Få science fiction inn i skolen

Computers make excellent and efficient servants, but I have no wish to serve under them. Spock fra Star Trek-episoden The Ultimate Computer, 1968

Jeg har vært begeistret for science fiction siden barndommen. Det er en del nordmenn som setter pris på de største kinofilmene innen genren, men jeg har inntrykk av sci-fi stort sett er for de spesielt interesserte, spesielt når vi snakker om litteratur. Det slo meg da jeg leste en overskrift på nrk.no i dag at science fiction kunne ha vært en fordel. Statskanalen skrev om at lærere og forskere er bekymret fordi mange ungdommer lar seg fascinere av konspirasjonsteorier, og det er ikke de fornuftige teoriene de ser ut til å sverme for. Det er noen som faktisk gir mye mening, men det er stort sett teorier av typen Jorda er flat eller Månelandingen i 1969 skjedde aldri som opptar mange.

Jeg har tidligere skrevet positivt om kritisk tenkning, som jeg mener er en av de viktigste livsferdighetene i dagens samfunn. Det er kanskje en konspirasjonsteori i seg selv, men jeg mener det er god grunn til å være skeptisk til mye av det media formidler, ikke nødvendigvis fordi de er bevisst ute etter å villede, men fordi mange mediebedrifter ukritisk videreformidler saker andre har produsert. Det har vært noen saker der det har vært en åpenbar mangel på kildekritikk, og det bør få mange av oss til å være kritiske lesere og lyttere.

Jeg leser, i tillegg til gode romaner, pulp fiction blader som Analog og Asimov science fiction.
Jeg leser, i tillegg til gode romaner, pulp fiction blader.

Det er et faktum at science fact er en viktig del av science fiction, og det finnes en rekke eksempler på anerkjente vitenskapsfolk som hadde suksess som scifi-forfatter også. Jeg kan nevne Carl Sagan, Isaac Asimov, Arthur C. Clarke, Joe Haldemann og Michael Crichton. Jeg er ikke sikker på om kvinnelige forfattere som C.J. Cherryh, Lois Master Bujold, Sheri Tepper og Ursula Le Guin har en utdannelse innen vitenskap, men jeg vil nevne dem i samme kategorien.

Poenget er at alle bruker vitenskap. Det meste av teknologien de beskriver finnes som vitenskapelige teorier, men teknologi spiller faktisk ofte en mindre rolle enn en skulle tro. Det er mye etikk, filosofi og samfunskritikk i science fiction. Styrken til denne genren er ellers at den utforsker mennesket og samfunnet, og prøver ut ting før det blir en realitet. Den stiller spørsmål som vitenskapen kanskje ikke har fokus på, for den er kanskje mer opptatt av oppdagelser og fremskritt enn av konsekvenser for individer og grupper i samfunnet.

En kommer altså innom mange forskjellige fag i science fiction, og det er gode muligheter til å stille de rette spørsmålene. Nå er jeg ikke nøytral siden jeg har 40 års erfaring som science fiction-leser, men hvis en vil ta ett enkelt grep som oppmuntrer til å tenke kritisk anbefaler jeg å lese science fiction. Ursula Le Guin utforsket f.eks. emner innen feminisme, psykologi, sosiologi, anarki og taoisme i sine bøker. Hun søkte etter alternativer til hvordan de fleste mennesker lever livene sine i dag. Jeg vet ikke om det er forskjell på kvinnelige og mannlige forfattere, men jeg har et inntrykk av at Le Guin er typisk for de beste kvinnene i genren. C. J. Cherryh er også en som liker å utforske outsidere som finner/skaper sin plass, enten det er i samfunnet eller ei mindre gruppe, mens Isaac Asimov var mer en klassisk science fiction forfatter med temaer knyttet til vekst og kollaps av imperier, og hvordan økonomi, politikk, religion og teknologi påvirker samfunnet.

Født på feil planet

The person who follows the crowd will usually go no further than the crowd. The person who walks alone is likely to find himself in places no one has ever seen before. Albert Einstein

Jeg har litt blanda følelser til gruppetilhørighet. Det har vært populært å tilhøre nerde-klubben de siste årene, og det gleder meg at mange ser på denne gruppa med mer positive øyne. Da jeg var ungdom på 80-tallet ble nerdene som regel framstilt veldig negativt i TV og filmer. De var så lite attraktive det var mulig å bli, og de fortjente i beste fall medlidenhet, men de ble ofte brukt som et humoristisk innslag. Det var absolutt ikke sexy med intelligens og kunnskap. Den amerikanske ordboka Merriam Webster sier sågar at at en nerd er en «unstylish, unattractive, or socially inept person: one slavishly devoted to intellectual or academic pursuits.»

