Isolerende skjeer

skjeer. Spoon theory er en metafor noen med funksjonsnedsettelser bruker. Det handler om at noen må tenke bevisst på at de må fordele energien ut over dagen.
Spoon theory er en metafor noen med funksjonsnedsettelser bruker. Det handler om å fordele energien ut over dagen.

Jeg søkte etter mye informasjon da jeg startet denne bloggen for åtte år siden, og en av de mer interessante innleggene jeg kom over var Christine Miserandos Spoon theory. Hun skriver i innlegget om en gang hun brukte skjeer for å forklare for en venn hvordan det var å leve med lupus (en bindevevssykdom som kan gi revmatisk betennelser i ledd, hud, nyrer, hjertepose, lungehinner og nervesystem).

Poenget med å bruke skjeer til å forklare fungering er at de fleste som ikke trenger å tenke fungering har et nesten ubegrenset antall skjeer, og hvis de ikke har det, kan de sannsynligvis skaffe seg flere. Andre må derimot fordele dem utover dagen fordi de vet at det kan være vanskelig å skaffe seg nye. Jeg skal ikke gå detaljert inn på teorien, men anbefaler å lese Miserandos innlegg.

Det er relevant for de aller fleste, spesielt når det gjelder stress. En studie fra University of California vurderte hvordan stress påvirket testpersonene over tid, såkalt kumulativ stress . Forskerne laget en stressprofil på de 700 deltakerne som gikk over åtte sammenhengende dager, og sammenliknet dette med en ny undersøkelse ti år seinere. De ble påvirket av stress også på dager de ikke hadde opplevd en stressfull situasjon. Dette var målbart ti år seinere. Les mer på US National Library of Medicine.

Dette virker kanskje opplagt. Stress er ikke positivt, og det er bra å kvitte seg med negativitet, men det er ikke alltid så enkelt. Studien viser at hvordan vi reagerer på tilsynelatende små hendelser kan ha langvarige konsekvenser for helsa. Jeg blir litt lei av å høre maset om hvor åpne vi er for de som er annerledes. Det skal være lettere enn noensinne å være annerledes, altså å skille seg fra det samfunnet har bestemt er standarden (nevrotypisk). Problemet med den tankegangen er at samfunnet ikke har mye forståelse for de som jobber seint, de som gjør og sier upassende ting, de som trenger rutiner og som ikke takler overganger og forandringer, de som har vansker med å passe tida, de som ikke tåler kritikk, og ikke minst de som takler stress spesielt dårlig.

Jeg snakker mye om behandling og tiltak på denne bloggen. Det handler ikke om å kurere, men det er ikke spesielt konstruktivt å si at mennesker med autismespektertilstander (ASD), nonverbale lærevansker (NLD), ADHD, Tourette syndrom, dysleksi, bipolar lidelse, angst og depresjon skal feire annerledesheten sin. De har jo bare en hjerne som fungerer litt annerledes. Når jeg foreslår aktiviteter for barn og voksne tenker jeg på hva som kan øke fungeringen. Det handler om å starte hver dag med flere skjeer. Noen bruker kanskje opp et par av dem før de kommer seg ut av huset på morgenen, og hvis de bare har ti i utgangspunktet, kan resten av dagen bli et slit. Da kan en dra med seg stress til neste dag.

Jeg liker å bruke ordet isolasjon som et bilde også. Det kan bety at vi isolerer oss geografisk, altså at vi fjerner oss fra andre mennesker, men det kan også bety at vi bruker et isolasjonsmateriale som beskytter oss mot de negative konsekvensene av det det miljøet vi lever i. Jeg tror det er det diverse tiltak kan gjøre.