RSS Feed

Tag Archives: kosthold

Mer om giftig mat

Gluten/mekefri vafler og kake er en vinner til festdager

Gluten/mekefri vafler og kake er en vinner til festdager.

Jeg skrev i Mat som medisin om hvor viktig det er med kosthold. Hvis en henvender seg til eksperter får en ofte til svar at ingen funn støtter tanken om at et melke og glutenfritt kosthold har noe som helst å si for autismespektertilstander. Det er likevel mange foreldre som mener noe annet, og at deres egne erfaringer betyr like mye som vitenkapelig kunnskap. Når en ser på kvaliteten på mye forskning, er ikke det en urimelig påstand.

Det er ikke mye forskning som direkte støtter kravet, men jeg tror ikke det er rett å si at foreldrene til Leo og Ask er løgnere heller. Les mer om saken i Dagbladet. Det beste for meg hadde sannsynligvis vært en paleo-diett, men siden jeg foreløpig ikke har råd til en ren steinalderkost, har jeg en mellomting. Det har gitt meg et mye bedre liv, og det er forskning som støtter hypotesen om en forbindelse mellom tarmen og hjernen. Dr. Richard Frye ved Arkansas Childen’s Hospital sier f.eks. at «mounting evidence shows us that there is a link between the gut and brain; that the gut may have previously under-recognized influences on cognition and  possibly even behavior.» Et forskerteam ved dette sykehuset arbeider med en hypotese om at mange på autismespekteret mangler et bestemt enzym i tarmene.

Det burde ikke overraske noen at maten påvirker hjernen. Jeg har også poengtert i mange innlegg at jeg ikke anbefaler noen å kutte ut medisiner på egen hånd. Det er noe hver enkelt må ta opp med fastlegen sin, men det er ingen tvil om at kostholdet kan påvirke dosen og hvilke medisiner en eventuelt må ta. Hjernen kan påvirke oss ved at f.eks. stress gir oss mindre matlyst eller ved at vi får betennelser i tarmen. Jeg har nevnt kognitiv terapi mange ganger på denne bloggen. Det er en behandlingsform jeg tror de fleste med autisme, NLD og ADHD har utbytte av, men det er også relevant når vi snakker om stress og angst. Det gjør det til et godt indirekte tiltak for magen. Hjernen/kostholdet påvirker immunforsvaret også, noe som gjør det spesielt viktig å finne det rette kostholdet. Det nevnte enzymet og maten gir oss ikke autisme, ADHD eller NLD. Jeg mener likevel det er nok bevis for å si at maten kan forverre symptomene og fungeringen vår. Det er god grunn til å lytte til foreldre som mener at kostholdet har en betydning.

BIlde av sjokoladehylle i butikk. Stadig flere sjokolader, boller og andre ting som kombinerer ulike typer godteri gjør det vanskelig å si nei.

Stadig flere sjokolader, boller og andre ting som kombinerer ulike typer godteri gjør det vanskelig å si nei.

Når det gjelder en barndom uten melk finnes det veldig mange gode kilder til vitaminer, fett, kalsium og de andre tingene melk inneholder. Det største gjenværende problemet er sukker. Vi er omringet og det er ikke lett å unngå fristelser. Jeg har diabetes type to og har derfor ikke noe valg. Vi baker stort sett søtsakene vi spiser, men jeg ser med et veldig lengselsfullt blikk mot sjokoladen i butikken noen ganger.

Sukker er ikke bare uheldig med tanke på diabetes og hjerte/karsykdom, men det gjør oss også avhengige. Når vi spiser/drikker sukker sender smaksløkene et signal til hjernebarken som igjen sender dette signalet til hjernens belønningssenter. Dette forteller oss at vi ønsker mer. Det er det samme belønningssystemet som blir aktivert når vi har sex, misbruker narkotiske stoffer eller opplever gleden ved sosial kontakt. Det forklarer et spørsmål en radiovert på Radio Haugaland hadde nylig. De diskuterte hemmelige ingredienser i ulike junk food-kjeder (McDonalds, KFC etc.) og avsluttet med at hun skulle gjerne vite hva de hadde i Coca Cola siden hun ikke klarte å gi opp denne avhengigheten. Svaret er enkelt, sukker.

