RSS Feed

Er jeg voksen snart?

boligblokk

Dette var en oppnåelig drøm for familier med lav inntekt på 70-tallet. I dag er det utenkelig.

Baby boomers: De som ble født mellom 1946 og 1964. Dette var den rikeste og mest aktive generasjonen til da. Det er ellers mange meninger om hvordan en skal definere denne generasjonen. Det er vanskelig å bli enige om hvor omfattende f.eks. bruddet med fortidas verdier var. Dette var de som skulle forandre verden og bry seg om andre, men det glømte de da de fikk godt betalte jobber.

Generation X: De som ble født mellom begynnelsen av 1960-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Disse blir ofte beskrevet som kyniske og så misfornøyde med autoritetspersoner at de ikke lenger vil støtte dem. Business Dictionary

Millenials: Ble voksne omtrent ved tusenårsskiftet. Disse menneskene har blitt fortalt at de er spesielle og at de bør følge drømmen sin. Dette har gitt mange en selvtillit som har gått over i narsissisme. De har mer eller mindre vokst opp på sosiale medier. WhatIs

Jeg starter veldig kort med litt om de tre siste generasjonene. Babyboomerne skapte en rikdom vi ikke har sett maken til, og det sørget for at en veldig stor del av samfunnet fikk en betydelig kjøpekraft. Det kan paradoksalt nok ha ødelagt for den neste generasjonen, for hvis en ikke har den samme kjøpekraften, kommer en f.eks ikke inn på boligmarkedet. Foreldrene mine kjøpte en blokkleilighet i 1972 som sannsynligvis kostet mellom 20 000 og 25 000 kroner, og det klarte de med én ufaglært industriarbeiderlønn. Den samme leiligheten koster i dag 1,3 mill + 3000 per mnd i felleskostnader. Jeg har jobbet betydelig hardere enn det ryktet ville ha det til at vi Gen X’ere gjorde, men jeg venter likevel fremdeles på å ta del i velstandsøkningen. Det har mye med boligpolitikken å gjøre, og vi har stort sett blitt styrt at sosialister etter 2. verdenskrig.

Jeg har vært i noen situasjoner der jeg har tatt fravel med medelever/studenter. Vi har gått hver vår vei og jeg lurer av og til på hvordan det gikk med de andre.

Da jeg ble ferdig med videregående skole i 1987 visste jeg ikke hva jeg skulle foreta meg, men visste at jeg var veldig lite praktisk anlagt. Jeg kom ikke på det jeg søkte på, og gikk derfor på yrkesskole. Det gikk som det måtte. Jeg var flink til å pugge, og var derfor god i teoretiske fag, men en katastrofe i verkstedet. Den veien ble derfor grundig stengt.

Jeg startet deretter å studere teologi. Jeg ga meg etter mellomfaget, og angrer fremdeles på det. Jeg fortsatte med norsk grunnfag og deretter 3 år på lærerhøgskole. Jeg hørte litt om enkelte av de andre på lærerhøgskolen i de første årene etter endt utdanning. De fleste klarte seg bra i yrket, men det ble litt for utfordrende for meg. Det er mange i dag som peker på at det ikke er nødvendig med f.eks. en asbergerdiagnose. De mener at personer med en autismespekterforstyrrelse kan tilpasse seg livet ved å ta hensyn til at de f.eks. kommuniserer og tilegner seg informasjon annerledes. Det er for såvidt rett. Jeg kan klare meg uten diagnose, bortsett fra at ingen trenger ta å hensyn til en som ikke har en diagnose, og det er det som har skjedd.

Det er mange i dag som klager på neste generasjon, på de såkalte milennials, men vi har ingenting å klage på. Det er vi som har skapt dem. I tillegg til at vi har den ungdommen vi fortjener hjelper det kanskje ikke på motivasjonen at det blir stadig mindre behov for arbeidskraft p.g.a. automatisering. Jeg ble ofte oppgitt over elever da jeg var lærer, men det var egentlig ikke barnas feil. Jo visst var det mange late og mange som valgte lettvinte løsninger, men de var et produkt av miljøet de vokste opp i. Jeg tror vi rett og slett skaper klasseforskjeller. Det er lenge siden vi snakket om et klassesamfunn i Norge, men jeg tror dette skillet mellom mennesker kommer tilbake. Det kommer til å bli stadig større krav til effektivisering og bruk av industrielle roboter, og vi kan ikke forvente at andre næringer skal dekke de arbeidsplassene som går tapt.

Vi får kanskje derfor en klasse med mennesker som arbeider, men har lav lønn, eller går på trygd. Hvis ikke myndighetene gjør mer for at disse skal klare å skaffe seg sin egen bolig, er det ikke usannsynligvis at den neste generasjonen stort sett arver gjeld, eller i beste fall slipper å betale gjelda.

Dette er en ironisk film der en håndfull milennials ber om unnskyldning. Det er ingen tvil om at de sitter med en del av ansvaret selv, men det er ikke bare dem. Vi har den generasjonen unge vi har skapt. Jeg synes skaperen av denne filmen har et poeng.

Selv er jeg bare 3 år unna 50. Jeg er godt voksen på alle måter, men kom på en måte aldri igang.

Draumen om røter

bandak i dalen

Dette var ein av favorittplassane mine da vi bodde i Dalen i Vest-Telemark. Dalen er ein flott plass, men eigentleg ikkje for ulike vekster.

Eg kan ikkje hugse sist gong eg skreiv nynorsk, men bygutten skal prøve seg på dette sexy bygdemålet. Det blir nok meir som ein bastard med ymse former og ord som eg trur høyrer nynorsk ut. Det er ikkje lett, for det verkar som at skilnaden mellom nynorsk og bokmål forsvinn, samtidig som det er ein skilnad.

Musikk er veldig inspirerande, og eg høyrer på mykje ulik musikk som gjer sjela kvile og nye krefter. Kan hende vil nokon oppfatte det som ei motsetning, men eg har alltid vært fascinert av ei spesiell type folkemusikk. Eg høyrde på Sondre Bratland, Arve Moen Bergset og Annbjørg Lien i tenåra, sjølv om eg høyrde på rock og blues også. Eg har aldri vært opptatt av folkemusikk generelt, men eg liker altså fele og sang, og spesielt den frå Telemark.

Eg oppdaga Ingebjørg Bratland litt før jul da eg høyrde på den flotte Klokkene kallar. Eg har høyrd ein del på den fascinerande Ingen som du i det siste.

Eg veit ikkje kva låtskrivarane tenkte, men eg tolkar songen som eit ønske om så slå rot, finne plassen sin i lokalsamfunnet og åpenhet i forhold til innflyttarar. Eg er fascinert av musikken, teksten og dei fantastiske Vest-Telemark dialektene. Eg lurer likevel på om Bratland hadde fått det store gjennombrotet hvis ho ikkje hadde slanka seg. Ho var nemleg litt større tidlegare. Det er veldig lett for oss andre å seie, sjølvsagt. Ho klarte jo det dei fleste med nokre ekstra kilo håpar på. Men i ei perfekt verd hadde vi brydd oss like mykje om musikken. Vi gjer kanskje det når menn syng?

Da eg googla Ingebjørg Bratland fekk eg mange artiklar om at ho hadde blitt kåra til den mest sexy nynorskbrukaren. Det er ikkje det at eg ikkje kan gle meg på andre sine vegne, men det er også noko skuffende over at talentet hennar kanskje ikkje hadde blitt oppdaga i like stor grad. Eg tror stemmen hennar var kjend før ho starta samarbeidet med Odd Norstoga, men sannsynlegvis ikkje i like stor utstrekning, og kanskje hadde det ikkje vært nok med hjelp frå sambygdingen Odd Nordstoga. Det hadde ikkje vært første gong utsjånad var viktigare enn talent. Eg berre lurar, men ho blei heldigvis oppdaga.

Men når det gjeld denne teksta tenkjer eg ein del på den eg kunne ha vært, på det landskapet eg kunne slått rot i, og som dottera mi kunne ha vekse opp i. Eg likar dette biletet der vi er som blomar av ulike slag. Det er vemodig å tenkje på det vi flytta frå i Vest-Telemark. Det var nokon få som øydela for oss der, og vi kunne derfor ikkje bli buande. Det var likevel mangel på arbeid som tvang oss til å flytte, og sjølv om det var trist, var det det einaste vi kunne gjere. Når det gjeld arbeid reiste eg fra Telemark med dei beste minnene frå heimbygda til Bratland. Eg jobba eit halvt år på skulen i Edland, og sjølv om eg hadde dei utfordringane eg alltid har hatt, hadde eg ei god tid på Edland skule. Eg trur det hadde med at dei godtok at eg var noko spesiell sidan dei visste at det bare var for ei kort periode..

