Hjemlengsel

Bilde av Smedasundet.Jeg bor ved sjøen og fantasererte i yngre dager om å reise, og om de livene andre hadde. Jeg liker likevel å ha noe og noen å komme hjem til.
Jeg bor ved sjøen og fantasererte i yngre dager om å reise, og om de livene andre hadde. Jeg liker likevel å ha noe og noen å komme hjem til.

Jeg skrev noen innlegg et godt stykke tilbake om millennials. Jeg føler et slektskap til denne generasjonen, selv om jeg er en Gen X’er. Det har delvis med en rastløshet å gjøre, en sult etter noe mer enn jeg har. Jeg hadde i mange år et sterkt savn etter noe mer, og et behov for å lete etter det jeg mente livet kunne være, samtidig som jeg ikke tok steget ut i verden. Det er typisk for millennials. Mange av dem er litt i drift etter endt skolegang, for de må plutselig klare seg selv. Mange opplever at det er vanskelig i dagens arbeidsmarked. Jeg vet at det livet andre har ikke nødvendigvis er så bra som sosiale medier gir inntrykk av, men det er lett å bare se på den fine overflaten. Jeg syntes samtidig det var utfordrende som ung voksen å navigere uten veiledning. Det ble forventet at jeg hadde alle svarene selv.

Jeg leser en del blogginnlegg, men faktisk ikke så mange bloggere jevnlig. Jeg holder meg til de jeg liker når jeg finner dem. Det er to jeg vil trekke fram i denne forbindelsen. Jeg håper jeg kan formidle noe tilsvarende selv, for jeg liker bloggere som viser litt av baksida, litt av hvordan livet virkelig er, uten at de forteller det de tror andre vil høre. Bloggere som Extra Dry Martini og Such Small Hands (begge på WordPress) har en fin balanse. De er veldig personlige uten at det blir for mye såpeopera ut av det. Den sistnevnte bloggeren heter Lily Ellyn, som også er adressa (URL). Hun er amerikansk, men bodde i Sør-Korea da jeg begyndte å følge bloggen. Hun har bodd i South Carolina de siste par årene, men flyttet nylig til Hong Kong. Det høres spennende ut, men jeg har fulgt historien hennes ei stund, og vet at livet kan være utfordrende.

Extra Dry Martini heter Sarah. Hun har også skrevet mye om å reise, om oppbrudd, og om de valgene hun har tatt. Hun har dessuten skrevet gripende om det savnet, sinnet og den skyldfølsen hun føler til mora si. Det første innlegget jeg leste var Things My Mother Never Did. Hun har også skrevet om å finne ut av hvor en hører hjemme. Hun flyttet fra Seattle til Los Angeles for nesten 20 år siden, og flyttet til New York City for ett år siden. Hun har slitt med tvil, og det første året i NYC har vært vanskelig. Hun kommer inn på begge emnene i Ocean Avenue.

Jeg kom inn på podcasteren Megan Tan forrige gang jeg skrev om dette. Hun beskrev kvaler med å se venner og bekjente som reiste ut i verden når de ikke fikk den jobben de ønsket seg. Hun nevnte bl.a. en klassekamerat av kjæresten hennes. Denne tok kontakt 12 år etter at de sluttet skolen, og da hun kikket på Facebook-sida hans, fikk hun se et tilsynelatende spennende liv. Han hadde seilt de siste tre årene, for det var jobben hans å levere båter til kunder. Han hadde derfor tilbrakt mye tid i Karibien. Dette høres forlokkende ut, og det er det sikkert i en periode. Det høres likevel ut som en cowboy-tilværelse, som betyr at en sovner alene foran bålet hver kveld. En er fri til å gjøre som en vil, men det er ikke sikkert en får mer ut av livet likevel.

Jeg bor ved havet og ser mange cruisebåter, seilbåter og andre typer fritiidsbåter. Jeg lurer på hvordan det hadde vært å leve med den friheten noen har, eller gir inntrykk av at de har. Boka On the Road av Jack Kerouac og filmen Easy Rider betydde mye for meg i ungdommen. Dette med å reise, med å være i stadig bevegelse er et sentralt tema i amerikansk popkultur. Det startet med perioden da nybyggere reiste vestover (Det lille huset på prærien, Zane Grey, Jack London, Mark Twain, Frederick Douglass), og dette har fortsatt til våre dager med Route 66 og loffere (omstreifende arbeidere). Det virket attraktivt med en bohemsk livsstil da jeg drømte om dette i ungdommen, men sannheten er vel at de fleste motkulturer egentlig ikke produserer stort annet enn de skuffede og desillusjonerte ungdommene det samfunnet de protesterer mot har gjort tidligere.

Jeg har dessverre ikke løsningen, men en motkultur er kanskje å foretrekke likevel. Det oppmuntrer til selvstendighet og refleksjon, vel å merke hvis en tenker kritisk, og protesterer fordi en er uenig, ikke fordi en leder innen en bevegelse sier at en bør gjøre det. Jeg har litt av bohemen i meg, selv om jeg kanskje framstår som etablert/konservativ. Jeg mener jeg tenker utenfor boksen. Det er mange som sier at de gjør det, og det står sågar i en del stillingsannonser at de leter etter folk som tenker utenfor boksen, men nordmenn er faktisk særdeles lite beatnik. Et av problemene vi har i Norge er at vi ikke takler kritikk. Vi gjør mye rett i Norge, men vi trenger innspill også. Vi er likevel ofte uvillige til å reflektere over det andre mener. Det gjelder ikke minst offentlig ansatte. Vi er derfor et land der de unge virkelig trenger et opprør, og de rette veilederne.

Jeg har fremdeles den trangen jeg hadde i ungdommen til å oppleve noe nytt, men tenker i dag at en friere livsstil, en protest mot forbrukersamfunnet og det bestående ikke trenger bety at en adopterer den tvilsomme moralen mange motkulturer har hatt. En kan rett og slett velge å ta andre valg innenfor de konservative rammene. Jeg skulle ønske at det offentlige ikke så på det som en trussel, for det hadde faktisk styrket samfunnet. Når noen snakker om at annerledeshet er positivt, er det også noen som tenker avvik og avvikere. Det kan ikke være behagelig inne i den boksen.

Den amerikanske litterære tradisjonen handler ikke bare om å legge et landskap bak seg. Det handler om forandring inne i oss også, om å takle vanskeligheter, og om å lete etter løsninger.

Reklame

Megan Tan-en millennial fra Maine

Jeg oppdaget Megan Tan for noen dager siden i forbindelse med at jeg skrev om Generasjon Y, også kalt millenniumgenerasjonen. Jeg skrev noen innlegg på denne bloggen og noen på den engelske bloggen, og konklusjonen ble at jeg på noen områder følte at jeg hadde noe til felles med Megan Tan og den generasjonen hun gir en stemme til.

Da snakker jeg ikke om det ryktet de har fått på seg for å være bortskjemte og upålitelige. De vil prøve alt, og jeg har har hørt en del si at de sa opp jobben etter noen måneder fordi de ville utforske andre, mer spennende muligheter i livet. Det høres fantastisk ut, men livet har vært mer komplisert for meg. Jeg måtte jobbe hardt for å komme inn på høgskole og nådde målet da jeg var 26 år. Jeg måtte kjempe for å få jobb, og når det var så vanskelig å få jobben i utgangspunktet, er det lite sannsynlig at mulighetene står i kø. Jeg har hørt om folk som lander på beina samme hva som skjer. De bare treffer noen tilfeldig og plutselig har de en jobb. Jeg har aldri opplevd at livet har så mange muligheter, noe som sannsynligvis er en kombinasjon av vanskene kyttet til NLD og fordommer. Det er fordommer mot de som ikke fungerer like bra som andre i arbeidslivet, og fordommer mot annerledeshet. Det dreier seg mer om å være annerledes enn etnisitet, for hvite amerikanere og europeere i Norge opplever også et press for å oppføre seg norsk.

Dette gjør at jeg kan forstå millenniumsgenerasjonen til en viss grad. Noen av dagens unge tar det for langt, men dette er egentlig resultatet av at de foregående generasjonene (den stille generasjonen, baby boomerne og Gen X) ødela verden. Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste Gen X-er som føler et slektskap til Gen Y. Det er mange av som har blitt ignorert. Det er ikke så mye å gjøre med det, men jeg motarbeider en eventuell trang jeg har til å være et offer. Jeg prøver å forbedre min egen situasjon, og det anbefaler jeg andre å gjøre også.

Megan Tan snakker om hvordan det var å manøvrere gjennom 20-årene, kort sagt hvordan en lærer å bli voksen, og podcasten er tilgjengelig på iTunes, Soundcloud, millenialpodcast.org.Den er i tillegg tilgjengelig på Spotify. Det har vært perioder der jeg har ristet på hodet av enkelte episoder hun omtaler, men det er for det meste en interessant serie om å vokse opp i dag.