Dette har forandret seg så mye at nå vil alle være nerder. En er derfor nerdete hvis en sitter oppe hele natta og spiller på pc’en eller på en spillkonsoll. Det er fortsatt ikke populært å være smart, eller kanskje mange bruker begrepet om seg selv fordi de ønsker at de var smarte? Jeg har vært fascinert av science fiction og Sherlock Holmes siden barndommen, og kan sikkert få medlemskap i klubben hvis det skulle være ønskelig.

Det har også blitt mer populært å være annerledes. Det hevdes å være større toleranse for de som er annerledes, og det fungerer spesielt godt hvis det dreier seg om kjønn og seksualitet. Det fungerer i en kortere periode når det gjelder etnisitet, og det er for tiden syriske flyktninger som har høyest status, men jeg er ikke overbevist om at det fungerer i det hele tatt for de som har utviklingsforstyrrelser (se F 80-F89 i ICD10).

Jeg har egentlig alltid vært med i annerledes-klubben uten at jeg har vært klar over det. Jeg skal ikke legge ut om hele livshistorien og sosiale ferdigheter her, men det er ingen tvil om jeg følte meg litt spesiell da jeg vokste opp. Jeg var ikke helt som andre, og det virket å være en følelse de andre delte. Jeg har faktisk ikke reflektert over det før i de siste to-tre årene, men jeg var mer tiltrukket av outsidere enn mainstream.

Ilustrasjon. En mann strekker hendene ut mens han ser på stjernene. Jeg måtte vokse opp blant kjedelige jordboere, men drømte som barn om å reise mot det ukjente. Fantasien har likevel vært en god venn. Foto: Pixabay
Jeg måtte vokse opp blant kjedelige jordboere, men drømte som barn om å reise mot det ukjente. Fantasien har likevel vært en god venn.
Foto: Pixabay

Når jeg ser på TV og filmer er det derfor de som er litt annerledes som fascinerer meg mest. Jeg tror det startet med ET. Han var strandet på en annen planet, en følelse som ikke er ukjent for mange på autismespekteret. Science fiction har i det hele tatt vært en god hjelp opp gjennom årene. Jeg leser klassiske forfattere som Ursula Le Guin, Philip Dick, Isaac Asimov, Robert Heinlein og Lois McMaster Bujold, men også pulp fiction blader som Analog Science Fiction and Fact og Asimovs Science Fiction.

Det er ellers Sherlock Holmes som har fulgt meg lengst, men det er også noen skikkelser i Star Trek-universet som appellerer spesielt til meg. Spock fra Star Trek er kanskje den største helten min. Jeg liker også Odo fra Deep Space Nine, Guinan og Worf fra The Next Generation, T’Pol fra Enterprise og Elijah Baley fra Isaac Asimovs Robot-serie. Dette er karakterer som følte seg som outsidere på ulike vis. De måtte prøve å passe inn så godt de kunne blant menneskene, men de følte seg nok aldri hjemme.

Det er mange på autismespekteret som har brukt uttrykk som aliens og wrong planet syndrom. Boktitler som Through the Eyes of Aliens: A Book about Autistic People og Martian in the Playground: Understanding the Schoolchild with Asberger’s Syndrom forklarer hvordan mange føler det. Vi må lære å leve etter spesielle regler og tolkninger vi ikke alltid ser på som logiske. Det betyr ikke at vi er fortapt, ute av stand til å navigere i en verden vi ikke alltid forstår. Jeg har lært mange av væremåtene, men jeg er glad mennesker har en frodig fantasi, en fantasi som har skapt noen av heltene mine, og latt meg reise til andre galakser. Jeg har aldri vært begeistret for ancient alien theory og andre som mener at det var aliens som skapte oss, men det kan noen ganger virke som at vi bare er gjester. Vi er på en måte de besøkende, og kanskje er det mitt «away mission» å løse den store gåta menneskene er? Ja, jeg vet. Odo hadde sikkert sagt good luck with that!