Nå bur vi i Haugesund og eg vil veldig gjerne slå rot i heimkommunen min. Vi får sjå korleis det går, men vi har ein draum om å kjøpe eit hus som dottera vår kan arve ein gong. Det er ikkje sikkert det blir realistisk i ein by, men vi får sjå kva framtida bringar. Eg håpar det er god jord å vekse i her. Hvis ikkje hastar det med å finne ei betre eng.

Beskjeden

måne og jorda

Jorda sett fra Månen. Hjemmet vårt ser ganske innbydende ut på avstand.
NASA via Wikimedoa Commons

What would happen if we got a message from Space? Scientists, with cooperation from SETI and Carl Sagan’s son, unravel the impact of this World-changing event.

Jeg har alltid vært fascinert av romvesener. Jeg vet at de lever for langt unna, hvis de eksisterer i det hele tatt, til å besøke oss, men det er en fascinerende gåte. Det er minst like fascinerende å observere UFO-fenomenet i populærkulturen, ikke minst i New Mexico der en UFO skal ha krasjlandet i 1947. Jeg antar at grunnen til at dette fenomenet ikke forsvinner er fordi vi ikke ønsker at det skal forsvinne. Vi vil at det skal være sant. Vi ønsker ikke å være alene. Det er en ubehagelig tanke. Ja, jeg vet at vi ikke er helt alene. Vi har Gud, selv om vi synes å ha betydelige kommunikasjonsproblemer. Det er kanskje like ubehagelig med en Gud som heller ikke har kommunisert med oss på 2000 år, som å tenke på at vi er alene i det ufattelig store universet.

Jeg jobbet med det neste innlegget på den engelske bloggen min mens TV stod på i bakgrunnen. Jeg hørte ikke etter, men fikk med meg at de snakket om flere meldinger som har blitt sendt mot stjernene. De mest kjente er et par plater Carl Sagan laget for Voyager-sonden (1977) og Arecebo-meldingen (1974). Innholdet var det vanlige: Informasjon om arveaterialet vårt, atomnummer hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen, en figur av et menneske, et diagram av vårt solsystem etc. For å si det kort, opplysninger om hva vi er fysisk og hva vi vet. Ingenting om hva vi egentlig gjør, den kapasiteten vi har for å ødelegge.

Jeg startet dette innlegget med den programinformasjonen Get tilbyr, i dette tilfellet var det en episode av en eller annen serie på Discovery Science. Det er sannsynligvis fullstendig bortkastet å sende disse meldingene, men jeg lurer noen ganger på hva en eventuell alien rase ville ha tenkt hvis de leste/hørte meldingene og kunne forstå dem.

Jeg husker fra barndommen min da jeg bodde i Ramsdalesblokkene i Haugesund. Det var på den tida da ET gikk på kinoen og Carl Sagan-serien Cosmos ble vist på TV. Jeg stod gjerne på en haug utenfor blokka og kikket opp på stjernene. Jeg tror jeg lengtet desperat etter et annet liv, og hadde nok et sterkt ønske om at en UFO skulle dukke opp og ta meg til en annen verden. Men det er ikke mange forunt å oppleve mirakler. Det var like greit at det ikke skjedde, for de hadde nok ikke vært noe lignende ET. Jeg er av den oppfatning at romvesener, hvis de i det hele tatt finnes, enten er i samme situasjon som oss (de kan ikke reise raskt nok til å nå andre systemer) eller at de har teknologien, men vet at det er en dårlig idé å dele den med oss.

Ramsdalsblokkene

Jeg bodde i den nærmeste blokka i store deler av barndommen. Det var en god plass å se på stjernene.

Men det slo meg, mens jeg fikk med meg avslutningen av dette programmet, at det ville vært et sjokk for de andre. Hvis de fikk meldingene, tenkte de kanskje at at disse menneskene på Jorda virket siviliserte, og noen de ønsker å møte og dele sin teknologi med. Vi viser dem at vi er intelligente, men ikke hva vi virkelig er i stand til. For å være ærlig, så hadde jeg ikke unt noen, heller ikke fiendene mine, å møte oss. Vi har som mennesker egentlig en historie som stort sett består av store teknologiske framskritt, økonomisk vekst, befolkningsvekst og grov utnyttelse av andre folkeslag, men før eller seinere faller denne sivilisasjonen sammen. Det som er spesielt denne gangen er at vi sannsynligvis har mistet evnen til å klare oss uten teknologi.

Det får meg til å tenke på ei novelle de fleste leste på skolen for en del år siden. Den het Matt 18:20, og handlet om en svart Jesus som gikk inn i en norsk kirke under gudstjenesten på søndag. Han hadde alle bevisene i form av atferd og sårene fra korsfestelsen. Scenen som fulgte kunne ha vært fra de amerikanske sørstatene, bortsett fra at de bare kastet ham ut. De lynsjet/hengte han ikke, men det var ellers kraftige, verbale overgrep.

Jesus vet hva som venter ham, og vi vet at Jesus vil komme tilbake til en verden der det onde hersker, men jeg er ikke alltid sikker på at kristne er en del av løsningen. Vi bør være det, men det er ganske mange drittsekker blant oss. Media meldte for kort tid siden om en pastor som var tiltalt for bedrageri, underslag og sexkjøp. Kirken er et godt sted å skjule seg eller utnytte andre mennesker. Jeg er skeptisk til de fleste store kristne organisasjoner også, ikke minst Den katolske kirke.

Det tragiske er at mange mennesker tenker kortsiktig. De er egentlig komplette idioter. De vurderer ikke teologien, men menneskers praktisering av den, og de ser dette som en god grunn til å forlate kristendommen. De vender ryggen til religion fordi Gud har noen råtne ambassadører. Det synes å være lettere enn å tenke. Det er det mange ateister gjør, eller ikke gjør. Tenker, mener jeg.

Gud sendte på en måte et budskap om håp til en håpløs verden, en beskjed til de som er villige til å lytte og godta den løsningen han tilbøy gjennom Jesus, men virkeligheten er svært forskjellig. Fikk vi beskjeden og forstod vi den? De færreste av oss lever på en måte som gjør Jesus virkelig for andre. Det er kristnes oppgave å være ambassadører, og tydeliggjøre det livet Jesus skisserte. Jeg vet ikke hvor mange av oss som kan si at vi virkelig tror vi lykkes i den oppgaven. Jeg tror det er det som menes i Romerne 12: 1. Det er ikke snakk om et liv i forsakelse, men et rikere liv. Det er vel det som er håpet og målet mitt, men jeg er nok mer preget av tvil enn tro foreløpig.

Jeg får si som den gamle fotballtreneren min sa: Ikke gjør som jeg gjør; gjør som jeg sier. Jeg føler meg enkelte ganger, også i dag, som den guttungen som stod på en haug i Ramsdalen og drømte om noe magisk, men det er dessverre ikke virkeligheten. Kristendommen har derfor mer å gjøre med håp enn tro og visshet for min del, foreløpig.

Den europeiske juntaen

Ordet junta betyr sammenslutning eller gruppering og viser til flere ting, bl.a. en politisk klikk/sammensvergelse og det dreier seg ofte om offiserer som gjør statskupp. Bokmålsordboka

Det er enkelte ord som gjerne går igjen hvis en hører på økonominyheter. Det er f.eks. veldig beleilig å buke ord som konkurransevridende og sosial dumping som en hersketeknikk. Selv om en vet at det ikke stemmer, har en sørget for at den en vil angripe har hendene fulle med å forsvare seg mot anklagene.

Det er derfor ord en bør være forsiktig med å bruke, men det er noen ganger dekning for det. Dette er nok et vokabular som hører hjemme i storpolitikk og finans, men noen ganger lurer jeg på om dette er relevant i de minste bedriftene også. Jeg har vært i attføring et par ganger i Dalen, Telemark og i Haugesund. Begge bedriftene solgte varer og tjenester i konkurranse med andre bedrifter, og de hadde naturligvis en fordel etter som mange av de som jobber der ikke er ansatte, men får ytelser gjennom NAV.

Ved Kvito i Telemark dreide det seg bl.a. om vedproduksjon, vaskeri, bakeri, og i Haugesund har de bl.a. barnehage. Disse bedriftene har den fordelen at de driver med opplæring og bidrar til at flere kan holde seg i aktivt arbeid, men de konkurrerer likevel med eksterne bedrifter. Det har f.eks. alltid vært skepsis mot private barnehager, og under Stoltenberg-regjeringen var vel SV ganske krass mot barnehager som tjente penger på driften. Her er det kanskje ikke snakk om å betale utbytte til aksjonærene, som er kommunene, men det dreier seg likevel om å konkurrere med private bedrifter om kundene. I et lite, lokalt marked kan det kanskje være en faktor.