Det er opp til hver enkelt å ta ansvarlige valg. Vi kan velge å holde oss vekke fra sukker, men jeg synes likevel at det er veldig kritikkverdig av produsenter å selge stadig flere produkter som inneholder sukker. Det gjør det vanskelig, og det er ingen tvil om at de som lager disse produktene vil at vi skal ha det vanskelig. Jeg er egentlig ikke tilhenger av en form for skatt på sukker, et lovlig produkt, men de som tjener penger på mat er samtidig veldig klar over at de skaper en helsefarlig avhengighet.

This is how sugar affects your brain

Possible role of gut bacteria in autism

 

Advertisements

Vi er alle autister

Mange ulike pokemon kosedyr. Vi er alle veldig forskjellige, men vi er sterkere sammen enn alene.

Vi er alle veldig forskjellige, men vi er sterkere sammen enn alene.

Jeg liker å lese bøker og se filmer/TV-serier igjen og igjen, og jeg kjøper derfor bare de titlene jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å like. Jaws eller Haisommer har vært en sikker filmvinner siden barndommen. I en av scenene om bord i båten sammenlikner de arr fra tidligere møter med hai, mens de drikker alkohol. Historiene blir naturligvis verre og verre.

Det er en scene jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, for en kan bytte ut hai med mye annet. Noen sammenlikner biler, fiske/jaktskrøner, damehistorier (spesielt mye oppsinn) og det er for noen viktig å vinne konkurranser om hvem som har vært sykest (du syke menneske!). Jeg har ikke hørt om noen uenighet i Norge om hvem som bør være på spekteret, men jeg kjenner til det fra ulike nettfora i USA. Det er krevende å være foreldre til et barn med autisme. Det er mange som ikke forstår en litt annerledes oppførsel og foreldre kan derfor møte en litt fordømmende holdning. Det er ikke alltid lett for foreldrene å få andre, inkludert ansatte i helsevesenet, til å se det de ser selv. Det er ikke unaturlig hvis dette fører til mange ulike reaksjoner (jeg glømmer ikke de positive, men det er også en god porsjon sinne, sorg, skyldfølelse, bekymring, frustrasjon etc).

Jeg vet ikke om det er et resultat av denne kampen, men det er noen som krangler om hvem som har det verst. Bloggeren The Light Is Too Loud hadde en kort, men interessant karriere. Hun skriver ikke lenger fordi hun fungerer mye bedre, men hun var inne på i Fuck Your Functioning Labels at det blant noen foreldre er en kamp om å ha barnet med de største utfordringene. Det er faktisk noen som sier at Asberger syndrom ikke er autisme og at de ikke har noe på det forumet å gjøre.

Det er urovekkende at det er så lite solidaritet blant noen foreldre, men det er mer alvorlig enn bare litt manglende forståelse. Asberger ble for noen år siden fjernet som en egen diagnose i USA, og den er nå en del av austismespektertilstander. Vi snakker om høytfungerende autisme, men jeg tror de fleste foreldre som har sett høytfungerende barn på autismespekteret vet at de ikke er spesielt høytfungerende uten tilrettelegging gjennom oppveksten, og noen trenger det hele livet. Det var konklusjonen i en studie ved Universitetet i Oslo fra 2012. Mange med diagnosen gjennomgripende utviklingsforsyrrelser (PDD NOS) er høytfungerende, men de klarer seg ikke nødvendigvis bedre som voksne.

