Nevrodiversitet og rasisme

illustrasjon malte hender i ulike farger over verdenskart. Det er lett å si at vi verdsetter annerledeshet, men det som er annerledes er virkeligheten.
Det er lett å si at vi verdsetter annerledeshet, men virkeligheten er litt mer komplisert. Illustrasjon: Pixabay

Jeg skrev et innlegg på den engelske bloggen min i dag der jeg kom litt inn på noe av utfordringen med nevrodiversitet og å oppdra barn som har ASD og NLD. Les Autism and sex education. Kona mi er afrikansk-amerikansk og vi har derfor et barn med tydelige afrikanske trekk. Det er, som jeg nevnte i det engelske innlegget, viktig for oss å gjøre det vi kan for å forberede henne på livet. Det betyr bl.a. å utruste henne med ferdigheter/egenskaper som å sette grenser og å gjenkjenne krenkende atferd. Det betyr også at vi foreldre prøver å forandre den verdenen eller realiteten hun skal leve i. Vi kan ikke forandre hele verden, men vi har noe innflytelse på et mindre plan. Vi vil også at hun skal se at vi prøver.

Rasisme er en del av livet og en stor del av problemet er at få er villige til å innse det. Se gjerne på rasismeskalaen før du reflekterer videre over dette. Vi møter ofte påstander om at våre opplevelser ikke er rasisme, og de viser gjerne til saker de mener er rasisme mot hvite. Den siste gangen det skjedde ble det henvist til James Darmore. Han har saksøkt Google etter at de sparket han. Arbeidsgiveren gikk til det skrittet etter at Darmore skrev et memo der han hevdet at det jobbet flere menn enn kvinner i teknologibedrifter fordi vi er biologisk forskjellige. Han mente bl.a. at kvinner har mer angst og lavere toleranse for stress. En av begrunnelsene for søksmålet er at Google diskriminerer hvite, konservative menn. Det virker umiddelbart noe uklokt å skrive det hvis han mener at selskapet diskriminerer konservative holdninger  Det er ikke umulig at han har et poeng, men det skal retten ta stilling til. Jeg reagerer likevel når dette blir brukt som et argument mot oss. Dette virker ikke som rasisme. Les mer i New York Times.

Argumentet mot oss går ut på at noen blir ofre for rasisme eller andre former for diskriminering fordi de fortjener det. Det må være en grunn til at det skjer siden rasisme ikke finnes. Minoriteter er f.eks. overrepresentert i barnevernet, men hvis en opplever det en familie fra Haugesund opplever nå er det altså fordi de må ha gjort noe. TV Haugaland rapporterte for noen dager siden om at Barnevernet satte seg over loven. Haugaland Tingrett avviste i mars 2017 barnevernets vedtak om omsorgsovertakelse, og Høysterett kom til samme konklusjon i oktober samme år, men barnet er likevel ikke tilbakeført til foreldrene. Loven sier forøvrig at barnevernet skal arbeide for en tilbakeføring så snart det har overtatt omsorgen, noe som bl.a. betyr veiledning under separasjonen. Målet er tilbakeføring, ikke varig omsorgsovertakelse Les på Hnytt.

Dette er relevant for nevrodiversitet også. Det er mye fokus på toleranse generelt, men jeg hører til stadighet at det er lettere å ha en funskjonsnedsettelse i dag fordi samfunnet verdsetter annerledeshet. Da er sjansen stor for at de som ikke føler denne aksepten blir ignorert, de blir ikke hørt. Det er ikke en god følelse. Det er en tendens til å gjøre autisme til en identitet, og det blir da like galt å behandle autisme som det er å behandle f.eks. homofili. Jeg støtter de som arbeider for flere rettigheter til autister, men det er ikke uvanlig at autister har plager som allergi, fordøyelsesproblemer, angst, depresjon, epilepsi, ADHD, søvnforstyrrelser, vansker med kommunikasjon og dermed en følelse av isolasjon. Det er derfor ikke alle som føler at autisme er en gave eller en annerledeshet de utelukkende skal være takknemlig for. Jeg tror mange ser det perspektivet, de ser at autister har en måte å se verden på som gavner samfunnet, men det er langt fra så enkelt. De som går helhjertet inn for nevrodiversitet føler sikkert at det er rett for dem, men de respekterer ikke de som opplever verden som litt mer utfordrende.