NRK er kanskje det mest ekstreme eksempelet vi har i Norge. Jeg tviler ikke på at NRK bidrar til mangfoldet, men de har en enorm fordel. Det er ingen andre som har en garanti fra staten og store inntekter som kundene blir tvuget til å betale, enten de ser på eller ikke. Det er lenge siden det ble slutt på å snike seg til å se NRK med ei vanlig antenne. En må ha et abonnement i Riks-TV, Get, Canal Digital eller noe internettbasert. Det burde derfor være teknisk mulig med en avtale der disse selskapene krevde inn betaling for NRK, og kun for de som hadde disse kanalene. Det er flere år siden jeg så på NRK-TV eller hørte på NRK-radio, men jeg må likevel være med å finansiere den dritten de spytter ut.

Denne oversikten fra Universitetet i Bergen viser at «andre inntekter» er på vei nedover i NRK. De hadde driftsinntekter på 5,3 milliarder kroner i 2013, mens TV2 måtte nøye seg med 3,2 milliarder. Som en kommersiell kanal er TV2 også avhengig av ikke å tape penger. Denne oversikten viser at NRK bare har gått med overskudd i fire år mellom 1997 og 2013. Det ga et samlet underskudd på litt over en milliard kroner.

Det kunne kanskje forsvares hvis NRK fremdeles var en allmennkringkaster, men de er like kommersielle som TV2. Det er drama, såpeopera, reality, idrett osv. De fikk for noen år siden mer konkurranse fra Tv2 på debattprogrammer, men det er blant genrene det er vanskelig å satse stort på hvis en er avhengig av å tjene penger.

Dette er egentlig et europeisk problem, for alle statskanelene nyter godt av samarbeidet i EBU. Det gjør at NRK kan sende f.eks. Nyttårskonserten, Nyttårshopprennet og Eurovision Song Contest. Det er rart at dette er mulig når vi vet at EU og norske myndigheter er veldig nøye med at ingen skal ha fordeler i næringslivet. Ingen andre enn statsbedriftene. Det er juntaen som terroriserer samfunnet.

no drama skilt

Det er ikke det at jeg savner fjernsynsteateret med billige finske og italienske produksjoner, men jeg skulle ønske at de 5 milliardene vi bruker på NRK hvert år produserte noe annet enn reality og sport.
Zakeena via Wikimedoa Commons

Det hadde kanskje vært lettere å godta dette hvis NRK faktisk laget god drama av den norske litteraturskatten e.l. Men de gjør bare det hvis det er kommersielt interessant. Derfor har NRK produsert en god del krim og reality-serier. Vi fikk riktignok noe annet i år gjennom den mytepregede beretningen Kampen om Tungtvannet. Det er ikke mye Henrik Ibsen, Jonas Lie, Cora Sandel etc. NRK kunne ha brukt norsk voksen og barnelitteratur til å lage god historisk drama, som de gjør i Storbritannia. Jeg vil tro at land som Frankrike og Tyskland også lager god drama, men det er ikke det NRK viser oss. De oppfører seg som om de er avhengig av en kommersiell drift. Jeg synes ikke det er rett at absolutt alle skal betale for at NRK skal lage kommersielt TV og dermed forverre betingelsene de andre har til å lage kvalitet.

Takler du sannheten?

Han sa til dem: «Dere er mine disipler hvis dere lever slik jeg ber dere om, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri.»  Johannes 8, 32

Kunnskap er makt  Sir Frances Bacon

Jeg starter med to sitater som jeg vil tro de aller fleste har hørt om. Vi har vel sågar blitt flasket opp på dette i så stor grad at vi kan føre de to sitatene opp på lista over samfunnets aksiom. Det er altså snakk om grunnsetninger som aksepteres uten bevis.

Begrepet ble opprinnelig brukt i matematikk om påstander som var så umiddelbart åpenlyse at det var overflødig å bevise dem. I dag blir det vel også regnet som et aksiom hvis påstanden er allment akseptert, men det blir vel ikke helt det samme. Det er f.eks. mange som mener at en vaksine er idiotsikker. Det er en påstand mange ikke stiller spørsmål ved, men stemmer det? Det har f.eks. blitt gjort mange studier som viser at mennesker med meslingvaksine kan både bli smittet og smitte andre. Likevel ser mange på det som et aksiom at vaksiner tilbyr en garanti.

Det er også mange som stoler på myndighetene når de sier at det ikke er noen sammenheng mellom vaksiner og autisme, men det var en skandale i fjor der CDC (det amerikanske Folkehelseinstituttet) ble avslørt og måtte innrømme at de hadde utelatt data fra studier som viste at det var en økt risiko. En artikkel i Daily Mail avslørte også at britiske myndigheter hadde brukt flere millioner doser av en influensavaksine som inneholdt et kvikksølv-basert konserveringsmiddel som blir faset ut i Europa og USA, nettopp fordi en fryktet autisme og hjerneskade. Dette viser at en kan ikke alltid stole på det mange oppfatter som et aksiom.

Men likevel vil nok mange si at det er mye sannhet i de to innledende sitatene. Spørsmålet er om vi våger, for sannheten kan være skummel. Det er lettere å la noen berolige oss med halvsannheter enn å tenke over hva sannheten egentlig innebærer. Jeg liker å lese/lytte til mennesker som lever av å fortelle om ting som fascinerer oss, men som vi likevel egentlig ikke liker å høre. Jeg har skrevet om Richard Dolan, bl.a. i Hva skjedde med deg, Richard Dolan, der jeg ser med litt humoristiske øyne på denne forfatteren.

Richard Dolan er opptatt av å informere mennesker. Han er en forsker innen UFO-fenomenet, men er også opptatt av den eliten som styrer oss, dystopi og fri energi, kort fortalt et uavhengig liv. Han snakker faktisk om det de fleste av oss ønsker oss, men det er ikke mange, hvis noen, utenfor UFO-miljøet som kjøper bøkene hans. Det er kanskje fordi konsekvensen av det han sier er for skremmende å tenke på. Hvis jeg har oppfattet Richard Dolan rett, er han nemlig åpen for andre muligheter enn at aliens er fra verdensrommet. Han er mest kjent for en spekulativ teori han kalte breakaway civilization. Han mener vi har beveget oss mot en global sivilisasjon i løpet av de siste 500 årene. Mer og mer knyttes sammen, økonomisk og kulturelt. Det er fremdeles store forskjeller på oss mennesker, men disse forskjellene blir mindre på de store områdene. Dolan stiller derfor spørsmål ved hvor mange sivilisasjoner vi har. Vi har kanskje bare én.

Han spekulerer også på om det er andre muligheter. Kan det være en klandestin sivilisasjon i tillegg? En som er atskilt fra «mainstream sivilisasjonen»? Han mener UFO-fenomenet viser at en slik sivilsasjon er en mulighet, for mange i UFO-miljøet mener at noe samhandlet med vår verden i Roswell i 1947. Dette noe trenger ikke være fra verdensrommet. Andre muligheter kan være reisende fra en annen tid, en annen dimensjon eller et parallelt univers. Dette ble sett på som så viktig i 1947 at det måtte håndteres med et ekstremt hemmelighold, og at amerikanske myndigheter har hatt kontakt med «noen» siden den tid. Jeg er vel ikke helt overbevist om dette selv, men det er en tanke jeg er villig til å underholde.

Du kan ikke gjøre dette hvis Kongressen vet om det, for da får omverdenen vite om det og da må en dele teknologien. Derfor fikk USA black budgets i følge Dolan, og en sivilisasjon som utviklet seg annerledes. Denne sivilisasjonen kan kanskje bygge sine egne UFO’er og reise uanstrengt ut i verdensrommet. Denne verden kan kort fortalt gjøre ting som er helt uaktuelt for oss andre. Richard Dolan er forsiktig med å si at denne sivilisasjonen finnes. Han gjør det klart at han ikke vet, men at han tror at den finnes. Han sier at han ikke vet om han har snakket med medlemmer av denne sivilisasjonen, men at han tror han har det. Det er forskjellen på han og mange andre innen UFO-miljøet. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, men det er en fascinerende tanke som kunne forklart en god del. Den er også skremmende, for det betyr kanskje at vi ikke er en del av fremtidsplanene.

Det virker likevel veldig usannsynlig, for hvis denne sivilisasjonen er så mye mer avansert, hvorfor bruker de ikke teknologien? Men en kan aldri vite. Det er sannsynligvis veldig lite vi egentlig vet om det som foregår, og det amerikanske forsvaret har nok langt flere leketøy enn de har vist fram.

L.A. Marzulli er bare en av mange kristne forfattere og foredragsholdere som presenterer et evangelisk syn på dette. Han snakker mye om kjemper, de som blir beskrevet i Bibelen (David kjempet mot en av dem), samt at han advarer mot en teori som får stadig mer støtte, den såkalte ancient aliens theory. Den hevder at aliens kom hit tidlig i menneskets historie og hjalp oss gjennom genetisk manipulering. De skal også ha skapt religionene og de store ingeniørbragdene våre, som pyramidene. Hvis en søker etter dette å nettet finner en stort sett debunkere, men det er likevel en tanke som blir gjort populær gjennom filmer som Prometheus og Jupiter Ascending. Hvis mange nok etter hvert tror på dette, blir det da et aksiom?