Jeg vil likevel vise til innlegget We Are Autism, Too fra Huffington Post. Nicole Jankowski skriver om sønnen sin, som har det som var den eneste formen for autisme for 50 år siden. Det er de som nesten ikke har noe språk. Vi trenger hverandre og vi må ha fokus på at vi har felles interesser. Den tendensen vi har til å dele oss inn i grupper splitter oss. Den samler oss ikke, og det er det vi trenger. Det er større sjanse for at vi klarer å hjelpe alle barna hvis vi samler oss om det vi har til felles. Vi trenger mer fysio, ergo og atferdsterapi, ikke bare for barn, men også for ungdommer og unge voksne. Vi trenger mer jobbstøtte, bl.a. utvidet prøvetid der vi får tid til å bevise at vi kan utføre jobben, og en uavhengig evaluering av hvorvidt vi kan gjøre jobben. Dette krever sannsynligvis en lovendring, for jeg tenker at det ikke kan være opp til arbeidsgiveren å velge vekk funksjonshemmede arbeidstakere. Det er mange som kan hvis de får muligheten, og samfunnet må rett og slett ta et verdivalg. Hvem skal det være plass til i framtidas Norge?

Vi kan ikke tvinge fastleger til å dele vårt syn på ernæring, men det bør være mulig å jobbe for en lov som krever at leger lærer mer om hvordan ernæring og tilskudd kan være et nyttig supplement til medisiner. Det er for mange foreldre som har opplevd for ofte at leger hverken vet eller ønsker å vite. Mat er viktig for alle, men spesielt for de som har Asberger syndrom og andre autismespektertilstander.

Autisme og levealder

Det hender jeg føler meg litt som Sisifys, kongen i gresk mytologi som ble dømt til å rulle en stein opp et fjell, men da han nådde toppen, skjedde det uunngåelige. Stein rullet ned igjen, og han måtte starte på nytt.

Jeg blir litt opgitt over stereotyper noen ganger. Det er f.eks. en populær teori blant noen at autister ikke bryr seg om de har venner eller ikke, og de forstår i alle fall ikke humor. Jeg husker en spesialpedagog som mente at en elev som ble utredet for autisme ikke kunne ha denne diagnosen. Antakelsen var at siden dette var et barn med mye humor i seg, og som forstod andres humor, var det meningsløst i det hele tatt å vurdere autismespekteret. Jeg vil påstå at det er en fordom, for hva har det med saken å gjøre? Skal autister være sure? Jeg vet fra min egen erfaring at dette er holdninger og «kunnskaper» som finnes blant noen av de som skal hjelpe. Da mener jeg både i helsevesenet og på skolen, og det hadde ikke forundret meg om en fant enkeltindivider i barnevernet også. De må tross alt støtte seg på råd fra fagpersoner, og det er ikke utenkelig at de noen ganger lytter til feil råd.

Jeg har prøvd å spre litt informasjon om intervensjon, ikke minst om kosthold. Mye av det vi gjør handler om å begrense, og om mulig fjerne noen av symptomene. Det er ikke snakk om å kurere autisme, for det er ingen tvil om at autister har noen egenskaper som gjør dem spennende. Det er likevel en fordel for disse hvis de får hjelp i forhold til å forstå hva andre tenker og føler, ikke-verbal kommunikasjon, konsentrasjon, identifisere egne følelser, unngå raseriutbrudd, kosthold som har en positiv innflytelse på tarmene og hjernen etc. De kan dessuten ha tilleggsvansker som epilepsi, ADHD/ADD, depresjon, angst, søvnproblemer, uvanlige reaksjoner på sensoriske stimuli. Dette kan gjøre livet litt mer belastende, og jeg ble derfor egentlig ikke overrasket da jeg leste om ny forskning ved Karolinska Institutet i Sverige som viser at risikoen for å dø er 2,5 ganger høyere for mennesker på autismespekteret enn for resten av befolkningen.

