Kast overgriperne ut av barnerommet

Bilde av en my little pony figur. My Little Pony er en fin serie for jenter, og det er unødvendig for voksne å stjele den.
My Little Pony er en fin serie for jenter, og det er unødvendig for voksne å stjele den. Foto: Pixabay

Jeg skriver ofte mange innlegg om det samme temaet fordi det kan være vanskelig å finne den korte, presise formuleringen jeg leter etter, og jeg utvikler noen ganger et poeng gjennom flere innlegg. Det er derfor ikke uvanlig at 4-5 innlegg til sammen uttrykker det jeg mener om saken. Jeg har sagt det viktigste om #metoo, men jeg kom til å tenke på et innlegg jeg skrev for fire år siden i forbindelse med at jeg reflekterte over de gruppene metoo-kampanjen ignorerte.

Jeg fikk en del reaksjoner fra bronies da jeg skrev negativt om dette fenomenet i 2013. Jeg gleder meg over de mange unge og godt voksne menn som holder hverandres hender mens de synger Kumbaya. Jeg har ikke noe problem med at mennesker respekterer hverandre, men det er kanskje det motsatte vi snakker om her. My Little Pony ble skapt for jenter opp til 12 år, og det er sikkert noen som fortsetter inn i tenårene hvis dette var en viktig del av barndommen. Det er ikke lett å akseptere at barndommen er over, samtidig som jeg forstår ønsket om å holde fast på noe trygt og uskyldig. Når menn går inn i dette universet tar de egentlig over det som har vært en trygg verden for jenter i alderen 2-12 år. Det er ikke noen bilder jeg vil ha på netthinna, men det finnes en del eksempler på nettsteder som har korrumpert det som var ment for barn. Det bør ikke være greit for noen. Det finnes f.eks. fan-tegninger som jeg mener er veldig upassende for barn, bl.a. av Lil Miss Rarity. Ordboka Urban Dictionary definerer ordet clopping som onanering mens en ser på My Little Pony porno. Jeg visste ikke at det fantes noe så sykt, men det gjør det åpenbart.

Tittelen på bloggen Ask Princess Molestia sier det meste uten at en har sett denne parodien. En 17 år gammel jente ledet en kampanje for å få den fjernet fra nettstedet Tumblr, noe som fikk en rekke bronies til å gå til motangrrep. De fant hjemmeadressa hennes og offentliggjorde den på nettet. Hun fikk deretter mange drapstrusler. De som protesterte på fjerningen av parodien mente den var godt innenfor ytringsfrihetens grenser, og mente tydeligvis at de hadde rett til å angripe en av sine egne. Det er temmelig morbid når porno og overgrep flytter inn på barnerommet, når noen mener at det er innenfor det vi bør tolerere. Det viser at denne bevegelsen har ei mørk side og at vi bør la barn få ha sine serier alene.

Jeg har alltid vært skeptisk til menn som blir tiltrukket av barn og det som hører til barndommen, men når det faktisk er en del bronies som angriper barn, samtidig som de korrumperer My Little Pony kan jeg ikke respektere denne trenden. Jeg kan ikke lenger se den som noe uskyldig som bare ungdommer på autismespekteret finner glede i. Det er ikke autistene som er problemet, men hele trenden er sjokkerende når medlemmer ikke kan gjenkjenne elementer som ikke har noe med de verdiene de hevder at bronies handler om.

Det virker som at vi er på vei mot et samfunn der alt er lovlig. En av Hollywoods barnestjerner på 1980-tallet, Corey Feldman, har de siste månedene prøvd å samle inn penger som han vil bruke på en dokumentar-film om pedofili i filmbransjen. Han ble seksuelt utnyttet selv, men han blir stort sett ignorert når han snakker om dette i dag. Jeg mener det er flere trender som trekker i feil retning. Jeg har sett flere avisartikler de siste årene der fagfolk innen psykiatrien har diskutert animert barnepornografi, og konklusjonen er ofte at dette bør være tillatt siden det ikke er noen barn involvert. Jeg så et liknende argument forleden, og da dreide det seg om sexbots, som forventes å bli en realitet snart. Det var en mann som foreslo å lage roboter som så ut som barn, og tanken var at dette ville hindre overgrep. Jeg vil likevel hevde at begge disse eksemplene oppmuntrer til selve handlingen, og at de legitimiserer det som bør være forbudt.

Det er på samme måte noen som mener jeg overreagerer når jeg kaller en seksualisering av barn og barns lek som creepy. Jeg kjenner ikke til det, men det hadde ikke overrasket hvis det var noe tilsvarende for Scooby Doo, The Powerpuff Girls, The Flintstones, Pokémon etc. For å sette dette på spissen tenk deg følgende situasjon. En mann i 40-årene begynner å leke med barna dine, og det forventes at du som en tolerant person synes det bare er fint at mennesker i alle aldre kan forenes gjennom en felles interesse. Hva mener du om at barn og godt voksne menn leker sammen, og at det bare er oss utenforstående som ikke forstår dem? I disse #metoo-tider bør det dessuten være et paradoks at en kultur som allerede er overveldende mannsdominert ikke kan la jentene ha det som kanskje er den største suksessen innen animasjon spesielt rettet mot unge jenter. Gutter og menn krever denne serien, noe jeg mener er unødvendig.

Reklame