Marzulli snakker også mye om tegn han mener viser at de bibelske profetiene er i ferd med å oppfylles. Det er mange kristne, også blant de som tror på profetiene, som ikke er enige med han om at endetiden har startet. Det har kanskje med det samme å gjøre, en frykt som får oss til å fornekte det vi i utgangspunktet tror på. Marzulli snakker bl.a. om ebola, tsunami, jordskjelv, krig og rykter om krig som Matteusevangeliet 24:6-7 forteller om:

Når dere hører at det bryter ut krig, så er ikke det noe tegn på mitt komme. Slikt må skje, men enden kommer ikke ennå. Nasjonene og rikene på jorden skal reise seg mot hverandre, og det vil bli hungersnød og jordskjelv mange steder.

Det er kanskje noe av det samme vi ser i den sekulœre verden når det fremdeles er mange mennesker som sier at det ikke finnes beviser for at menneskene har forandret klimaet. De aller fleste tror at vaksiner er sikre, men forskning viser at det ikke er helt sant. De aller fleste tror på evolusjonsteorien, men den er jammen ikke lett å bevise. Vi har blitt fortalt at genmodifiserte frø er mye bedre enn naturlige, men forsøk viser faktisk dårlige resultater. Dette er bare noen saker som viser at sannheten ikke er så enkel. Det er ikke sikkert det er en direkte konspirasjon, men faktum er at dette vanligvis ikke kommer fram i mainstream media.

Det er imidlertid mulig å finne mennesker som forteller noe annet enn det vi får gjennom nyhetene. Tør vi lytte og reflektere over det disse menneskene sier? Tør vi tro?

Bibelsitatene her hentet fra Biblegateway.com (En levende bok)

Filmer som påvirket

The trouble with L.A. is everybody’s trying to act so super cool all the time and into their own space, like they’d be ruined if they had to feel anything. Nobody wants to feel the pain in things anymore. Jeanie i Foxes.

Jeg tenker en del tilbake på oppveksten og filmer jeg så da, og lurer på hvordan det er for de som vokser opp i dag. Det virker ikke som det er like mye hjelp fra filmene, noen de kan identifisere seg med. Men det er vel desto mer flukt for å glømme sitt eget, kjedelige liv.

Det ser ut til at ungdommene har hatt en uuttømmelig apetitt på vampyr og dystopiske filmer de siste årene. Hvis du søker etter tenåringsfilmer på nettet finner du lister som inneholder noen relativt nye filmer, som Margaret (2011) og Elephant (2003), men ellers er det mange av de filmene jeg så på 80 og 90-tallet. Det er kanskje litt flere å velge mellom hvis en søker etter «coming of age-filmer», men det virker som det er litt tynt i rekkene der også. Det er god underholdning, men jeg vet ikke om det er filmer som oppmuntrer til ettertanke og som gjerne følger dem gjennom livet. Nå skal det sies at jeg ikke har fulgt veldig nøye med på filmer de siste årene, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at mange av filmene er ren underholdning (romantiske komedier, skrekkfilmer og filmer som er er ment like mye for etablerte voksne som tenåringer).

Det er ikke noe bedre på TV. Når det gjelder f.eks. Disney og Nickelodeon ser det ut til å være gode serier for de minste barna. Da dattera mi var i den rette alderen for Disney Jr. likte hun serier som Jungle Junction, Handy Manny, Little Einsteins, Stanley, JoJo’s Circus og Nick Jr. hadde bl.a. Dora the Explorer. Dette var serier med et positivt budskap, men det virker som kvaliteten går drastisk ned når barna vokser og går over til Disney og Nickelodeon for de større barna. Da holder kanalene seg til en kjedelig sitcom-formel der det ofte er kulere å være dum og frekk enn smart og høflig.

Jeg håper jeg tar feil. Jeg håper mange kan se tilbake på ungdommen sin om 20 år og si at filmene og TV-seriene hadde samme betydning for dem som de hadde for meg. Det var veldig mye dårlig på 80-tallet også, så det er mulig det er kvalitet mellom all dritten i dag også, hvis en bare velger rett, men jeg er altså usikker.

Jeg synes ikke det var lett å vokse opp på 70 og 80-tallet, og det har neppe blitt bedre. Det var vanskelig for alle, og vanskene mine hadde en del å gjøre med at jeg var en introvert, samt at jeg hadde det ekspertene kaller svikt i livsfunksjoner (nonverbale lærevansker), lærevansker generelt og sosiale vansker. Det var for tidlig til å få noen diagnose, men jeg ble nok sett på som annerledes. Jeg var annerledes. Jeg ønsket nok en gang i tiden å delta mer, men hadde ikke ferdigheter eller interesser som gjorde det mulig. Jeg var nok som en brikke som ble liggende igjen på bordet, og deretter ryddet vekk i feil puslesspilleske. Det ble derfor ikke plass til meg i bildet, det var feil bilde.

Det var en del press hjemmefra i forhold til å bli mer som andre. De trodde det var noe jeg bare kunne bestemme meg for. Jeg måtte gjennom en ganske brutal prosess for å bli voksen. Jeg har nok funnet ut en del ting i dag. Jeg har alltid vært en som trives best i sitt eget bilde. Jeg liker å lage mitt eget puslespill, og ikke prøve å tilpasse meg de andre brikkene. Men veien fram var og er fortsatt utfordrende i en verden som egentlig ikke tillater individualisme og annerledestenkende.

Det var derfor jeg ble veldig begeistret for filmer med figurer jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg følte at jeg hadde noe til felles med ungdommene i noen av filmene, selv om disse fiktive folkene bodde i amerikanske storbyer, og hadde en veldig annerledes oppvekst. Det var mye jeg kunne overføre til min egen situasjon. Jeg trodde det var sånn for alle, men det er mulig denne identifiseringen var spesielt sterk i mitt tilfelle etter som jeg hadde vansker med å kommunisere med mennesker i mitt eget miljø. Dette er noen av filmene jeg husker.

Foxes (1980)

Sitatet øverst sier en del om det som er feil i disse familiene. De voksne vil ikke føle, mens barna føler veldig mye. Noen av dem prøver å undertrykke følelsene og tankene, som Annie i Foxes, men det fungerer sjelden. Filmen handler om en gruppe tenåringsjenter som bor i San Fransisco Valley på slutten av 1970-tallet. Jentene har de vanlige tenåringsutfordringene. Det er mest relevant for jenter, men noe er generelt.

Deirdre (spilt av Kandice Stroh) hadde et aktivt seksualliv, men store problemer med relasjoner. Madge (Marilyn Kagan) er ulykkelig over å være overvektig, jomfru og at foreldrene hennes er overbeskyttende. Annie (Cherrie Curry) er i konstant trøbbel fordi hun har stukket av hjemmefra. Faren er veldig kontrollerende, voldelig og er i tillegg politimann. Hun prøver å gjøre livet mer levelig gjennom misbruk av alkohol og stoff. Jeanie prøver å ta seg av veninnene sine, men har noen utfordringer selv. Foreldrene henne er skilt, og Jeanie har et anstrengt forhold til mora, mens hun lengter etter en nærere relasjon til faren. Han er turnémanager for et rockeband, og er lite tilgjengelig på alle måter.

Det store temaet i filmen er fremmedgjøring. Det er stor avstand mellom foreldre og barn, og det er også snakk om normoppløsning og en oppfattelse av verden som meningsløs. Jeg tror i alle fall barna i filmen ser det sånn. Foreldrene gikk nok litt mye inn for discokulturen på 1970-tallet med sin seksuelle promiskuitet og stoffmisbruk. Det var ikke mange voksne som virkelig var til stede. De hadde ikke tid til barna, og det gjør på en måte filmen aktuell i dag også.

Det er i dag andre ting som har tatt over, f.eks. sosiale medier. Jeg leser til stadighet avisoverskrifter om foreldre som glemmer at de har barn fordi de enten er på sosiale medier, playstation e.l. Det er som vi anstrenger oss for ikke å føle noe. Det er et av de store ondene i et moderne samfunn; at det kan være for lite kommunikasjon, rutiner og samhandling mellom foreldre og barn. Mot slutten av filmen blir Madge gift, Annie dør i ei trafikkulykke og Jeanie reiser hjemmefra for å begynne på universitetet.

Her er et klipp fra filmen med sitatet jeg innledet med:

Foxes minner meg litt om Outsiders, som kom ut 3 år seinere, men handlingen var lagt til Tulsa, Oklahoma på 1960-tallet. Det dreier seg om den klassiske konflikten mellom arbeiderklasse og overklasse, eller greasers og socs, som ungdommene i filmen kalte hverandre. Alle skuespillerne i denne klassikeren ble store ungdomsikoner:  Thomas Howell, Matt Dillon, Ralph Macchio, Rob Lowe, Emilio Estevez, Tom Cruise og Diane Lane.