Nevropsykologen Tatja Hirvikoski og kollegaene hennes ved Karolinska Insitutet har sammenlignet dødsfall blant autister med resten av befolkingen de siste 20 årene. De fant at gjennomsnittsalderen for autister var 54 år, mens den var på 70 år for resten av befolkningen. Gjennomsnittsalderen er helt nede på 40 år for de som har både autisme og en lærevanske.

Det er mye som skjuler seg bak disse tallene. De største faktorene er kanskje selvmord og epilepsi, men autisme gir også en økt risiko for bl.a. kreft og hjertesykdom. Det er uklart om dette skyldes at de er mer utsatt eller at det ikke har vært nok fokus på forebygging. Dette er den andre grunnen til at vi har et sterkt fokus på kosthold. Jeg begynner å bli temmelig lei de mange forståsegpåerne som hele tiden mistenker oss for alt mulig og umulig fordi vi holder oss vekke fra gluten og melk. Jeg har skrevet om dette tidligere, og sannheten er at vi sannsynligvis har et mer bevisst forhold til næringsstoffer og helse generelt enn de fleste som ikke trenger å ta spesielle hensyn. Som de fleste andre autismefamilier kan vi vise til dokumentasjon og hvordan maten påvirker magen og hjernen. Vi samarbeider også tett med fastlege, ergoterapeut, ppt, bup og skole. Vi er en veldig aktiv partner i dette samarbeidet, så jeg føler meg trygg på at vi gir barnet vårt en god mulighet i livet. Det krever mye. Vi løper derfor ikke til butikken når de nå konkurrerer om å selge billig godteri til oss nordmenn før påske, for vi må være mer fornuftige på det området også.

Dette er en skremmende statistikk, men jeg tror den er så høy fordi det ikke har vært nok fokus på kosthold blant andre enn foreldrene. Det er en kamp mange av oss må kjempe i motbakke, for det blir ikke akkurat lagt opp til å hjelpe oss. Det er mange som snakker om hvor berikende f.eks. asbergere er, hvor mye de har å bidra med i samfunnet. Jeg er naturligvis enig i det, og har tidligere skrevet om at jeg er mer enn diagnosene, men det betyr ikke at det er mer forståelse for de negative sidene. Det er mange autister som ikke sliter med ensomhet, angst, arbeidsledighet og de følgene det har på kropp og sinn, og andre ting som gjør livet vanskelig, men dette finnes også. Det er ikke lett å føle seg spesiell, og å høre noen snakke om at samfunnet er tolerant nok til å akseptere ulikhetene, mens det fremdeles er ting en ikke skal snakke om. Jeg håper derfor at både profesjonelle og folk flest gjør mer for å finne den informasjonen som er tilgjengelig.

Dette er en statistikk vi kan gjøre noe med.

Why do people with autism die so young?

Personer med autism har större risk att dö i förtid

Magefølelsen

Jeg har skrevet en del om kosthold i forbindelse med innlegg om autisme. Det er stor skepsis til dette blant de som tror de vet bedre, men det kan se ut til at det har skjedd noe blant forskere i det siste som kanskje kan gjøre det litt lettere for oss. Forskere har nemlig oppdaget at det er en forbindelse mellom hjernen og tarmene.

Det er ikke uvanlig at teorier lever alene veldig lenge uten noen støtte i etterprøvbare studier. Vitenskapen har hevdet i 100 år at såkalte gravitasjonsbølger finnes i verdensrommet, men oppdagelsen ble kunngjort så seint som i forrige uke. Det har vært kjent i alle fall siden 1960-tallet, blant de som lever med problemet, at det er mange (bl.a. de som har autisme) som blir bedre av en gluten og melkefri diett, og nå følger kanskje vitenskapen opp med beviser. Det anerkjente John Hopkins sykehuset kaller det «your second brain.» Den er skjult i veggene til fordøyelsessystemet og kan forklare forbindelsen mellom fordøyelse, humør, helse generelt og selv måten du tenker på. Dette minner meg også om den motstanden Thor Heyerdahl møtte, som jeg nevnte i innlegget La humla suse i sommer. Den andre hjernen er ikke i stand til å tenke, men den kommuniserer med den store hjernen. De negative resultatene av dette kan bli irritabel tarm syndrom (IBS), forstoppelse, oppblåsthet, diaré, smerte og urolig mage. Dette kan også forklare hvorfor det er en høyere andel mennesker med IBS og andre tarmproblemer som utvikler depresjon og angst.

Jeg spiser mye havre. Den har 13 % protein og 8,5 % kostfiber.

Jeg spiser mye havre. Den har 13 % protein og 8,5 % kostfiber.

Jeg tror maten vi spiser har mye å si for helsa, ikke minst den psykiske helsa. Tall fra WHO og USA er sannsynligvis representative for Norge også, for vi spiser ikke noe særlig sunnere mat. Verdens helseorganisasjon sier at depresjon vil være nummer to på lista over de største årsakene til uførhet fra 2020. Det er hjerte og karsykdommer som fortsatt vil inneha førsteplassen, noe som også indikerer at kostholdet er problematisk. Halvparten av de som har en psykisk sykdom som varer i lang tid har hatt denne siden de var 14 år. Det er studier i USA som viser at risikoen for depresjon øker med hele 80 % hvis du sammenlikner tenåringer med det kvalitetsmessig dårligste kostholdet, d.v.s. et vestlig kosthold, med de som spiser naturlige råvarer av høy kvalitet. Dette øker også sjansen for en rekke andre lidelser, bl.a. ADD.

Vi har hatt suksess med å eksperimentere med kostholdet. Vi kan dessverre ikke gå så langt som vi ønsker. Jeg skulle gjerne prøvd noe nærmere en paleo-diett, men. det er et økonomisk spørsmål. Jeg var veldig begeistret for bønner tidligere, spesielt med chili. Belgfrukter er i utgangspunktet en bra erstatning, og diabetesforbundet anbefaler det for sine medlemmer fordi de inneholder lite fett og karbohydrater og ganske mye protein, men belgfrukter forårsaker også betennelse i kroppen. Det rare er at mange ser på andre årsaker enn maten og stress er en vanlig mistenkt. Jeg møter denne holdningen hos leger også, og blir jevnlig beskyldt for at jeg ikke vil samarbeide fordi jeg er skeptisk til melk og gluten. Det eneste problemet er stress.

Jeg skulle gjerne spist mer rent kjøtt, frukt og grønnsaker og mindre korn for å se om forbedringen fortsatte, men i mangel på det beste prøver jeg å ha en balanse der jeg reparerer litt på skadene som maten forårsaker. Ingefær er f.eks. bra for fordøyelsen, hjelper mot kvalme og er betennelsesdempende. Det samme er gurkemeie, kanel og extra virgin olivenolje. Det kan faktisk ha noe for seg å snakke om en magefølelse. Jeg tror den sier mer i fra enn mange er klar over.

The brain-gut connection

Can what you eat affect your mental health?

The problem with grains and legumes

Vippepunktet

NRK avsluttet nylig en seks episoders serie kalt The Tipping Point. De undersøkte ulike naturtyper (Amazonas, polene, havet etc.) og hvor nære vi er et vippepunkt der det ikke er mulig å snu utviklingen på kort sikt. Jeg vil bruke det samme begrepet i forhold til ernæring. Kanskje nærmer vi oss et vippepunkt i forhold til helse. Dette er en fortsettelse av Vi vaksinerer oss syke. Vi omgir oss med farlige ting hele tida. Det er rett og slett farlig å leve; du kan dø av det. Jeg starter temmelig flåsete, men det er noe alvor i det likevel.

Jeg startet med en gluten og melkefri diett i fjor. Det er utrolig tungvint, for det er ikke mange matvarer som ikke inneholder en eller begge av de to nevnte ingrediensene. Det er f.eks. utrolig vanskelig, i alle fall her jeg bor, å finne pølser som ikke inneholder melk, melkepulver, melkesukker eller melkeprotein. Jeg tenkte som så at litt melkeprotein kan vel ikke skade, men jeg har blitt dårlig etter alle slike eksperiment, og det er neppe tilfeldig. Derfor anstrenger jeg meg for å kjøre en streng linje. En annen ting er at det er et vanskelig å trylle uten hvetemel. Alt blir vanskelig å bake uten det magiske glutenet. Hvetemel i dag og for 50 år siden er ikke det samme. Vi har tuklet så mye med det at det har rett og slett utviklet seg til å bli en gift for tarmene, selv for de som ikke kjenner plagene så godt.

Jeg har dessuten blitt klar over i det siste at maten inneholder ting som slett ikke er bra for oss. Jeg skrev om vaksiner i Vi vaksinerer oss syke. Kvikksølv og aluminium blir brukt som en adjuvant i vaksiner, d.v.s. at det skal forsterke den aktive ingrediensen i vaksinen. Det er ille nok, men hvis en legger til aluminium en får i seg fra andre kilder, lurer jeg på hva kroppen mener om den saken. VG skrev i desember  fjor at Mattilsynet advarer mot bruk av deodorant. Det kan nemlig føre til at du får i deg mange ganger den mengden aluminium som blir regnet som helsemessig forsvarlig.

Finnes det en grense?
Det er velkjent at tungmetaller er noe vi bør holde oss vekke fra, og de skal absolutt ikke finne veien inn i mat og kosmetikk. Det er imidlertid litt mer kontroversielt å klassifisere aluminium som et giftig metall. De som har greie på dette hevder at det er ufarlig, også i store mengder, for mennesker med friske nyrer. Det høres ikke helt uproblematisk ut for meg, for er det egentlig mange av oss som vet hvordan det står til med nyrene? Mine ser ut til å klare seg helt utmerket, selv om medisiner i perioder har belastet dem, men jeg aner ikke hvor mye mer jeg kan belaste dem. Det er en del som har medfødt hjertefeil også, og det fungerer helt fint fram til den dagen hjertet stopper. Det som gjør meg skeptisk er at aluminium ligger på grensa til å være et tungmetall.

Definisjonsspørsmål
D.v.s. det finnes ingen akseptert standarddefinisjon for tungmetall. Noen baserer definisjonen på tetthet, andre på atomisk vekt og atter andre på toksisitet. Derfor kan en oppleve at det samme grunnstoffet er innenfor i noen definisjoner og utenfor i andre. Bare for å gjøre forvirringen komplett er det noen som har foreslått et alternativt begrep, toksisk metall, men det er ikke internasjonal enighet om en definisjon for denne termen heller.

Vi trenger mineraler, og disse kan plasseres i fire grupper. Vi trenger mest makromineraler (f.eks. kalsium, magnesium, potassium, kopper og jern). Den neste gruppa er spormineraler (f.eks. mangan, krom, selen og bor). Det er også en annen gruppe sporstoffer som kanskje ikke er like nødvendige (f.eks. fluor, arsenikk, gull). Den siste gruppa er giftige metaller (bl.a. beryllium, kvikksølv, bly og aluminium).

Det er en viss overlapping mellom disse gruppene, for det er vanskelig å avgjøre hvilke mineraler vi virkelig trenger. Vi trenger f.eks. jern og kopper, men det er en grense for når det blir usunt med disse også. Noen skal vi bare ha ørsmå mengder av. Når myndighetene sier at det og det mineralet er ufarlig, snakker de kanskje om små mengder, og dette er ikke noe de kan teste. Jeg kan ikke se for meg at f.eks. Folkehelseinstituttet eller Mattilsynet søker etter frivillige som er villig til å teste hvor mye aluminium eller kvikksølv de tåler før de blir akutt syke.

ingredienser til hjemmelaget deodorant

Jeg har foreløpig ikke laget min egen deodorant, men vurderer det etter som jeg får mye aluminium i meg på den måten. Jeg rasket sammen noe jeg hadde i huset som kan brukes: Aloe Vera gel, xantham gum, kokosolje, jojoba olje, glyserol, eukalyptusolje, peppermynteolje og kamilleolje. Jeg kunne også lagt til natron. Jeg blir kanskje ikke like omsvermet som Axe-mannen, men det lukter ganske bra av eteriske oljer.

En av grunnene til at raffinert sukker og hvetemel er uheldig for kroppen er at denne prosessen fjerner sink, krom og mangan, stoffer som beskytter oss, men beholder i noen tilfeller farlige metall som f.eks. kadmium.

Norsk Hydro er naturligvis opptatt av at vi skal bruke mest mulig aluminium. De har derfor en informasjonsside som skal berolige oss forbrukere. De peker på faren, men trekker også fram de positive sidene aluminium har på helsen vår. Det er likevel noe vi ikke trenger. Det har ikke noen biologisk funksjon og hvis ikke kroppen trenger det, tror jeg ikke det er et vidundermiddel.

bacalaogryte

Bacalao er kanskje det beste fra Portugal, men bør ikke lages i en aluminiumsgryte. Syren i tomatene kan nemlig reagere med aluminium.
Foto: Boca Dorada via wikimedia commons

I tillegg til at mat og vann tilsettes aluminium er det en god del forurensing. Det er lenge siden det var bly i bensinen, men jeg vet ikke om vi kan stole på at det ikke er noen metallisk forurensing. Jeg vil tro at biltrafikk produserer mye støv som inneholder det bilen er laget av, og det er mye matproduksjon like ved sterkt trafikkerte veier. Det er dessuten generelt økende verdier av farlige metaller i naturen. Hvis jorda blir veldig sur kan konsentrasjonen av aluminium og manganioner bli stor nok til at den blir giftig. For å motvirke dette kalker vi jorda. Høy konsentrasjon av aluminium hemmer også vekst. Dårligere avlinger kan derfor være et tegn på det er for mye aluminium i jorda.

Noe + noe annet = for mye
Vi bruker mye metall når vi behandler mat. Mat og drikke som har blitt lagret på aluminiumbokser har sannsynligvis et høyere innhold av aluminium enn da maten ble laget, spesielt hvis det er snakk om mat med mye syre. Det er veldig praktisk å bruke aluminiumsfolie hjemme, men er det uproblematisk? Vi kan stille det samme spørsmålet om plast.

Jeg har fokusert mye på aluminium, men det er bare en av farene. Det er flere farlige stoffer vi får i oss. Føderale myndigheter i USA har f.eks. advart gravide og ammende kvinner mot å spise tunfisk, hai, kongemakrell og andre store fisker. Dette fordi de inneholder for mye kvikksølv. Skalldyr og andre dyr som lever på havbunnen har et stort innhold av bl.a. kadmium og kvikksølv. Kanskje er mennesker som er allergiske mot skalldyr f.eks. rett og slett forgiftet?

Det er et par interessante kommentarer etter denne artikkelen. Selve artikkelen tar for seg noe kontroversielt, såkalte chemtrails. Det er noen som mener at det er en konspirasjon der myndighetene sprøyter et produkt som inneholder mye aluminium. Dette skal være for å hindre global oppvarming ved å redusere stråling fra sola. Jeg tar ikke stilling til det her, men det blir for enkelt å vise til at aluminium er naturlig, som Warren gjør i kommentarfeltet. Det er sant at aluminium er den tredje største bestanddelen av jordskorpa (på sider jeg har sett varierer det fra 7 til 8,7 %). Det to største er oksygen og silisium. Det blir likevel for enkelt å si at noe som finnes i naturen er ufarlig. Arsenikk finnes for øvrig naturlig i naturen også. Det er viktig med en balanse. Hvis vi får i oss noe som er uheldig, må vi balansere dette med noe som nøytralisere det skadelige.

kondensstriper fra fly

Dette er en vanlig kondensstripe fra et fly som passerte over Halsa, men chemtrails er noe liknende. «Conspiracy buffs» mener det er bl.a. alumnium i noen av disse, men det er nok forurensing fra andre kilder til at vi ikke trenger ville ideer.

Denne fyren hevder at problemet ikke er aluminiumet, men at sur nedbør danner aluminiumsioner fra aluminium som finnes naturlig i jorda. De stemmer med research jeg har gjort, men han tar likevel ikke hensyn til at det blir stadig flere kilder til aluminium, og at vi ikke har kontroll på sur nedbør. Han mener heller ikke det er et problem at frøgiganten Monsanto prøver å utvikle genetisk modifiserte planter som tåler aluminium. Vi skal altså ikke gjøre noe med problemet, men leve med det.

Jeg har en venn som brukte begrepet kanarifugl. For en del år siden ble kanarifugler brukt av gruvearbeidere. Hvis fuglen i buret døde, visste arbeiderne at de måtte komme seg ut før de døde selv. Vi Europeere har muligens en genetisk predisposisjon for visse typer celleskader. Det kan være grunnen til at vi ser en økning i kreft, autoimmune sykdommer, autisme og andre nevrologiske lidelser. Kanskje er vårt tipping point lavere enn andres. Vi kan være kanarifuglen som forteller andre folkegrupper at de må forandre kostholdet, for før eller senere når alle sitt tipping point.

Balanse er viktig
De har foreløpig klart seg bra i Asia fordi de har en balanse. De bruker mye peanutt og soyaolje, som er inflammatorisk. Grunnen til at de likevel er friske er at de motvirker dette med kokosolje og fisk(eolje), som er anti-inflammatorisk. Det er det samme som skjer rundt Middelhavet. De spiser mye hvetepasta, som er inflammatorisk, men motvirker den negative effekten med fisk og olivenolje.

Det er altså ikke slik at vi ikke kan spise visse ting, men vi må ha en balanse. Problemet er at det er ikke sikkert det er nok at en strever etter denne balansen i sitt eget liv, hvis naturen og samfunnet får en overvekt av det usunne.

Jeg har bare skrapt litt på overflaten, men anbefaler deg å lese mer. Dette blir ikke diskutert mye i dag, men det er kanskje den største trusselen vi står overfor. Maten inneholder gradvis mindre næring, og stadig høyere konsentrasjon av stoffer som skader kroppen. Hvis dette fortsetter, er det ingenting som heter sunn mat, og det blir en vits å snakke om økologisk mat.

Konsekvensen blir ikke at alle dør, men framtidige generasjoner vil sannsynligvis få kortere liv som består av mer sykdom. De fleste mennesker som er friske i dag beholder denne helsa til de er i alle fall 50. Kanskje vil flere oppleve kronisk sykdom allerede i 30-årsalderen. Det er faktisk noen skjebner som er verre enn døden.

KIlder:

http://no.265health.com/conditions-treatments/alzheimers/1004030094.html
http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/mattilsynet-advarer-mot-deodorant-bruk/a/10141554/
http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/vis.php?e=Al&vis=alt
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema/artikkel?p_dimension_id=19190&p_document_id=47345&p_dim2=19608
http://www.nytimes.com/2008/04/22/health/22well.html?_r=0
http://en.wikipedia.org/wiki/Metal_toxicity
http://chemistry.about.com/od/chemistryglossary/g/Heavy-Metal-Definition.htm
http://home.earthlink.net/~joannefstruve/_wsn/page2.html
http://drlwilson.com/articles/TOXIC%20METALS.htm

%d bloggers like this: