Det er ulike definisjoner av begrepet nevrotypisk, men den snevreste er også den vanligste. Det betyr kort og godt at en ikke har en autismespekterforstyrrelse. Den har også blitt brukt til å beskrive alle som ikke har en atypisk nevrologi, d.v.s. alle som ikke har autisme, dysleksi, dyspraksi (CDC), bipolar lidelse, ADD/ADHD og liknende diagnoser.
Blant typiske trekk som nevrotypiske har til felles er sterke sosiale og kommunikative ferdigheter, fravær av «sensory issues» (sanseoverbelastning), at en lett håndterer nye og sosialt kompliserte situasjoner. Dette gjelder naturligvis ikke alle, for selv nevrotypiske kan være sjenerte, foretrekke rutiner, nervøse, ha problemer med høye lyder etc. Det er likevel et generelt trekk at de som har en av de nevnte diagnosene sliter med disse tingene.
Jeg vet ikke hvordan situasjonen er nå, men da jeg prøvde å finne informasjon om nevrologi, kom jeg over noen artikler som refererte til forskning som gikk 20 år tilbake. Da snakket en om å innføre nye begrep. Det var bl.a. noen som ville ha termen nevromangfold (neurodiversity). Dette ordet skal være mer nøytralt og sikre at diagnoser som ASD og ADHD ikke blir «lidelser» som skal behandles, men at det er ulikheter vi skal respektere. De som støtter dette begrepet er ofte motstandere av tanken om at autisme kan og bør kureres.
Noen forskere har tatt til orde for å se på f.eks. asberger som en alternativ kognitiv stil eller profil. Dette er fordi mennesker med f.eks. asberger er mer fokusert på detaljer enn helheten, og kan derfor utvikle kunnskaper som overgår det nevrotypiske har. Dette er ikke en helt ny tanke, men går tilbke til Uta Frith som lanserte the Weak Central Coherence Theory of autism i 1989. Noen har også foreslått å erstatte termen autismespekterforstyrrelse med autismespektertilstand på de høyest fungerende på autismespekteret. Jeg antar de da sikter til asberger og atypisk autisme. Dette er for å hindre negative reaksjoner på diagnosen, spesielt innen familien.
Dette høres ut som at en har valg. Det gir inntrykk av at en aspie kan velge å ikke leve som en asberger. Mange av oss som har en hjerne som tenker litt annerledes, har lært oss litt nevrotypisk atferd slik at vi skal fungere bedre, men det er faktisk ikke bare til å ta seg sammen. Hvis en vil endre navnet for å redusere tendensen til en negativ merkelapp, kan en heller kalle det for f.eks. autismespekterutfordringer e.l.
En treffer faktisk på den holdningen blant profesjonelle også at menesker med en autismespekterforstyrrelse, som det fremdeles heter offisielt, ikke vil ha venner. De er rett og slett likegyldige. Det blir bl.a. brukt til å skille asbergere fra NLD’ere. Vi som har NLD er ifølge litteraturen veldig opptatt av å få venner, men innser at vi ikke har ferdighetene. De med asberger bryr seg ikke i følge noen bøker, men det er sprøyt. En må lese slike ting kritisk og tenke at de som faktisk lever med disse utfordringene kjenner seg selv.
NLD er ikke en egen diagnose, men har mange trekk til felles med asberger. En studie av barn med asberger fra Yale viste at 80 % av deltakerne også hadde nonverbale lærevansker. Jeg har grunn til å tro at jeg faller i samme kategorien, og slik er det sannsynligvis for mange. Det er greit nok å kvitte seg med negative merkelapper, men hvis en innrømmer at denne delen av befolkningen har vansker med å klare seg i et samfunn som ser på alt annet det nevrotypiske som svakheter en ikke vil ansette, blir det rart hvis en samtidig konkluderer med at de ikke trenger hjelp/tiltak.
Her kan du lese litt mer om emnet:
http://www.iancommunity.org/cs/understanding_research/cognitive_theories_explaining_asds
http://www.idunn.no/ts/spesped/2003/04/asberger_syndrom_og_kognitiv_profil
John Olavs skriveloft 
En tanke om “Autismespekterutfordringer”