Filmen ble ikke en kjempesuksess og fikk heller ikke spesielt god omtale i media, men jeg synes den var viktig. Jeg bodde forøvrig i blokk til jeg var 12-13 år.  Det var ikke på samme nivået selvsagt, men det var en lignende kamp mellom oss blokkunger og de som vokste opp i eneboliger i området rundt.

Fame
Jeg var en stor fan av denne filmen, og kritikerne likte den faktisk også. Den handlet om ungdommer som gikk på High School of Performing Arts i New York. Det er et tøft yrke de prøver å utdanne seg til. Noen prøver å nå målet raskere gjennom snarveier, men de får noen brutale lærepenger om at den veien er risikabel. Det viser at selv nesten voksne trenger veiledning.

Som i de andre filmene har mange et vanskelig forhold til foreldrene, enten fordi foreldrene er overbeskyttende eller fordi de gir blaffen i barna sine. Jeg likte best Bruno (spilt av Lee Curreri). Jeg identifiserte meg med Bruno, en introvert som elsket å komponere musikk, men som ikke var veldig opptatt av å sosialisere. Han var fornøyd med å være den han var. Jeg kunne alle sangene fra filmen og den seinere TV-serien utenat, og fantaserte om at jeg var Bruno.

Jeg var også begeistret for Irene Cara. Hun hadde en mye bedre stemme, men jeg bestemte meg for å vise et Bruno-øyeblikk fra den populære TV-serien som kom etter filmen. Bruno hadde en far som brydde seg, men det var ikke lett å kommunisere med sønnen. Jeg kjenner meg godt igjen i dette:

Det var mange hjernedøde filmer på 80-tallet, men det var en del bra også. I tillegg til de nevnte var det nok Pretty in Pink, The Breakfast Club og Dagen er din som gjorde sterkest inntrykk på meg. Jeg lurer på om dagens ungdom har sånne fiktive figurer som kan hjelpe dem. Jeg fortapte meg på en måte i filmer, musikk og bøker. Det var vel det som gjorde at jeg kom meg gjennom tenårene. Det var både underholdning, flukt og en mulig løsning. Mange av ungdomene fra disse filmene måtte ordne opp i ting selv, for de fikk ikke hjelp fra voksne. Det er det jeg har prøvd i alle fall. Jeg hadde egentlig ikke noe til felles med ungdommer i San Fransisco Valley, Tulsa eller New York City, men disse filmopplevelsene gjorde likevel livet litt lettere.

Bare for å nevne det. Det er mange som har gledet seg til Fifty shades of grey, og filmen hadde premiere i Haugesund i kveld. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg forstod av en filmanmeldelse jeg leste i dag at det dreier seg om en mann som ikke vil ha noe annet enn et forretningsmessig, seksuelt forhold. Når den kvinnelige hovedersonen forelsker seg i denne mannen som hun intervjuer for universitetetsavisa, forlanger han at hun skriver under på en kontrakt der han definerer hvilke seksuelle handlinger hun må utføre.

Dette er altså den kinopremieren kvinner har gledet seg mest til på mange år, hvis vi skal tro mediaomtalen, og det virker som de beundrer denne kvinnen. Jeg vet ikke hva som er mest urovekkende, at unge kvinner liker tanken på et slags slaveri, eller at eldre kvinner godtar det som minner mer om overgrep enn frivillig sex. Jeg kan vel trygt slå fast at jeg ikke forstår fascinasjonen, og ser ikke at dette hjelper jenter og unge kvinner heller. Da tror jeg Foxes var bedre.

Det er bare 3 år til dattera mi blir tenåring. Jeg håper ikke det kommer nye rollemodeller som Kardshian, Lindsey Lohan, Miley Cyrus, reality shows om tenåringsmødre etc. til den tid. Jeg vet dessverre at dette kommer, sannsynligvis mye verre.  Alt annet hadde vært en himmeltilværelse, og det ligger lenger fram. Jeg har lagt merke til at når ulike nettsteder lager lister over gode rollemodeller for jenter, trekker de ofte fram tegnefilmfigurer. Det kan da ikke stå så dårlig til? Jeg forstår at jeg må følge litt med og prøve å påvirke litt.

For det det er noen gode fiktive forbilder, og jeg håper Hermione Granger fra Harry Potter blir den neste helten til dattera mi. Hun blir snart gammel nok til å se filmene. I mellommtida nyter jeg siste rest av den korte tida da jeg er helten hennes.

Naturloven

Nowadays when we talk of the laws of nature we usually mean things like gravidtation or heredity or the laws of chemistry, but when the older thinkers called the law of right and wrong the law of nature, they really meant the law of human nature. The idea was that just as all bodies are governed by the law of gravitation and organisms by biological laws, so the creature called man also had his law, with this great difference, that a body could not choose whether it obeyed the law of gravitation or not, but a man could choose either to obeye the law of human nature, or to disobeye it.

… He cannot disobeye those laws which he shares with other things, but the law which is peculiar to his human nature, the law he does not share with animals or vegetables or inorganic things, is the one he can disobeye if he chooses. This law was called the law of nature because people thought that everyone knew it by nature and did not need to be taught it. C.S. Lewis i Mere Christianity

Hvis jeg har forstått C.S. Lewis rett, så mener han at alle har «the law of nature», men at ingen holder denne loven. Jeg tror han er inne på noe der. Vi forventer en viss atferd av andre, og blir irritert hvis de svikter oss, men vi er ikke bedre selv. Dette argumentet kan brukes på det meste. Jeg tror ikke at slaveeierne i USA f.eks. (1619-1865) kunne hevde at de ikke visste hva de gjorde. Jeg tror heller ikke tyskerne kunne si det samme i 1945, eller de europeiske landene som har begått store overgrep i kolonier i Amerika, Afrika og Asia. De som har støttet 100 år med kommunisme i Russland kan heller ikke erklære seg uskyldige. Alle var vel vitende om at de brøyt menneskets naturlov. Alle vet hva som er rett, men vi velger å bryte denne loven.

judas kysser jesus

«The Judas Kiss», (Mark 14:45) av Gustave Doré (1866). Judas kysser Jesus for å identifisere han for soldatene som arresterer Jesus.
Wikimedia Commons

Jeg kom til å tenke på dette etter noen kommentarer som krysset Atlateren mellom meg og bloggeren Heather, kjent som Where Grace Abounds Jeg spurte henne om Judas fra Bibelen, og hun spurte bl.a. om Jean Calvins filosofi (predesitinasjon) hadde hatt noen innflytelse i Norge. Her er hele spørsmålet hennes:

Judas is an enigma, isn’t he?

Perhaps it is possible that he was both selected by God and that he chose the role he played.

I’m not sure why a betrayal was incorporated into the plan, but it was prophesied in Psalm 41:9 and Jesus referenced it in John 13:18. So, in a sense, it was necessary for someone to fill the part in order to fulfill everything God predicted would happen.

But I don’t believe that Judas was forced to do anything against his own will. It appears that his love of money was stronger than any affection he may have had for Jesus.

Do Norwegian believers struggle to reconcile the concepts of God’s sovereignty and man’s responsibility?

Det var ikke så lett å komme med et kjapt svar, men jeg har brukt denne dagen til å fundere over emnet. Vi har fri vilje. Det er det som skiller oss fra andre dyr, vi kan velge en moralsk eller anstendig oppførsel. Det var kanskje Guds ønske at Judas skulle spille en rolle i henrettelsen av Jesus men vi er ikke zombier. Hvis Gud, mot formodning, hadde satt en ondskapsfull plan ut i livet, der Judas skulle forråde Jesus og deretter bli overlatt til seg selv, hadde Judas likevel et valg.

Loven om rett og galt er ikke en vi tenker så mye på, og vi er heller ikke villige til å innrømme at vi konstant bryter denne loven. Det sier kanskje noe om at vi tross alt føler oss forpliktet til å følge den. Vi bare velger ikke å gjøre det. Det er den frie viljen som kommer til uttrykk, men hvis du bruker denne frie viljen din til å bli en kristen, mener jeg faktisk at du har noen forpliktelser. Moralloven er kanskje ikke like sterk som de fysiske naturlovene, men jeg tror den likevel forplikter. Dette synet har vært i kraftig tilbakegang de siste årene. Dette er den store kampen vi må kjempe mot oss selv.

Noe av det som er galt i verden i dag er fordommer mot de kristne. Det er ikke noe nytt at det er mange sekulære mennesker i Norge. Det var ingenting som formelt sett forandret seg da myndighetene avskaffet statskirken for noen år siden. Det vi har nå er forøvrig verre. Staten finansierer det den kaller folkekirka, og prestene er fremdeles statsansatte, men det er mye som tyder på at folket forventer å bestemme hva som skal være offisiell tro.

Når det gjelder samfunnet har vi har en elitetenkning. Noen snakker om konspirasjoner, og det er det kanskje, men i et mer nøkternt språk kan vi si at vi blir styrt av en økonomisk, politisk og religiøs elite. Disse relativt få inividene kjenner ikke til våre utfordringer og bryr seg sannsynligvis ikke heller. De lever så fjernt fra oss andre at de ikke har muligheter til å forstå.

Det er lett å si at det var bedre før. Det er naturligvis mye som er bedre i dag, stort sett hvis vi tenker materialistisk. Vi har flere ting som gjør livene våre lettere, underholdningen har bedre kvalitet og vi har mer mat, men jeg tror likevel vi har mistet noe på veien. Jeg er det siste av tre barn mamma fikk på 1960-tallet (1963, 1965 og 1968). Vi var fattige, men jeg tror ikke jeg overromantiserer hvis jeg sier at det var mer solidaritet før, at jeg var mer solidarisk. Jeg har nok aldri vært flink til å vise det, og viser det om mulig i mindre grad enn noensinne. Jeg føler meg nok som en ganske egoistisk kristen. Vi er fremdeles fattige, og det er faktisk ikke lettere å være fattig i dag enn det var da jeg vokste opp på 70-tallet. Det er kanskje farligere enn noensinne faktisk. Det er likevel litt vemodig å tenke tilbake på en barndom som kunne vært mye bedre, men som kanskje var å foretrekke framfor det vi har i dag.

Vi er neppe som samfunnsmedlemmer forutbestemt til å være siviliserte mennesker. Det er ikke noe i DNA’et vårt som gjør oss til gode samfunnsborgere. Den vestlige sivilisasjonen vi har utviklet må læres for hver ny generasjon, og hvis overføringen av informasjon og kunnskap blir brutt i kun én generasjon, blir vi villmenn igjen. Jeg mener å ha lest et sted at det er en teori, at vi er én generasjon fra å være villmenn. Det som er litt snodig i dag er at mange har vendt ryggen til kristendomen, og det er ingen som har fått med seg at det var kristendommen som bygde opp mange av de verdiene vi har levd etter.

Vi som er kristne lever godt med at noen er sekulære, men nå ser vi at det er mer konflikt. De sekulære vil skille seg fra de kristne. De vil ikke leve i det samme samfunnet, og de bruker ofte bøllemetoder. Det er mange som mener at prester som ikke vil vie homofile skal få sparken, noen mener at leger som ikke vil henvise kvinner til abort ikke kan beholde jobben, en nyhetsanker på NRK ble kraftig kritisert fordi hun hadde på seg et smykke i form av et kors, noen steder blir kors fjernet fra gravkapell fordi kirkegården skal bli tilgjengelig for ateister også, ateister blir så sinte at de nærmest fråder om munnen når de snakker med kristne. De vil ikke bare velge vekk kristendommen, men de vil gjøre det mens de angriper de av oss som velger noe annet.

Kristendommen forsvinner. Moralen forsvinner. Vi blir villmenn igjen. Det er faktisk en fare for regresjon. Det er derfor det er viktig for foreldre å lære, ikke bare for å lære seg et yrke og de ferdighetene en trenger selv, men for å overføre noe til den neste generasjonen. Det rare er at når ateistene angriper kristendommen viser de gjerne til hva kirken har gjort, og det er ingen tvil om at den har gjort mange feil. Det er nettopp det jeg mener med moralsk lov. Kristne som ikke følger Guds lov, kan egentlig ikke representere Gud. Hvis ateistene skal behandle seg selv likt, kan de ikke utelate Josef Stalin og Mao Zedung når de skal oppsummere hva ateismen kan tilby. I begge tilfellene bruker menneskene den frie viljen til å bryte den moralloven C.S. Lewis kaller the law of nature.

Vaksiner, tillit og personlige valg

Jeg skrev et innlegg om vaksine tidligere denne uka. Vaksineløgnen bestod for det meste av linker til artikler som jeg mener balanserer det populære og ukritiske synet om at vaksiner er ufeilbarlige. Sannheten er at hverken leger eller oss andre vet om medisiner generelt er trygge (fordi forskning som viser det motsatte ikke blir offentliggjort). Det er ting som tyder på at vi kan si det samme om vaksiner.

En annen ting er at vaksiner ikke gir deg en 100 % beskyttelse. Jeg viste i det nevnte innlegget til at noen som har vaksinen likevel blir smittet, og noen blir sågar smittet av vaksinen. Det er mange debunkere som hevder hardnakket at det ikke er noen beviser for en sammenheng mellom autisme og vaksiner. Det er Center for Disease Control (CDC) eller det amerikanske folkehelseinstituttet som er ansvarlige myndigheter for dette i USA. De har også stor innflytelse i andre land, og norske myndigheter følger gjerne med på hva CDC sier og gjør.

CDCs oppgave er å overse forskning og deretter gi sine råd til Food and Drug Administration (FDA), som deretter beslutter om de skal godkjenne en medisin/vaksine. Hvis CDC anbefaler FDA å trekke noe fra markedet, er det altså en slags innrømmelse av at det opprinnelige rådet var feil, eller at en ikke hadde nok informasjon. Dette skjedde bl.a. med den første vaksinen mot omgangssyke (rotavirus) i USA, etter at de oppdaget at vaksinen økte faren for såkalt tarminvaginasjon. Tidsskrift for den norske legeforening har en artikkel om det.

Det hadde vært greit hvis de drev med god forskning, men de begynner å få et frynsete rykte. CDC har lagt ut informasjon om vaksinesikkerhet i forhold til meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen). Der sier de også litt om hvordan de overvåker denne sikkerheten. De prøver dessuten å berolige foreldre om faren for autisme på denne sida. Det ble imidlertid sådd tvil om hvor uavhengige CDC er i fjor.

Da publiserte BioMed Research International det som virker å være legitim forskning. Denne artikkelen analyserer de 6 studiene CDC gjerne viser til når de avviser koblingen mellom thimerosal og autisme. De viser også til 165 studier som mener at thimerosal (kvikksølv-basert) kan være skadelig, og 16 av disse rapporterte om dødsfall, forgiftning, allergiske reaksjoner, auto-immune reaksjoner, forsinket utvikling, nevrologiske lidelser som tics, språkforsinkelse, ADHD og autisme.

Nå vil noen kanskje si at dette ikke er noe problem siden thimerosal nesten ikke blir brukt lenger. Jeg antar disse forskerne har tenkt som meg, hvorfor sluttet de å bruke det hvis forskning sier at det er trygt, og hvorfor bruker de så mye tid på å forsikre oss om at det er trygt?. Det sier de faktisk her. Betyr det kanskje at legemiddelindustrien vil bruke det andre steder, f.eks. i Afrika? Legemiddelindustrien skifter forøvrig ut adjuvanter og konserveringsmidler, selv om de hevder at disse er trygge. Hvorfor?

De gjør ikke det samme med medisiner som har blitt trukket fra markedet. Jeg kjenner en som nettopp hadde fått en resept for Vioxx da det ble kjent at det ble trukket tilbake over hele verden fordi medisinen ga mange pasienter alvorlig hjertesydom, og det ble sagt i en artikkel i Aftenposten at medisinen kanskje hadde tatt livet av 400 nordmenn. FDA visste om studier som advarte mot denne risikoen. Kolesterolmedisinen Baycol ble også trukket fra markedet etter at en kunne knytte medisinen til 31 dødsfall. Det var i tillegg mange som ikke døde, men som fikk alvorlige leverskade. Alle typer kolesterolmedisin har en risiko, men det er snakk om hvor mye risiko det er verdt å ta.

doktor gir vaksine til barn

Leger vaksinerer barn, men har ofte ikke tilgang til relevant informasjon om produktet de pusher. Illustrasjon.
Foto: David Castillo Dominici via freedigitalphotos.net

Jeg nevner dette fordi det dreier seg om tillit. Det største mysteriet opp i alt dette er hvordan noen kan forsvare legemiddelindustrien og helsemyndigheter som gang etter gang gjør urovekkende ting. Det er sågar noen arrogante leger som mener vi andre ikke har rett til noen mening fordi de er bedre kvalifisert til å vurdere dette. Jeg kan se det argumentet, vel å merke hvis løgnene opphører.

Forskerne bak artikkelen i BioMed Research International syntes det var rart at CDC kan si følgende på nettstedet sitt: «There is no relationship between [T]himerosal[-]containing vaccines and autism rates in children.”

CDC sier også et annet sted at «there is no convincing evidence of harm caused by the low doses of thimerosal in vaccines.»

Forskerne mente dette var litt rart etter som en studie som CDCs egne epidemiloger utførte viste at det var en 7,6 ganger større sjanse for å få autisme etter å ha blitt eksponert for Thimerosal i barndommen. Når CDC avviser at det er en sammenheng mellom Thimerosal og autisme, støtter de seg på seks epidemiologiske studier som de faktisk delfinansierte og deltok i. CDC bestilte 5 av disse studiene selv, og da snakker vi om en mulig inhabilitet. Dette er en tabell som viser noen av problemene med de seks CDC-studiene.

Dette er ikke et problem som begrenser seg til CDC og USA. Her er et par andre saker jeg fant: The Daily Mail skrev nylig om en skandale knyttet til årets influensavaksine i Storbritannia. Helsemyndighetene visste at den virket bare på 3 % av pasientene p.g.a. at viruset hadde mutert, noe influensaviruset gjør veldig ofte. Det muterer faktisk så ofte at mange mener at det ikke finnes en effektiv influensavaksine, men i dette tilfellet trodde alle at de var beskyttet. Ifølge avisa var dødeligheten blant influensapasienter høyere blant gamle og barn i januar, noe som kanskje hadde å gjøre med at de trodde de var trygge.

Men det er ikke bare at vaksiner ikke gir en den beskyttelsen en forventer. Jeg fant også mange saker på nettet der en defektiv influensavaksine ga en del barn permanent hjerneskade. Dette er en sak fra Australia der de fant ut at denne vaksinen ga en fire ganger større sjanse for feber i små barn enn andre vaksiner. Den blir derfor ikke lenger brukt på barn under 5 år.

Jeg viste for en tid tilbake et foredrag fra TED der den britiske legen Ben Goldacre snakker om «publication bias.» Han nevnte bl.a. et antidepressiva han ville prøve på en pasient. Han ville lese studiene som hadde blitt gjort på denne medisinen. Han fant seinere ut at 6 av 7 studier der de hadde sammenlignet medisinen med en sukkerpille, ga et negativt resultat. Disse 6 ble derfor ikke publisert, og ifølge Goldacre er dette et vanlig problem.

Dette er bare noen få av veldig mange saker som jeg mener setter spørsmålstegn ved troverdigheten til de som garanterer vaksine/medisinsikkerheten. For meg som forelder er det et spørsmål om hva som er en akseptabel risiko. Det er stort gruppepress mot oss vaksineskeptikere nå, men sannheten er at vi ikke kan stole på legemiddelindustrien («big pharma»), Folkehelseinstituttet/CDC eller helsevesenet. Disse har en jobb å gjøre i forhold til å gjenoppbygge tilliten. Det er imidlertid én ting jeg er enig med dem om, vaksinene er sannsynligvis ikke farlige. Jeg er derimot ikke like trygg på adjuvantene og konserveringsmidlene.

Det har vært en del tilfeller i USA den siste tiden der leger sier at de ikke vil behandle pasienter som ikke har blitt vaksinert. Dette skal være knyttet til et meslingutbrudd i California. Det siste jeg hørte var at 103 hadde fått meslinger i en stat med godt over 38 millioner mennesker. Med den nevnte tilliten tror jeg dette kunne ha blitt unngått, selv om jeg synes dette nærmer seg hysteri. Hvis vaksinen er så effektiv hvorfor er det da så stor frykt for at smitten skal spre seg ukontrollert?

Her er listen fra CDC over hva vaksinene inneholder. Det er mye rart der, og enkelte ingredienser er problematiske i forhold til allergi.

Tillegg
Jeg har skrevet en del om tungmetaller tidligere, og nevnte det derfor ikke i dette tilfellet, men det er også et poeng. Listen fra CDC viser at det blir brukt en del aluminium. Det er mange som hevder at dette er ufarlig, men når vi snakker om noe som ikke har en funksjon i kroppen, noe vi ikke trenger, er det grunn til skepsis. Mattilsynet bekrefter også at det er grunn til å tro at det bør være en grense for hvor mye aluminium vi får i oss.

VG skrev om det for et drøyt år siden. Mattilsynet advarer mot bruk av deodorant som inneholder aluminium. Det som er betenkelig i forhold til vaksiner er at, selv om det er små mengder, kommer det i tillegg til mange andre kilder. Det blir også stadig flere vaksiner. Jeg tror norske barn for tiden får 9 sprøyter fram til 15 årsalderen, men det er langt flere i USA. Der består vaksineprogrammet av 69 doser fordelt på 16 ulike vaksiner fram til 18 år. Det er usikkert om vi egentlig trenger alle, f.eks. rotavirus og HPV (den gir god beskyttelse mot HPV-16 og 18. Disse to stammene er ansvarlige for 70 % av krefttilfellene, men det er over 100 stammer).

Jeg er ikke mot vaksiner, men frem til vi har bedre adjuvanter og konserveringsmidler mener jeg vi skal holde oss til de mest nødvendig, f.eks. MMR.

De to historiene

Jeg surfet på nettet i går kveld og kom tilfeldigvis over innledningen til boka The Unseen Hand av Ralph Epperson. Han skriver om to typer historie. Det mest aksepterte synet er at historie er utilsiktet/tilfeldig: Historical events occur by accident, for no apparent reason. Rulers are powerless to intervene.

Epperson siterer også James Warburg og Zbigniew Brzezinski, president Jimmy Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver. Den førstnevnte skrev i boka «The West In Crisis» at “history is written more by accident than by design, often by the wholly irrational acts of madmen.”

Det er noe sant i det, men jeg tror også noen av disse galningene utformer eller konstruerer hendelsene selv. Vi får bare en versjon av det som skjer, vinnerens versjon.

Zbigniew Brzezinski skrev at “history is much more the product of chaos than of conspiracy. …increasingly , policy makers are overwhelmed by events and information.”

Den andre typen, som Epperson tror på, er et konspiratorisk syn på historien: «Historical events occur by design for reasons that are not generally made known to the people.»

Jeg har aldri hørt om Epperson, men han høres ut som en konspirasjonsteoretiker. Det er kanskje like greit at jeg ikke vet hva han har sagt og skrevet, men disse to definisjoner fascinerer meg. Jeg antar den rådende teorien er at all historie er tilfeldig, men er det virkelig realistisk? Jeg involverer meg ikke veldig i konspirasjonsteorier, men samtidig er det vanskelig å tro at alt er et resultat av kaos og overveldede politikere.

Etter en strålende karriere tror jeg de fleste forbinder denne presentasjonen med Colin Powell:

Han villedet FN, men sa senere at han ble villedet selv. Bevisene Powell presenterte ble sett på med skepsis i Europa, inkludert den nærmeste allierte, Storbritannia. Jeg tror ikke disse våpnene noensinne dukket opp. Så hva skjedde? Ønsket USA en invasjon i så stor grad at de løy? Jeg tror Bush-administrasjonen mistet mange internasjonale støttespillere etter dette. Det så ut for meg som at Bush ønsket å designe/utforme historien, og jeg tror dette er grunnen til at mange ser på USA med skepsis. Det er en litt dumt, for det er så mange grunner til å like denne unionen av 50 stater.

Hva er det som skjer med rubelen? Verdien falt med 50% i forhold til US dollar i 2014, og dette er for det meste knyttet til oljeprisen. Oljeprisen var relativt stabil i perioden 2010 til midten av 2014 med en oljepris på rundt $ 110 dollar fatet, men den gikk ned til under $ 50 i løpet av en svært kort periode. Grunnen til dette var mest sannsynlig en svak vekst i hele verden , ifølge BBC, men jeg tror at finanskrisen startet i 2007. Jeg er derfor ikke sikker på om dette var uunngåelig . Jeg er sikker på at dette dramatiske fallet i oljeprisen har å gjøre med at det har vært en overproduksjon, men det virker litt rart at USA og OPEC ikke vil redusere produksjonen. Men hvis de har råd til det, og Russland ikke har det, kan de gjøre mye skade.

De store oljeprodusentene vil naturlig nok tjene mye mer penger hvis de heller selger olja når prisen er høyere, hvorfor venter de ikke? Det kan selvfølgelig være at de er så desperate etter inntekter nå at de ikke kan vente, men hvis jeg tillater meg selv å spekulere, ønsker de kanskje å skape problemer for Russland. Den russiske økonomien viste allerede tegn på problemer før dette, og etter som de har 70% av eksportinntektene sine fra olje og gass, blør de sannsynligvis ganske mye nå.

russisk valuta

Hva er det som skjer med russisk økonomi?

I en annen historie anklager og fordømmer verden Russland for å bryte folkeretten i Ukraina, og jeg tviler ikke på at det stemmer, men nyhetene synes å være ganske ensidig. Russland er verst og Ukraina er stort sett det uskyldige offeret. Det er imidlertid noen rapporter som tyder på at det er brudd på folkeretten på begge sider. Ifølge Human Rights Watch er trolig ukrainske regjeringsstyrker ansvarlige for bruk av klaseammunisjon i byen Donetsk. Amnesty International samler bevis for overgrep på begge sider i konflikten. Det er ikke overraskende; krig er stygt. De omtaler gjerne soldatene sine som «our boys and girls» i USA og Storbritannia, og antakelsen er at disse kan ikke begå overgrep. Men det er ikke sånn at «våre gutter og jenter» forærer demokratiet til villmenn gjennom edle gjerninger, uten at de blir påvirket selv. Vi ser ut til å bli sjokkert hver gang en soldat bryter denne illusjonen, eller en idrettsutøver skitner til den rene idretten vår med dop, eller nordmenn blir tvunget til å innrømme at rasisme faktisk eksisterer her også. Vi snakker ikke mye om dette fordi vi er de snille. Vi er ikke som de andre.

Jeg bare spekulerer angående Russland og Ukraina, men det virker for meg som at dette er hendelser som ikke er helt tilfeldige. Det er ikke noe som bare skjer. Når den tidligere ukrainske presidenten, Viktor Janukovitsj, forresten ble fjernet fra makten, var den nåværende presidenten mer enn litt involvert. Han eier en TV-kanal som dekket den oransje revolusjonen. Når Petro Porosjenko vant valget og ble president, ble han i Vesten omtalt som en oligark, noe han tydelig er. Han representerer det gamle Ukraina, men han er en oligark som ønsker uavhengighet fra Russland. Det er derfor vi støtter ham. Ikke fordi han nødvendigvis representerer noe bedre enn Putin.

Dette er grunnen til at jeg spør meg selv, hva er det som skjer? Var det bare tilfeldigheter som gjorde at Ukraina, EU og USA havnet i samme seng i dette trekantforholdet? Personlig tror jeg det var en sterk vilje bak, en planlegging bak denne utviklingen. Det spiller ingen rolle hva du kaller det. Noen føler seg komfortabel med å kalle det en konspirasjon; noen ønsker å distansere seg fra det ordet og refererer til det som tilfeldighet, noen kan gå så langt som å bruke ordet design.

Det virker fornuftig. Konflikter er ikke noe som oppstår ut av ingenting, der ingenting eller ingen gjør noe bevisst for å sette hjulene i gang. Noen designet eller konstruerte planene som startet bevegelsen mot en bestemt handling. Det trenger ikke være konspirasjon i den forstand at det er en liten gruppe kalt Illuminati (en hemmelig orden som ble grunnlagt i Tyskland i 1776) som styrer verden, men jeg er ikke overbevist om at teorien om tilfeldigheter er nærmere sannheten heller.

Vi får ikke vite om det meste våre regjeringer gjør. Det betyr ikke at de ikke gjør det. Hvis du ønsker å snakke konspirasjon, kan du selvfølgelig krangle om hvem påvirker politikerne.

Vaksineløgnen

Jeg har skrevet en del om vaksiner tidligere. Dette er nok et emne vi aldri blir kvitt, men jeg føler nok at vi har for stor tro på disse sprøytene. Jeg har i noen av de tidligere innleggene nevnt adjuvantene som blir brukt, spesielt kvikksølv og aluminium. En adjuvant blir brukt i vaksiner for å forsterke effekten av virkestoffet.

Jeg tenker om dette som en forsvarsadvokat. Det er snakk om å vurdere tillit, og om det er noe som taler for en tvil. Jeg tror det er det, og hvis noen lyger én gang, blir det verre å stole på den personen igjen. Det er sånn jeg ser på legemiddelindustrien også. Jeg fant noen flere saker i dag som gir grunnlag for en viss usikkerhet.

Det mange ikke tenker så mye over er at en vaksine ikke garanterer at en ikke blir syk, eller at en ikke smitter andre. Dette er en kort artikkel som siterer en rapport etter et utbrudd av meslinger i New York i 2011 (linken under citations). Den første som ble smittet hadde fått to vaksiner mot meslinger. Hun smittet fire andre, to som hadde fått to doser MMR-vaksine og to som hadde testet positivt for antistoffer. Vaksine garanterer med andre ord hverken at en ikke blir smittet eller at en ikke smitter andre.

Dette er en studie der de undersøkte urinen til voksne og barn som hadde fått meslingevaksine. Testperioden gikk over 14 dager etter at de hadde fått vaksinen, og resultatet ble at 10 av de 12 barna som deltok og alle 4 av de såkalt unge voksne hadde viruset i urinen sin opp til to uker seinere. Dette er ganske alvorlig når vi vet fra utbruddet i New York at en kan bli smittet selv om er vaksinert.

Den nyeste vaksinen i vaksineprogrammet skal gjøre babyer immune mot rotaviruset eller vanlig omgangssyke. Dette smitter vanligvis gjennom kontakt med avføring, og kan derfor lett unngås med vanlig hygiene for de som ikke har fått denne nye vaksinen. Denne studien viser imidlertid at vaksinen kan gi smitte til søsken som ellers ikke hadde fått den.

Dette er en sak fra Kanada der et 2 år gammelt barn fikk meslinger 37 dager etter at hun fikk vaksinen.

Dette er en dokumentar på en snau halvtime om en kikhoste-epidemi i USA. Det er mye som tyder på at den vaksinen myndighetene stoler på ikke er god nok:

Denne saken tar for seg et utbrudd av kusma i New Jersey og New York, og hele 77 % av pasientene i New Jersey hadde blitt vaksinert.

Ifølge denne artikkelen var det ingen som døde av naturlig smitte av meslinger i USA i perioden 2004 til 2015. Det har i den samme perioden vært 108 dødsfall knyttet til meslingvaksinen.

Denne artikkelen viser at det i beste fall er usikkert hvor mye en influensavaksine beskytter.

Jeg nevnte i innlegget Om vaksiner og medisinsk folkemord at legemiddelindustrien har gjort mye som gjør det vanskelig å stole på dem, bl.a. at de ikke publiserer studier som viser et annet resultat enn de ønsker, noe som gjør det umulig for leger å faktisk vite om medisinen er trygg eller ikke.

Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) har stor innflytelse på andre land, deriblant Norge, og en skandale som ble kjent i fjor viser at vi ikke kan stole på dem heller. Saken dreier seg kort fortalt om at CDC viser til artikler og studier de har støttet selv. De sier bl.a. på nettestedet sitt at det ikke er bevist at thimerosal er skadelig (jeg tror det er konserveringsmiddel). De hevder at dette ikke lenger blir brukt, og da hadde det kanskje vært greit å vise til uavhengig forskning også, men sannheten var nok at det var viktigere å beskytte sin egen troverdighet enn å drive faktabasert forskning.

Yahoo omtaler en artikkel som siterer 165 studier som konkluderer med at det er farlig, inkludert 16 studier som rapporterte om dødsfall, forgiftning, allergiske reaksjoner, auto-immune reaksjoner, forsinket utvikling, nevrologiske lidelser som tics, språkforsinkelse, ADHD og autisme. Det er ikke sikkert dette er hele sannheten heller, men at det ikke kommer fram i det hele tatt, er mildt sagt mistenkelig. Det kan altså virke som at CDC velger tvilsom forskning framfor negative resultater, på samme måte som medisinske tidsskrifter og legemidelindustrien ikke offentliggjør studier med et negativt resultat.

Når CDC sier at det ikke er beviser for at det er noen link til autisme, sier de ikke at data som viser en sammenheng har blitt utelatt fra 3 av studiene de viser til. Jeg kan ikke se noen annen forklaring enn at de manipulerer og produserer det resultatet de ønsker. Det er nok mer korrupsjon (som ikke bare har med penger å gjøre) enn vi er klar over, og det hadde ikke forundret meg om legemiddelindustrien gikk aktivt inn for å diskreditere vaksinemotstandere.

Bill Posey, representant i Kongressen, sammenlignet forøvrig CDCs studier innen vaksinesikkerhet (CDC’s vaccine safety studies) med Bernie Madoff. Det Madoff gjorde med andres penger var svært alvorlig, men han drepte tross alt ingen.

Jeg har vist til at legemiddelindustrien og amerikanske myndigheter ikke forteller hele sannheten. Det har vært mange skandaler. Jeg kunne også lagt til at det ikke bare er vaksinene som har utryddet sykdom; bedre lagring av mat, hygiene, mer kunnskap om hvilke medisiner som er skadelige for små barn (f.eks. aspirin), bedre medisiner, utvikling av kloakk og tømming av avfall har sannsynligvis vært viktige bidragsytere i nyere tid.

Det er ikke det at jeg er 100 % mot vaksiner, men jeg reagerer når det blir så ensidig fokusert på at vaksinemotstandere er uvitende og uansvarlige, mens de som tjener penger på medisiner og vaksiner har utelukkende edle motiver. Jeg er derimot mot vaksiner basert på svak forskning som muligens ikke tåler sammenligning med uavhengige studier.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 85 andre følgere

%d bloggers like this: