Hindringene i Karl Johans gate

Karl Johan med Stortinget og Slottet. De to største symbolene/representantene for makteliten vi har i Norge. Det er ikke alltid de hjelper.
De to største symbolene for makteliten vi har i Norge. Det er ikke alltid de hjelper.

Jeg leste i Handikappnytt for en stund siden at Arbeiderpartiet ville innlemme FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk menneskerettighetslov. Les mer her. Norske myndigheter har tidligere blitt kritisert av FN fordi de ikke har ivaretatt funksjonshemmedes rettigheter, og det er ikke åpenbart at støtten fra Ap vil vare. Denne saken viser hvor forvirrende politikk er.

Det ble stemt over flere forslag da saken ble behandlet i Stortinget i mars i år. Jeg skal ikke si noe om hver enkelt sak, men viser til voteringsoversikten på Stortingets nettsted. Les mer her. Det virker som at Senterpartiets forlag (nr. 2) og Fremskrittspartiets forslag (nr. 5) ikke er så veldig forskjellig fra det SV og Ap fremmet sammen (nr. 1). Poenget er vel at funksjonshemmede får det bedre, og sånn jeg forstår dette, var det realistisk å tro på et flertall for et av forslagene. Dette er likevel bare ord, for det har vist seg at loven ikke betyr så mye for myndighetene. Det er mye dokumentasjon på at både Stortinget og kommunene svikter barn/familier og spesielt funksjonshemmede, men selv om FN kritiserer og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen dømmer Norge med jevne mellomrom, står Norge fritt til å ignorere dette.

Det var en tid da jeg faktisk trodde på politikerne, men jeg har ikke noen illusjoner igjen i dag. Det gjelder ikke bare dette temaet, for det har vært en del saker i årenes løp som har skapt et negativt inntrykk. Jeg jobbet som frilansjournalist i Tysvær i 2006 og 2007, og skrev bl.a. om Haugaland Krafts drøm om å bygge kullkraftverk i det samme området som gasskraftverket på Kårstø. Det ble ikke noe av noen av dem, sannsynligvis p.g.a. Stoltenbergs krasjlanding på Månen (CO2-fangsten det ikke ble noe av), men regjeringen var så vidt jeg husker positiv til planene i utgangspunktet. Ap hadde vel ikke en tydelig miljøprofil når det gjaldt oljeleting i Lofoten og Vesterålen heller, og det faktum at Støre sa nei til en felles rødgrønn klimapolitikk før valget, tyder på at han ikke vil si et klart nei til fortsatt oljeleting.

Jeg husker også de mange uttalelsene Jens Stoltenberg kom med angående «asylbarna» da han var statsminister. Han var bestemt på at vi ikke kunne la alle asylsøkere få bli, og dette var i tråd med den linja regjeringen hans hadde lagt seg på i asylspørsmål. Den var ganske streng, men det hindret dem ikke i å kritisere Solberg-regjeringens politikk. Det er selvsagt opposisjonens rolle, men det virker på meg som at dette er et spill.

Jeg har nevnt det i et par tidligere innlegg, og skal ikke bruke mye tid på det nå, men da media tok opp problemet med et stort privat barnevern, var det noen på venstresida som ga Høyreregjeringen skylda, men som fagbladet for Fellesorganisasjonen skrev i en artikkel for seks år siden, var dette en utvikling som hovedsakelig skjedde under de rødgrønne. Det er noe Biden-aktig over dette. Alt som ikke fungerer er noen andres feil.

Jeg sitter ofte igjen med et inntrykk av at politikere egentlig er enige om mye, men de foretrekker å være den som får æren, og det får de mest av i posisjon. Det gjenstår å se om det blir noe mer enn ord denne gangen. Arbeiderpartiet har hatt mye makt etter krigen, og det er bare de siste årene at Høyre har vært omtrent like store. Ap må derfor ta en større del av ansvaret for den utviklingen vi har hatt, eller ikke hatt.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alt rødt, og det gjør det ikke bedre at de later som at de er bedre enn andre. Det blir vel som med den forrige røde regjeringen, altså at vi vil huske den utelukkende fordi vi måtte slite med den lenge, mer enn hva den oppnådde. Det hadde vært greit om rettigheter faktisk betydde noe, men det er mange som ikke føler seg verdsatt i et samfunn som ikke prioriterer dem, og som noen ganger direkte motarbeider dem. Dette er en kritikk rettet mot alle partiene. Det er faktisk virkeligheten for mange, enten de har en funksjonsnedsettelse eller bare er litt annerledes. Det er mye som er bra i Norge, men det er irriterende at vi ikke bruker den muligheten vi har til å skape et bedre samfunn enn noen andre land har. Vi kunne hatt et varmere samfunn enn vi har.