Nevrotypisk

Nevrotypisk var opprinnelig en term brukt om mennesker som ikke var på autismespekteret. Seinere har det blitt brukt om de som har en typisk nevrologi, d.v.s. de som ikke har autisme, dysleksi, spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter, bipolar, ADD/ADHD. (wikipedia)

Hvem av dere (hvis noen) ønsker å være nevrotypisk?

Dette var et spørsmål en av medlemmene i en facebook-gruppe stilte i morges. Det er i skrivende stund 14 svar og bare ett av dem er et klart ja. Alle de andre var enten klart negative eller konkluderte med at de hadde opplevd et ønske om det, men at de syntes det var best å leve med den personligheten de hadde. Det var bl.a. ei kvinne som sa at hun i enkelte situasjonen gjerne kunne vært foruten angsten og matteproblemene, men at hun ellers syntes det var greit nok å leve med NLD.

Dette er visst nok en vanlig holdning. Jeg har hørt om liknende i andre sammenhenger. For noen år siden hørte jeg om en teknikk som kunne gi døve hørselen ved hjelp av et implantat. I den reportasjen jeg så var det snakk om å gi det til barn. Noen var i mot dette, fordi de mente at det ikke var noe galt med de som er født døve.

Det er vel og greit. Jeg synes ikke det er noe galt med meg heller, men det hender likevel at jeg ønsker at jeg var nevrotypisk. Jeg er fornøyd med den jeg er, men det er ikke alltid verden ser med positive øyne på de som er litt annerledes. Det er likevel ikke så enkelt å svare et kort ja eller nei på spørsmålet jeg fikk på facebook. Jeg skulle gjerne ha fungert bedre i arbeidslivet, og jeg tenker noen ganger at jeg gjerne skulle ha vært det andre forventer, men jeg synes likevel det er positivt at jeg ikke er som alle andre.

Jeg har ellers blanda følelser til de mange som sier at det er fint å være annerledes, og at det er mer aksept enn noensinne for å være annerledes. Jeg skulle ønske at det var akkurat sånn det var,  men det føles ikke alltid som at samfunnet ønsker alternativer til normen. Jeg tror realiteten er at mange ikke har den valgfriheten, men at de derimot er høytfungerende nok til å vite at de ikke er nok for samfunnet.

 

Reklame