. Jeg klarer nok til f.eks. å jobbe, men det kommer ikke gratis. Jeg må gi opp noen dyrebare skjeer, og det tynnes fort ut i rekkene. Bare tanken på å prestere noe etter arbeid er et ork. Da er det nok å følge opp datteren min.

Jeg prøver noen ganger å spare litt til seinere på dagen, og holder meg unna situasjoner, som f.eks. pauserommet på jobb, men det blir jeg gjerne straffet for på en annen måte. Det er nemlig nærmest en del av jobben å tilføre noe sosialt. Hvis en ikke gjør det, blir en ikke sett på som ansattbar. Det sosiale koster en del skjeer, og jeg er ikke så flink til å snakke om de kjedelige tingene som folk flest er opptatt av.

Jeg liker trening og fysisk hardt arbeid. Problemet er at jeg har kroniske smerter i begge armene, og hodepine. Dette gjør at veldig mye av det jeg ønsker å gjøre i arbeidslivet og hjemme ikke er mulig. Når jeg noen ganger må gjøre det likevel, koster det en del.

Jeg har en følsom mage og må holde meg unna melk, gluten og mais. Det er ikke lett, for mange glutenfrie produkter har spor av gluten. Det er ikke lett å holde seg unna modifisert maisstivelse heller, for det brukes ofte som et fortykningsmiddel (jeg fretrekker xantham gum). Det er ikke uvanlig at jeg havner i situasjoner der jeg har valget mellom å spise noe jeg blir dårlig av eller å bli dårlig fordi jeg ikke spiser. Jeg føler ikke behov for å offentliggjøre alle skjeene mine her, men det er mye jeg ikke kan gjøre fordi jeg ikke har nok skjeer.

Jeg er ikke blant de mest organiserte. Det gjelder dessverre i forhold til skjeene også.  Jeg må nok jobbe litt med å få oversikten, og da kan jeg bruke skjeene der jeg trenger dem mest. Det er kanskje delvis det jeg har gjort ubevisst også. Jeg har brukt mange skjeer i jobben, mens det har vært lite igjen til andre ting. Taktikken min har nok vært å gjøre det som er nødvendig for å klare seg på arbeidsmarkedet, uten at jeg har reflektert noe over hva de ulike aktivitetene koster. Det har nok ikke fungert i lengden. Det er mange som tror at jeg bare kan ta meg sammen, men det er nok ikke så enkelt.

Jeg trenger en bedre distribusjon av skjeene. Hvis jeg får mange lydinntrykk på morgenen blir det f.eks. vanskelig å fokusere, men jeg kan vel leve med det hvis jeg får den samme oppplevelsen på ettermiddagen. Jeg blir fortsatt preget av det, men da kan jeg roe meg ned med f.eks . puslespill. Det er en viktig grunn til at jeg ikke har noen hobbyer som involverer interaksjon med andre.

Jeg jobber for tiden med å komme meg tilbake i arbeid etter sykdom. Det hadde selvsagt vært fint om mennesker generelt fikk større forståelse for at noen ikke har nok skjeer til å gjøre like mye som andre (det er ikke uvanlig med en «du er ikke den eneste som har det vanskelig-holdning»), men akkurat nå er jeg nok mest opptatt av at jeg møter den forståelsen i arbeidslivet. Det beste hadde nok vært om fokuset hadde vært på at jeg skulle fungere; ikke på at jeg på død og liv skulle bidra i samfunnet. Jeg ønsker å bidra, men har nok blitt presset til å starte i feil ende. Resultatet sier vel seg selv hvis en bidrar uten å fungere. Det er det mange av de som mener de vet alt om oss med hull i CV’en som ikke forstår.

Jeg ignorerer nett-trollene, men det er litt artig at forskning dokumenterer at folk som langer ut mot de av oss som trenger hjelp av NAV, faktisk har større problemer selv. Norsk helseinformatikk har skrevet om det.

Det vanskelige språket

Jeg oppdaget til min forskrekkelse at pdf-filene jeg har under portfolio i menyen hadde forsvunnet. Det dreier seg om tekster jeg har fått publisert i aviser. Jeg hadde ikke kopier av dem, men har klart å grave fram noen som jeg hadde som vedlegg til mailer jeg har sendt. Det kommer mer seinere. Jeg fant også noen mindre saker som jeg ikke har som pdf-filer. Her er to av dem som tar for seg språkproblemer i nynorskkomunen Tysvær. Jeg skrev disse i 2007 som b-saker, men synes de fremdeles er interessante.

Tysvær velger nynorsk

Tysvær er en nynorskkommune, men det har vært en oppmykning mot bokmål i kommuneadministrasjonen de siste årene. Den trenden kan snu nå, for kommunen har meldt seg inn i Landssammenslutninga av nynorskkommunar (LNK).

Tysvær har alltid vært en nynorskkommune, men administrasjonen ble målnøytral for noen år siden. Bakgrunnen for det var at mange av de ansatte i kommunen hadde problemer med å beherske nynorsk godt nok, og måtte dermed ha hjelp av sekretærer.

Tar et skritt tilbake
Senterpartiets Tone Kringeland har tatt initiativ til at Tysvær kommune skal melde seg inn i LNK. Dette er en sammenslutning av kommuner, fylkeskommuner og interkommunale tiltak, som har som formål å fremme nynorsk språk og kultur i offentlig virksomhet. Medlemskap i denne organisasjonen innebærer at nynorsk igjen blir administrasjonsspråk i Tysvær kommune.

-Det vil bety mye hvis vi klarer å beholde nynorsk i vår region. Det er viktig at ungene får beholde nynorsk i dialekten sin, for ordstillingen i nynorsk passer oss bedre enn bokmål. Dette har med å bevare vår identitet å gjøre, for språk er en viktig del av oss, sier Kringeland.

Det er likevel lite som tyder på at tysværbuen brenner for nynorsken i samme grad som senterpartipolitikeren, for de 17 medlemmene i Tysvær mållag har ikke maktet å avholde et årsmøte siden 1994.

Uenig
Det var ikke full enighet om medlemskapet i LNK. Den nye ordføreren i Tysvær, Høyres Harald Stakkestad, støtter ikke vedtaket.

-Da målsaken var oppe til behandling, ble det noe oppmykning for de som er saksbehandlere i kommunen. Jeg, for egen del, vil ha en likestilling mellom målformene, og ønsker derfor ikke medlemskap i LNK, sier Stakkestad.

Tysvær Bygdeblad har gitt de andre partiene mulighet til å uttale seg, men ingen av dem hadde noen kommentar.

Sammen er vi sterke
Daglig leder i LNK, Vidar Høviskeland, mener det er spesielt viktig for en bynær kommune å satse på nynorsk.

-Jeg mener det bør være et poeng for Tysvær å stå frem som en kommune med en selvstendig identitet og kultur – der nynorskdimensjonen skiller seg klart ut fra Haugesund, hvor nynorsk er et klart mindretallsspråk, sier Høviskeland.

Ifølge LNK forplikter ikke medlemmene seg til mer enn å betale medlemskontingenten.

-Medlemmene kan velge å bruke tilbudene våre, og slik få praktisk nytte av medlemskapet. For oss er det viktig å vise at kommuner som bruker nynorsk står sammen. Dette er viktig både språkpolitisk og når det gjelder å vise fram nynorsk markedsmakt, mener Høviskeland.

-Vi er høringsinstans for departementene i de fleste språkpolitiske og kulturpolitiske spørsmål, og vi har derfor jevnlig kontakt med departementer, stortingskomiteer og statsråder, for å fremme saker som medlemene våre tar opp. LNK er til for å brukes og aktive medlemmer kan få mye igjen for medlemskapet. Dersom kommunen ikke bruker oss aktivt blir medlemskapet i praksis passivt, mener Høviskeland.

Fakta
LNK har 115 medlemmer, og fire av dem ligger på Haugalandet: Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sauda, samt Rogaland fylkeskommune.

LNK arbeider blant annet for å øke nynorsk kompetanse og bruken av nynorsk i det offentlige.

 LNK gir ut en avis med seks utgaver i året. De fleste medlemskommunene gir avisa til kommunestyrerepresentantene, sentraladministrasjonen, samt bibliotekene og skolene/ barnehagene.

Det vanskelige språket

Norske ungdommer sliter med nynorsk som aldri før, og norske skolestiler tyder på at mange oppfatter nynorsk og svensk som ganske likt. En av grunnene til det kan være at det er mange nynorske ord som er veldig like på svensk. Ordene fjortis og kjendis for eksempel er etablerte ord i norsk, men de var opprinnelig svenske slangord.

Lik uttale
Førsteamanuensis Arne Torp ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo har studert dette fenomenet og sammenliknet noen vanlige svenske substantiver med tilsvarende på bokmål og nynorsk. Han fant ut at det var mange ord som var temmelig like. Mange vil vel si at åtgjerd er eit typisk nynorsk ord, men det uttales likt på svensk og skrives åtgärd.

Noen andre eksempler på svenske ord som har sine nynorskliknende motsvar:

Början-byrjing, ljus-ljos, huvud-hovud, hamn-hamn, vecka-veke, skådespelare-skodespelar, vatten-vatn, hälft-helvt, känsla-kjensle.

Ikke skyld på svensk
Jan Ottar Stråbø, trinnleder ved Nedstrand barne og ungdomsskole, mener det er andre problemstillinger på Haugalandet.

-Vi kan nok ikke skylde på svensk for problem med nynorsk i skolen lokalt. Problemet hos oss er massiv mediapåvirkning, og bokmål er det dominerende mediespråket. Det er også en sterk påvirkning fra dialekt og SMS-språk, for vi ser en del lydrett skriving, forklarer Stråbø.

-Kanskje kan Torp sin påstand ha mer for seg på Østlandet? Der har de tettere kontakt med Sverige og tilsvarende mindre kontakt med nynorsk, både i form av nynorsk skrift og nynorskliknende dialekter, sier Stråbø.

Da jeg jobbet i Tysvær Bygdeblad fikk jeg forøvrig beskjed om at styret hadde bestemt at det skulle være en nynorskavis, men det hadde åpnet for at frilansere kunne skrive bokmål. Jeg behersket begge deler, men selv om jeg i realiteten var ansatt, ville den daværende redaktøren at jeg skulle jobbe som frilanser. Dermed kunne jeg skrive bokmål, noe hun foretrakk.

Den omtalte Tysvær Bygdeblad rapporterte forresten nylig at Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt har blitt meldt til Språkrådet/Språkpolitiet fordi de skriver bokmål på twitter. Det er tross alt noen som tar den norske latinen veldig alvorlig.

Grov uaktsomhet

ebolautbrudd 1979-2008

Kartet viser alle ebolautbrudd mellom 1979 og 2008. Det viser at verden har klart å begrense spredningen av ebola i nesten 40 år.
Wikimedia comons

Den som har utvist skyld i juridisk forstand, må kunne klandres for sin opptreden. Skyld har flere grader, og vår er kanskje mer etisk enn juridisk, men jeg vil påstå at de landene vi unøyaktig kaller Vesten har et betydelig ansvar. Iføge det siste estimatet fra Centres for Disease Control (CDC) kan så mange som 1,4 millioner mennesker være smittet av ebola i Vest-Afrika i januar 2015. Det begynner å bli tendenser til panikk over det meste av verden, og noen er opptatt av å fordele skyld. Men var dette uunngåelig?

Ken Isaac fra den kristne hjelpeorganisasjonen Samaritan’s Purse vitnet foran en underkomité i den amerikanske Kongressen i august der han sa at det allerede var litt seint å reagere. De hadde sett dette utbruddet utvikle seg så tidlig som april. Han mente at land som Liberia, Sierra Leone og Guinea ikke hadde ressurser til å takle et ebola-utbrudd på egen hånd. Det stemmer med ting jeg har hørt og lest i nyhetene de siste ukene. Jeg hørte om et land som ikke hadde nok sykehussenger, og i annen nyhetssak streiket de som skulle fjerne likene fra gatene. Det høres uforståelig ut for oss. Vi tenker at de må gjøre det som er nødvendig; de kan diskutere lønn når dette er over. Det var den første tanken min, men dette er en ekstrem situasjon. Det må være veldig overveldende når de ikke er i stand til å takle dette, og verden bare ser på.

Jeg har også hørt at vestlige leger og sykepleiere som har blitt smittet, får en medisin som er under utvikling. Thomas Duncan hadde ebola, men reiste likevel til Texas og tok dermed viruset med seg til USA. Han ble fordømt av de fleste, også presidenten i sitt hjemland Liberia. Denne mannen hadde sett hva ebola gjorde med de som ble smittet. Han ble smittet selv da han bar en gravid kvinne til en klinikk. Hun ble avvist der fordi det ikke var plass til flere pasienter, og han bar henne hjem igjen, der hun døde. Han visste at han ikke kunne få behandling i sitt eget land. Det var uansvarlig å sette andre i fare, men jeg kan forstå desperasjonen han må ha følt. Vi gjorde ingenting. Har vi egentlig rett til å fordømme?

Ebola ble oppdaget på 1970-tallet og taktikken har hele tida vært å isolere utbruddene. Det har vært en effektiv taktikk, men av en eller annen grunn gikk de samme landene som har fulgt denne planen i 40 år vekk fra denne planen. Samtidig dukker det opp en medisin. Denne er ikke ferdig testet, og den finnes derfor bare i små mengder. Det er selvsagt mange konspirasjonsteorier i omløp allerede. En av dem er så syk at det høres helt umulig ut, men stormakter og legemiddelindustrien har gjort langt mindre ting for makt og penger før. USA har f.eks. hatt mange skandaler, og den kanskje mest kjente er Tuskegee-eksperimentet der fattige, svarte i USA ble smittet med syfilis. Tanken var å studere hvordan sykdommen utviklet seg, men de fikk ikke behandling. De går nok ikke like langt i dag, men amerikanske myndigheter har likevel lenge vært fristet til å godkjenne testing av miltbrann-vaksine på barn, og da snakker vi om babyer også.

Nå er det noen som sier at det bare er vaksiner som kan stoppe ebola, for hvis dette utbruddet får fotfeste utenfor Vest-Afrika, vil det sannsynligvis bli en pandemi. Det får meg til å tenke på et kjent uttrykk i den engelskspråklige verden: The best predictor of future behaviour is past behaviour. Det høres kanskje ut som noe en hobbypsykolog som Dr. Phil ville sagt, men jeg tror det stemmer. De som har gjort sånne ting før, gjør det gjerne igjen. Når det gjelder politikk har jeg skrevet om amerikansk «past behaviour» i Jokerne og Bakgården. Jeg tipper jeg hadde funnet liknende ting i historien til de fleste andre land som har formet verden (f.eks. Storbritania, Frankrike, Russland, Tyskland).

Jeg kan ikke si om dette var en planlagt spredning, men jeg vil alltid spørre meg selv: Hvorfor var det ingen som gjorde noe i april?

Stop ebola with drugs
Early warning
Thomas Duncan

Ansvar og medansvar

Mange tar for det gitt at noen ungdommer er late og at de nekter å arbeide. Jeg tviler ikke på at det finnes flere av den sorten som skrev En trygdesnylters bekjennelser for noen år siden (hovedbudskapet hans var at han ikke ville jobbe hvis han ikke fikk gjøre den ene tingen han drømte om). Det er imidlertid noen som har blitt traumatisert, noen av sine biologiske foreldre, men en god del av barnevernet også. Det er i tillegg mange andre grunner til at livet er vanskelig, og dette er noe vi bør tenke på når vi nettopp har hatt verdensdagen for psykisk helse.

Barnevernet burde dreie seg om å verne barn. Det burde innebære at det er siste utvei å fjerne barnet fra slekta. Jeg innser at det noen ganger er det beste å skille foreldre og barn, for det blir løgn å hevde at det aldri skjer overgrep, men barnevernet burde søke gjennom hele familien for å finne gode kandidater før de ser etter en fosterfamilie utenfor familien.

Det er i beste fall vanskelig for fremmede å ha den nødvendige tålmodigheten med barn. Det er ikke lett å investere like mye i barn som ikke er sine egne. Det er bare logisk, men det blir ytterligere forverret ved at systemet er lagt opp som en industri. Bufetat betaler ut betydelige midler til fosterforeldre og institusjoner, og det får sjelden konsekvensenser hvis disse ”foreldrene” gjør en dårlig jobb eller t.o.m. bryter loven.

Jeg refererte i innlegget Statssponset barnetrafficking i Norge til kartleggingsstudien Slik fosterforeldre ser det fra 2005. Studien består av en rekke spørsmål som ble stilt til fosterforeldre i Hordaland, og svarene de ga. Der kom det fram at hele 89 % av fosterforeldrene mente at fosterbarna skulle vokse opp hos dem, og bare 5 % trodde de ville komme hjem til sine egne foreldre.

Fosterforeldrene ble også spurt om de hadde vurdert å adoptere fosterbarnet de hadde omsorg for. Det var 78 % som ikke hadde vurdert det, og bare 10 % som hadde vurdert det alvorlig. Jeg vet ikke om dette er forventninger de har selv, eller om de har fått slike signaler fra ansatte i barnevernet, men det tyder i alle fall på at de ser på ordningen som permanent uten at de egentlig ønsker nære bånd til fosterbarna. Det er bare en inntekt.

Disse overskriftene alene fra forskning.no sier det meste om hvor alvorlig dette er:

Traumatisk oppvekst forkorter livet

De fleste barn hentes uanmeldt

Har det bedre hos sin egen slekt

Halvparten av fosterbarn har psykiske lidelser

Noen av disse artiklene brukes nok som en begrunnelse mot foreldrene, men argumentene er gyldige samme hvem som har omsorgsansvar. Grunnen til at så mange sliter kan ifølge den siste artikkelen være lovverket og organiseringen av barnevernet. Forsker og spesialpsykolog Stine Lehmann står bak den første undersøkelsen av psykiske lidelser hos barn i norske fosterhjem. Det er grunn til å legge trykk på ordet undersøkelse, for det virker som hun spekulerer om årsakene. Hun mener nemlig at fysisk og psykisk mishandling før plassering er den største risikoen. Det er ingen tvil om at det skjer i biologiske familier også, og det er derfor jeg har sagt flere ganger at vi trenger barnevernet, men dagens barnevern er også en del av problemet. Det er f.eks. mye dokumentasjon på at institusjoner ikke har gode nok rutiner i forhold til dokumentasjon, at ansatte ikke er klar over over hva som ligger i begrepet ulovlig tvang, at diagnoser fra spesialister på et sykehus blir ignorert og at nødvendig behandling dermed blir avsluttet når barnet blir plassert utenfor familien, at barnevernet gjør vedtak i saker de ikke forstår (f.eks. i fremmedkulturelle familier) etc.

Jeg er imidlertid enig med Lehmann når hun sier at vi må vektlegge beskyttelse mot omsorgssvikt og mishandling, men det er ikke bare i forhold til skadelige foreldre. Grunnen til at dagens system er farlig er at det er for lite innsyn, og der det er lite innsyn eller gjennomsiktighet, ligger forholdene til rette for overgrep. Myndighetene har ikke manglende dokumentasjon på at det skjer også når kommunen eller det statlige bufetat tar over omsorgen. Det er noe alle representanter i Stortinget, regjeringen og etatene er veldig klar over. Det er forøvrig verdt å legge merke at Stine Lehmann støtter seg på opplysninger fra barnevernet når det gjelder forholdene barnet levde under før det ble plassert i en fosterfamilie eller på en institusjon. Det er problematisk når vi vet at barnevernet ikke har noen tradisjon for å dokumentere det de gjør, og at det noen ganger faktisk er mistanke om forfalsking. Advokat Sylte har bl.a. vært inne på det.

Jeg har nevnt problemet med kompetanse i barnevernet flere ganger på denne bloggen. Det er ikke uvanlig at ansatte i barnevernet tar avgjørelser på områder de ikke vet noen ting som helst om. Jeg fikk litt av den følelsen da jeg leste en rapport fra Redd Barna. De kartla barnevernsansattes kunnskap, kompetanse og ansvarsfølelse i  Handel med barn – er det mitt ansvar? Det var bare 14 % av de 130 som deltok i undersøkelsen som mente at de hadde nok kunnskap til å håndtere en slik sak. Det var 81 % som svarte at de ikke hadde kjennskap til rutiner for identifisering av barn som var ofre for menneskehandel.

Dette har ikke direkte tilknytning til de fleste barnevernssakene i Norge, men jeg mener dette er et generelt bilde. Det er mange ansatte i barnevernet som gjør en god jobb, men det er også en stor mangel på rutiner, rettssikkerhet, kompetanse, opplæring, ansvarsfølelse etc. Det er kort fortalt veldig store individuelle forskjeller, og det kan vi ikke leve med. Det er i beste fall svakheter i systemet, i verste fall uredelige og partiske saksbehandlere, og det burde regjering og Storting være veldig interessert i å ordne opp i. Jeg vil faktisk påstå at det finnes eksempler på menneskehandel med barn innenfor barnevernets egen organisasjon.

Dette er grunnen til at jeg er så opptatt av denne saken. Det dreier seg om å hjelpe de barna og familiene som blir rammet, men det er mye større. Det høres kanskje litt i overkant grandiost ut, men jeg tror det også dreier seg om hvilket samfunn vi vil leve i.

Hva nå, Haugesund?

Jeg skrev et innlegg for en måned siden der jeg tok for meg barnevernet i Haugesund. Jeg fikk god hjelp av May Britt Vihovde fra Haugesund Venstre. Jeg siterer henne i Legg ned bufetat, og hun sa bl.a. at

«Når staten trenger penger (les Bufetat) skrur de opp døgnprisen. Dette er bukken som passer havresekken. Derfor har kommunens kostnader økt, uten at en har fått flere plasser, eller et bedre tilbud. Dette fører blant annet til feks. mindre ressurser til forebyggende tiltak, opplæring/støtte til fosterforeldre.

Dette er en av grunnene til at Venstre ønsker å flytte ressurser fra stat til kommune. Jeg er tilhenger å legge ned statlig barnevern og la kommunene få alt ansvar. Jeg vet at dette kan være vanskelig for mindre kommuner, men det er en god grunn til kommunesammenslåing.»

Jeg kan se problemet det medfører, for det går naturligvis kraftig ut over budsjettet, men det har med prioriteringer å gjøre. Jeg skrev i et annet innlegg nylig at Terrakommunen Haugesund har lånt 60 millioner kroner for at fotballklubben FK Haugesund skal få en moderne stadion, noe fotballforbundet stilte som et krav for videre spill. Det som gjør den saken spesielt alvorlig er at disse pengene er utenfor politikernes kontroll, for de blir forvaltet av et selskap som FK Haugesund eier 60 % av. Jeg vil påstå at Haugesund begynner å få en historie i suspekte økonomiske avgjørelser.

Jeg mener derfor at Haugesund er langt fra noen garantist for et bedre barnevern. Jeg hadde planer om å følge opp innlegget Legg ned bufetat med et innlegg der jeg inviterte alle partiene som er representert i Haugesund. Jeg sendte derfor følgende mail til lokalpartiene den 22. september:

Jeg er en blogger som skriver om alt mulig, men har skrevet en del om barnevernet de siste månedene. Jeg flyttet nylig tilbake til Haugesund etter å ha bodd noen år i andre deler av landet, og kjenner derfor ikke veldig godt til lokale forhold. Jeg gjorde litt research og skrev i den forbindelse et innlegg om barnevernet i Haugesund, og brukte uttalelser fra May Britt Vihovde.

Jeg viste i en mail til May Britt Vihovde til en artikkel fra NRK. Der kom det fram at fylkeslegen er bekymret for bruk av ulovlig tvang og mulig underrapportering, og Haugesund ble nevnt spesielt. Det gjaldt vel en institusjon innen bufetat, men jeg er interessert i å skrive et innlegg om hva Haugesund tenker om framtida.

Venstre vil legge ned bufetat og overføre hele ansvaret for barnevernet til kommunene. Hva mener dere om det? Siden jeg allerede vet hva Venstre mener om saken, sender jeg denne mailen til de andre partiene.

Jeg vil hevde at hovedproblemet ikke er at kommunen overlater barn til institusjoner som bufetat, og ikke kommunen, har ansvaret for. Utfordringen, sånn jeg ser det, er mangelen på innsyn og et klart reglement, og konsekvenser hvis en bryter dette. Jeg har i tidligere blogginnlegg brukt medieoppslag til å vise at institusjoner og ansatte innen barnevernet har gjort ting som tyder på at det i beste fall er en mangel på innsyn og kvalitetssikring (f.eks. at ansatte tar avgjørelser på felt de ikke har kompetanse innen, og manglende dokumentasjon). Det ville sannsynligvis vært en naturlig konsekvens av manglende innsyn og maktfordeling i en hvilken som helst etat.

Spørsmålet mitt blir derfor dette: Hva tenker dere å gjøre i forhold til innsyn og konsekvenser for institusjoner og ansatte? Kunne det f.eks bli aktuelt med strengere krav for å bli ansatt, og at en kan miste en en autorisasjon? Dette gjelder f.o.f for det kommunen har ansvar for, og er dere interessert å ta på dere hele ansvaret lokalt?

Jeg venter fremdeles på svar, men politikerne skal få flere muligheter. Jeg satser på å skrive flere innlegg etter hvert som vi nærmer oss valget neste år. Jeg håper politikerne velger å ta spørsmålene betraktelig mer seriøst da, for det kan vel ikke være slik at dette ikke betyr noe for dem.

Bare for å nevne det; det er 5 år siden ”tortursaken” rystet Haugesund og resten av landet. Når både Fylkesmannen og Fylkeslegen i Rogaland retter kraftig kritikk mot Haugesund i 2014, kan en lure på hvor motivert de er til å respektere loven, og ikke minst barna.

babybox

Babybox i Tsjekkia. Kast ungen ned ei sjakt og glem den virker å være både lokale og sentrale myndigheters motto.

Jeg ble målløs da jeg kom over dette bildet. Ifølge en artikkel i the Guardian finnes disse i Tyskland og Tsjekkia. Det minner mye om en fryser på likhuset, men dette er et tilbud til mødre som ikke ser annen mulighet enn å gi opp barnet sitt. De kan rett slett legge barnet i denne luka. Det virker veldig kaldt, men det er på det nivået barnevernet fungerer i mange tilfeller. Haugesund kommune er dessverre ikke enestående, men en skulle tro at de ville gjort mer i forhold til innsyn etter noen veldig alvorlige saker her. Jeg tror ikke vi kommer til å se noen forandringer før det får konsekvenser for institusjoner og ansatte når de bryter loven. Dette er så alvorlig at oppsigelse og t.o.m. fengselsstraff er nødvendig. Dagens system utvikler ikke barnevernet. Konsekvenser er den eneste veien å gå hvis en vil hindre at de samme folkene og institusjonene som «hjalp» barna med tvang, manglende dokumentasjon og lovbrudd, skal fortsette i nye barnevernet.

Vanvittig budsjettstyring

Haugesund stadion har bygget ut de siste årene med ny gressmatte og en kraftig økning i tilskuerkapasitet, kommentatorplasser,VIP-losje og t.o.m. en super VIP-avdeling. Dette kostet 160 millioner og kostnadene er fordelt med 60 % på FK Haugesund og 40 % på kommunen. De to eierne stilte bare med til sammen 10 millioner, og måtte dermed låne 150 millioner. Det skulle bety at Haugesund kommune har lånt 60 millioner kroner til prosjektet. Uten denne utbyggingen, eller utpressingen fra fotballforbundet, hadde FKH blitt tvunget til å spille hjemmekampene sine i Stavanger eller Bergen. Kommunen følte seg kanskje presset av mafiaorganisasjonen NFF, men det er ikke en kommunal oppgave å betale lønna til fotballspillere.

Vi har tidligere sett at andre kommuner har reddet det lokale fotballaget fra konkurs. Det gjelder bla. Start i Kristiansand (20 millioner i 2012), mens Fredrikstad kommune har gitt FFK mange lånegarantier. Disse avisoverskriftene er en gjenganger og et raskt søk produserte slike kommunale «bailouts» for Kongsvinger, Hamkam, og Fredrikstad kommune dukker opp igjen som redningen for hockeylaget Stjernen.

Vi vet samtidig at det er det glade vannvidd i fotballen når det gjelder økonomien. Det er amatører som forvalter disse store summene, som egentlig tilhører fellesskapet. Den første gangen FK Haugesund var oppe i eliten kjøpte de et par afrikanske spillere. Den ene, Bala Garba, ble en kjempehit, mens Felix Ademola ikke holdt samme nivå. Klubben hadde dessuten gjort den feilen at de ikke kjente reglementet. Det var nemlig en regel om at de kunne bare ha én utenlandsk spiller utenfor EU.

Klubben gjør ikke den type tabber i dag, men de kjøper likevel spillere som knapt nok får spille. Det er altså spillere som ikke fungerer på laget. Nå er FKH en klubb som har en sunn økonomi så lenge de har rimelig suksess, men hvis de får flere sesonger som den de har hatt i år, er det ikke sikkert det fortsetter. Når det gjelder min egen fotballinteresse var det nok litt mer sjarmerende da klubben skilte seg ut som en såkalt grasrotklubb med mye sjel.

haugesund folkebibliotek

Rogaland Fylkeskommune arbeider med å frede bygningen som huser Haugesund folkebibliotek. Det virker mer som et museum enn et levende formidlingssenter.

Jeg tenker på det Haugesund kunne blitt bedre på. Jeg har tidligere vært inne på at byen kunne gjort mer med de små parkene relativt nære sentrum, og grusbanene i Haraldsvang idrettspark (disse gror igjen fordi det er kun de nye kunstgressbanene som er interessante nå). Jeg var på biblioteket nylig for at dattera mi skulle få et bibliotekkort. Det var et begredelig syn. Det er ikke mye som har forandet seg siden jeg vokste opp på 80-tallet. Det virker ikke som de kjøper så mange nye bøker. Jeg jaktet etter flere relativt nye bøker (fra 2013) mens jeg var der, og spurte to av bibliotekarene, men de hadde ikke bøkene. Jeg forstår at de ikke kan kjøpe alt, men dette var tross alt populære amerikanske utgivelser som har blitt oversatt til norsk. Det er mulig biblioteket utelukkende satser digitalt i dag, men det virker ikke sånn.

bibiotekhyller

Biblioteket har store hull i samlingen sin, mens alle bøkene i de to hyllene + vogna viser toppen av nordmenns fiksering for lett krim.

Først ville kommunen spille investor i eliteserien (Terra-skandalen). Nå er det fotballens eliteserie de vil prege. Ifølge ordføreren har dette like mye å gjøre med at de vil skape stolthet for regionen som å vinne medaljer. Jeg hadde personlig vært mer stolt hvis kommunen kunne satse på innbyggerne, og ikke på noen som ikke har krav til å drive økonomisk ansvarlig. Tippeligalagene hadde forøvrig et samlet underskudd på 56 millioner i fjor. Hvis de havner i trøbbel løper de ofte til kommunen. Samtidig er det faktisk mange kommuner som ikke tilbyr lovpålagte tjenester. Jeg har tidligere skrevet om at Haugesund kommune ikke sikrer oppfølging og kontroll av barn i kommunale fosterhjem. Fylkeslegen i Rogaland har også uttrykt bekymring for at institusjonen Haugesund barnevernsenter, som er under Bufetat, ikke har rutiner og dokumentasjon i forhold til tvang. Han mener mye av det er ulovlig. NRK meldte i mars at Haugesund kommune må spare 66 millioner kroner i år, og det vil nok ramme de fleste tjenestene.

Hvor langt er det rimelig at kommunen strekker seg for at klubbene skal kunne importere spillere?

Sanseoverbelastning på fotbalkamp

Bilett FKH-Sandnes

Bilett FKH-Sandnes. Kona mi ble syk og kunne ikke gå. Det blir nok lenge til en arbeidsledig mann kan bruke 650 kroner for å støtte byens fotballag.

Jeg tror ikke jeg har vært på en eliteseriekamp i fotball siden 1997, men jeg gikk sammen med datteren min i dag. Det var den første fotballkampen hennes, og det var nok ikke alt som fungerte. Det ble derfor like interessant med vanningen i pausen, maskoten som ruslet rundt på indre bane, skyer og fly som passerte over oss. Det er mye som har forandret seg siden den forrige kampen jeg gikk på. Denne sangen ble gjerne framført foran hver kamp da:

Det er litt mer profesjonelt i dag, men det er kanskje litt mye av det gode.

Jeg betalte 100 kroner for en billett forrige gang, men i dag måtte jeg ut med 500 for to voksenbilletter og 135 for en barnebillett. Dette har nok med store investeringer å gjøre. De må øke prisene på det meste. Vi hadde ikke råd til å bruke kiosken, så jeg kjøpte et par juice og en pose nøtter på en butikk. Det var ikke veldig lurt, for før vi slapp inn spurte vakten om jeg hadde noe flytende i sekken. Det var ikke lov å ta med juice inn, så de to flaskene forsvant. Jeg trodde først det var p.g.a.sikkerheten, noe liknende det de gjør på flyplasser, men de brydde seg ikke om sekken min. Jeg kunne hatt litt av vært av ulovlige ting der, men det som var viktig for FKH var altså at jeg la igjen penger i kiosken. Problemet er at det aller meste inneholder hvetemel, melk eller mais. Vi kan ikke spise det, og det er derfor ingenting for oss på en fotballstadion. Bortsett fra at vi kan kjøpe brus.

En annen utfordring var lydnivået. Mange på autismespekteret har vansker med å håndtere sanseinntrykk. Det kan gjelde ulike sanser og i ulik grad, men det er for vår del vanskelig med høye lyder. Det var derfor ikke veldig behagelig å komme inn på en tribune der de spilte veldig høy musikk. Jeg så hvordan dattera mi nesten rygget rett ut igjen fordi lyden kom som et sjokk. Siden dette var den første kampen hennes, hadde hun en del spørsmål etter hvert som kampen nærmet seg. Det var imidlertid umulig å snakke sammen p.g.a. den høye musikken. Speakeren tok etter hvert over, og han brølte mer enn han snakket.

FKH har en grafikk på billettene sine der det står at lydnivået på en motorvei er 70 desibel (DB), et godstog 80 DB, en Boeing 737 før landing 90 DB og måkeskrik 92 desibel. Dette er fordi de har valgt måker som symbol for klubben, men de glømte å ta med sanseopplevelsene før kampen. Hvis jeg kan ta med meg glutenfri/melkefri mat og hørselvern neste gang blir det nok en ok opplevelse likevel, men klubbene og fotballforbundet bør gjøre litt mer for at fotball skal være et familievennlig produkt.

Det er det ikke med så mye lyd, spesielt ikke for de på autismespekteret.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 66 andre følgere

%d bloggers like this: