NLD

Da jeg fikk diagnosen i 2010 trodde jeg at det skulle bli starten på et lettere liv, men det har egentlig ikke forandret på noe. Det er lite informasjon og forskning om NLD hos voksne, og det virker som at det er en strid mellom ulike fagmiljøer om hva det er for noe. En psykolog/psykiater kan derfor gi et annet svar enn en nevropsykolog, og noen bruker den forvirrende termen læringsprofil. Statped bidrar kanskje ikke til oppklaring når de skriver i skriftserie nr. 20 at «selv om NLD foreløpig ikke er en offisiell diagnose, kan NLD likevel betraktes som en lærevanske-kategori (eller diagnose).» Det er samtidig ikke en fullverdig diagnose, men det skal sies at det foregår et viktig arbeid ved Columbia University Medical Center (ved Prudence Fisher, Ph.D.). De koordinerer et internasjonalt samarbeid om å få diagnosen inkludert i DSM. Forskere som Jodene Fine ved Michigan State University, samt Irene Mammarella og Cesare Comoldi ved Universitetet i Padoa, Italia er også sentrale i den nyere forskningen.

Det de fleste er enige om er at at NLD og asberger har mange likhetstrekk, spesielt i forhold til sosial interaksjon. Forskningen på disse vanskene går faktisk tilbake til 1930-tallet, men vi venter fremdeles på et endelig svar. Det er mange diagnoser som overlapper hverandre, og det er sannsynligvis mange opp gjennom årene som har fått diagnoser som ADHD, Asberger syndrom og PDD-NOS, som kanskje egentlig hadde NLD (alene eller som en tilleggsvanske). Det ender kanskje med at en konkluderer at likhetene mellom noen av disse diagnosene er større og viktigere enn ulikhetene.

Når det gjelder utredning er det viktigste verktøyet en IQ-test. Det mest typiske kjennetegnet ved NLD er at verbaldelen er høy, mens utføringsdelen er betydelig lavere. Kortversjonen når det gjelder hva som skiller Asberger og NLD er at det sosiale rammer asbergere hardere enn NLDere, men det kan diskuteres om utfallet blir annerledes for de to gruppene. Det er også mange misoppfatninger når det gjelder spesial/snevre interesser, ønsket om å ha venner, og hvor snakkesalig en er. Dette blir gjerne brukt til å skille Asberger og NLD fra hverandre, men skillet er langt fra så klart som mange vil ha det til. Det kan også føre til at noen av de som faktisk har Asberger blir værende mellom diagnoser fordi de ikke oppfyller de strenge kravene litteraturen beskriver

Jeg skal ikke prøve å finne opp kruttet en gang til. Istedet for å legge ut om hva nonverbale lærevansker (NLD) er viser jeg bare til hva Statped sier om emnet. Jeg hadde også en link til NLD-foreningen her. De hadde en kortfattet tekst som var et godt sted å begynne, men det virker som at de har lagt ned sida. Jeg anbefaler foreningens Facebook side og den private gruppa NLD-foreningens hemmelige forum. Det er mye relevant informasjon der.

Det jeg vil legge til foreløpig er litt om hva som skjer med voksne. Det er ikke så mye informasjon om NLD generelt, mindre på norsk, og minst om hvordan lærevansken utarter seg hos voksne. Nonverbale lærevansker forandrer seg nemlig med alderen. Kort fortalt blir ikke lærevanskene nødvendigvis forverret, men vanskene blir tydeligere. De områdene som er en persons styrker følger en normal utvikling for alderen, mens de vanskelige områdene utvikler seg betydelig langsommere. Det gjør at spriket mellom styrker og vansker over tid blir større, og mønsteret blir tydeligere. Det blir dermed stadig vanskeligere å klare seg i arbeidslivet fordi det blir et betydelig etterslep i forhold til det som forventes. Det er et vanskelig handikapp, for «du ser jo så normal ut!» Mange av oss har et godt språk og kan fungere godt på noen områder, og kan dermed slite med at andre ikke forstår hvorfor vi kan ha behov for hjelp. Det er med andre ord bare én grunn til at ting ikke går så bra, vi er ufattelig late.

Verden går heldigvis fremover. Det er mer hjelp for de som vokser opp i dag. Jeg ga opp læreryrket i 2014 etter å ha prøvd i 14 år. Et problem med NLD er at det ikke er lett å finne en jobb der du kan konsentrere deg om å utnytte de sterke sidene dine, for mange vil ha de sidene du ikke behersker også. Det har vært mye fokus på nevrodivertsitet de siste årene. Det innebærer i korte trekk at vi er alle innenfor en naturlig variasjon. Det er mye positivt med denne bevegelsen, men det er ingen tvil om at den fungerer best for de som fungerer best. Et vitenskapelig begrep for det samme er pockets of strengths, altså at styrkene er spredt. Det kan bety at en kan se ut til å være normaltfungerende, og på noen områder er en kanskje over gjennomsnittet, mens en på andre områder er langt svakere enn de fleste. Det kan gjøre at andre misforstår oss, de trekker konklusjoner det kanskje ikke er belegg for, men vi gjør faktisk det vi kan for å fungere.

Den eneste boka som er utgitt på norsk er også bra: Nonverbale Lærevansker, Anne-Grethe Urnes og Gro Eckhoff (red.)

Her en enkel video fra den amerikanske organisasjonen National Center for Learning Disability. Den er litt gammeldags, også når det gjelder innholdet, men den gir ellers en grei innføring:

Reklame