Tvilsom forskning

Det er mye forskning på nevrologiske utviklingsforstyrrelser og noe av den er ganske tvilsom. Jeg skrev for noen år siden om en artikkel i Washington Post som tok for seg det jeg omtalte som ekstremt spekulativt og marginal forskning. Overskriften sier det meste. Study: Significant statistical link between autism and mass murder/brain injury. Artikkelen viste til en studie i tidsskriftet Aggression and Violent Behavior som for det første var liten, men den spekulerte også. Det skal ha vært 28 prosent i dette lille utvalget av dømte mordere som enten hadde, med stor sannsynlighet hadde eller som kanskje hadde autisme. Dette høres ikke ut som ubestridelige fakta.

Det er dessuten mye som ikke kommer fram i den type forskning. Det kan være at en autist ikke fikk den hjelpen han/hun trengte, ikke minst i USA, der det har vært mange grove tilfeller av justismord eller forsøk på det. Jeg husker en sak der en mistenkt autist ble fortalt at han kunne få gå hjem hvis han tilsto et drap. Han forstod neppe hva det betydde. Det har vært saker der små barn har blitt satt i håndjern og arrestert etter en meltdown fordi barnet ble redd eller overveldet. Hvis en får den type straff for en naturlig reaksjon på omgivelse i barndommen, kan en lure på hvordan det går seinere. 

Det er også forskning som ser på en mulig sammenheng mellom autisme og konspirasjonsteorier. Det er mange artikler som siterer studien Could autistic traits be a risk factor for conspiracy beliefs? (desember 2021) og dette er ikke den eneste «forskningen» som kommer med denne type anklager. En annen studie, Somethings’s going on here: Psychological Predictors of Belief in Conspiracy Theories ble sitert i en artikkel i Science Daily.

These people tend to be more suspicious, untrusting, eccentric, needing to feel special, with a tendency to regard the world as an inherently dangerous place. They are also more likely to detect meaningful patterns where they might not exist.

Studien ble gjennomført ved at 1200 voksne svarte på et spørreskjema som bl.a. gikk inn på personlighetstrekk og om de var enige i generelle konspirasjonsteorier, som at det er en liten elite som styrer politikken over hele planeten. 

Jeg vil hevde at dette ikke nødvendigvis er den ulogiske og bisarre atferden andre tror det er, for den kan delvis være naturlige reaksjoner på omgivelser som ikke alltid er så inkluderende. Andres oppfatning av oss har en del å si for livene våre, og det gjelder alle uavhengig av hvordan en fungerer. Hvis en ikke lykkes i skole og arbeidsliv, og kanskje ikke har så mye suksess sosialt heller, vil det være normalt å utvikle angst og depresjon, og det kan naturligvis påvirke oss. Det er i tillegg et poeng at kanskje konspirasjonsteorien faktisk er rett. 

Begge disse spørsmålene (konspirasjon og voldelig atferd) kommer med vage anklager eller antydninger om psykisk sykdom, for det er det jeg mistenker at de er fristet til å si.

Begrepet konspirasjonsteoretiker har blitt brukt til å angripe motstandere. Vi ser det samme med LGBTQ+ debatten. Det er ett synspunkt som aksepteres og det blir slått kraftig ned på alt annet. Det mest kjente tilfellet er kanskje forfatteren J. K. Rowling, som ikke sa noe annet enn at det er noe som heter biologisk kjønn. Hun blir konsekvent omtalt som transfobisk, og det er sågar noen som beskylder henne for å være anti-semittisk, selv om hun aldri har sagt noe hatefullt. Det er mange som fremdeles velger å spre en påstand uten å tenke over om den stemmer eller ikke.    

Månen sammen med en planet, som jeg tror er Mars. Månen er en av de største teoriene av de som sannsynligvis er falske.

Vi lever altså i et samfunn der dissens blir straffet hardt, men jeg vil tilbake til konspirasjonsteorier. Jeg synes de er spesielt interessante. En definisjon av ordet konspirasjon er gjerne påvirket av ønsket om å stemple disse individene som psykisk syke, og den er dermed et verktøy i kanselleringskulturen. En konspirasjon er en avtale mellom minst to personer der de blir enige om å holde noe skjult. Det kan være noe ulovlig eller farlig, men det trenger ikke være det i det hele tatt. Det kan være handlinger som er moralsk tvilsomme eller som går mot det andre ønsker, og som en derfor er villig til å skjule for enhver pris.

Noen av de relativt nye teoriene  handler om det sterke hatet mot Donald Trump, Jeffrey Epstein-selvmordet, Hunter Biden/Joe Biden, Ukraina, 9/11, Syria, UFO/UAP, Covid-19 etc. Det er mange åpenbare spørsmål uten svar, og de vil se mistenkelige ut så lenge de forblir ubesvart. Da har vi det en av Trumps rådgivere kalte alternative fakta for noen år siden. Media gjorde narr av henne for den uttalelsen, men det er ikke sikkert hun var så langt fra sannheten. Hvis en forteller litt av sannheten, men holder noe tilbake, har en strengt tatt ikke fortalt sannheten.

Hvordan står det til i vår leir, nevroutviklingsforstyrrelser? Den kanskje vanligste skepsisen er rettet mot store farmasøytiske selskaper som har blitt tatt i alvorlige ting godt innenfor definisjonen av konspirasjon. De har gjort ulovlige/umoralske ting og naturlig nok prøvd å holde dette hemmelig. Det er ikke urimelig å undre seg over det faktum at denne industrien nyter mer respekt enn noen annen.   

Det blir kanskje å strekke det litt langt å hevde at det er konspirasjonsteorier innenfor nevroutviklingsforstyrrelser, men det er ulike typer agendaer. Det er mye snakk om nevrodivergent og nevrodiversitet, og det er stort sett snakk om de som klarer seg uten hjelp. Det er flere som ikke fungerer like godt og som har en atferd andre andre oppfatter som uakseptabel. Det blir ikke snakket mye om det i iveren etter å vise hva høytfungerende kan klare, men vi snakker sannsynligvis om den klart største gruppa innen nevroutviklingsforstyrrelser. De fleste av oss er i området mellom høytfungerende og lavtfungerende. De har naturlig nok større utfordringer enn høyere fungerende, og det er ikke lett for foreldrene heller når ingen andre vil se det de ser hver dag. Media styrer mye av oppfatningen vår av nevroatypiske, og det er de sjarmerende karakterene vi vil ser i filmer, TV-serier og i TV/avisreportasjer.

En annen skjult sannhet er nazisten Hans Asberger. Det har vært vanskelig å kvitte seg med navnet hans, og han har dermed fått en heder han absolutt ikke fortjener. Navnet på den mest omtalte diagnosen fortsatte etter at den forsvant som egen diagnose og ble en del av autismespektertilstander (ASD). Det var kanskje et forsøk på å takle dette problemet da autisme ble delt inn i tre nivåer i USA. Dette systemet gir ikke noe navn på undergruppene, men mange tidligere «aspies» hører hjemme i nivå 1.

Men dette er ikke hemmelig. Det er bare en ubehagelig sannhet.

Reklame

Kampen om tungmetallene

Utsikt fra Furøy Camping mot Holandsfjorden. Halsa var et sted som hadde alle ingrediensene på overflaten, men…

Konspirasjonsteorier/teoretikere er ord uten mening. De har blitt brukt for mye som en hersketeknikk for å kneble mennesker en er uenig med. Utfordringer i legemiddelindustrien blir f.eks. ikke løst ved å late som at publikasjonsskjevhet, replikeringskrise, korrupsjon, og direkte unødvendig forskning ikke finnes. Det virker som at det har vært en stor økning i nevrologiske utviklingsforstyrrelser, uten at noen kan forklare hvorfor. Når det gjelder USA kan en virkelig snakke om epidemiske tall. Det ble anslått i 2000 at 1 av 150 amerikanske barn hadde autisme. Tallet økte til 1 av 110 i 2006, 1 av 68 i 2010, og 1 av 59 i 2014. Standardsvaret er som regel at tallet sannsynligvis er uendret, men at helsevesenet har blitt flinkere til å diagnostisere. Jeg tror ikke det er så enkelt.

Statistikk fra USA viser at det er store geografiske og etniske forskjeller. Ulike utredere vurderer de samme trekkene ulikt, og det kan være grunnen til at mange jenter får diagnosen som voksne. Spesialinteresser kan rett og slett se annerledes ut i jenter enn i gutter, og de snakker ikke nødvendigvis med gud og hvermann om interessen heller. En artikkel på nettstedet Healthline prøvde for et par år siden å forklare årsaken til disse forskjellene i befolkningen. De viste til at forekomsten av autisme i 2006 var 30 prosent høyere blant hvite barn enn blant svarte, og nesten 70 prosent høyere enn blant hispanics. Dr. Max Wiznitzer, en pediatrisk nevrolog ved Rainbow Autism Center, som er en del av Rainbow Babies and Children’s Hopsital in Cleveland, mente at et nabolag med en høyere sosioøkonomisk status økte sjansen for at en fikk diagnosen. Les mer på Healthline. Han sier er ikke at det er større sjanser for å få autisme i disse områdene, men at det er større sjanse for å bli tatt alvorlig.

Artikkelen viser videre til at gapet mellom ulike etniske grupper er i ferd med å forsvinne, og det er nå på bare 7 prosent mellom europeisk-amerikanske og afrikansk-amerikanske barn. Dette blir sett på som et tegn på at begge får like gode helsetjenester, og at det dermed er like gode sjanser for begge til å få diagnsosen. Det er nok ikke så enkelt, for en skal ikke grave så dypt før en finner forskjellsbehandling. Jeg kjenner til en del saker gjennom kontakter jeg har på nettet, og vet derfor om tilfeller det det har tatt opp til tre år fra barnet ble henvist til en utredning startet, samt en del tilfeller det har vært mistanke om at barnet fkk feil diagnose. Forskning fra USA konkluderer med at det sannsynligvis er for mange som får en diagnoser som ADHD og ODD, så en utredning er absolutt ingen garanti.

Økonomi og ikke minst kosthold er en viktig del av bildet også. Et billig, dårlig kosthold skaper ikke autisme, men det kan forverre symptomene. Det er ikke overraskende når en tenker over at det er en direkte sammenheng mellom kosthold og hjernens fungering. Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere, så det sier seg selv at tarmen må fungere for at hjernen skal gjøre det. Autisme er forøvrig ikke den eneste tilstanden med en økt forekomst. Det gjelder kanskje ADHD i størst grad, men også psykiske lidelser som angst og depresjon. Når det gjelder psykiske lidelser kan kanskje mye forklares med hvordan samfunnet har utviklet seg. Det er et stadig økende press fra alle kanter, og det er ikke lett å kontrollere tankene midt i dette kaoset et moderne liv ofte er. Det er likevel ikke hele forklaringen.

Det er ikke så ofte jeg hører mainstream kilder snakke om påvirkning fra miljøet, men det er mye som tyder på vi blir utsatt for større utslipp enn i tidligere tider. Det er i dag stort sett et fokus på CO2 i miljødebatten, men det foregår en kamp om tungmetaller. Disse finnes overalt, og striden handler om hvor mye myndighetene skal tillate i mat, medisiner og kosmetikk. Norske myndigheter advarer mot å spise leveren fra selvfanget fisk i bestemte fjorder og skjærgårder, mens amerikanske myndigheter har advart gravide og ammende kvinner mot å spise visse typer sjømat p.g.a. et for høyt innhold av kvikksølv. Det var for ti år siden, og rådet har kanskje blitt oppdatert nå, men jeg leste en artikkel i dag som tyder på at vi kanskje ikke kan friskmelde vannet.

Det var flere medier (bl.a. Reuters, CNBC og Yahoo) som rapporterte for et par dager siden at problemet med forurenset drikkevann i USA er langt verre enn tidligere antatt. Giften det er snakk om blir omtalt som «forever chemicals». Dette er såkalte perfluorerte organiske forbindelser og de kan ikke brytes ned i naturen. Les mer på CNBC. En sju år gammel studie fra Miljødirektoratet avslørte at de samme stoffene var å finne i norske farvann. De undersøkte fastlandet og Svalbard, og fant kjemikaliene i lever i sel,  blod og egg fra havfugl, og i blodprøver fra isbjørn. Jeg er ikke så opptatt av om hvor mye gift det var snakk om. Det burde være et problem at de i det hele tatt var målbare så langt nord.

Jeg tror kampen om miljøet inkluderer aluminium også. Det er noen studier som mener å kunne påvise at mennesker med nyreproblemer kan få helseproblemer fordi kroppen ikke klarer å kvitte seg med metallet, men de fleste lands myndigheter hevder at vi kan få i oss ubegrensede mengder. Det norske Mattilsynet mener likevel det er ei grense, fordi vi får i oss dette metallet fra mange kilder (som tilsetningsstoff i mat og medisiner, og i kosmetikk). De har derfor tatt til orde for å sette ei grense i EU, noe som kanskje er i strid med det rådet mynighetne vanligvis gir. Dette er bare ett av mange eksempler på at vi blir utsatt for påvirkninger uten at vi er klar over konsekvensene. Vi må være klar over at medisinske studier ofte opererer med et såkalt endepunkt, som avgjør kvaliteten på forskningen. Det er snakk om hvor mange av testpersonene som når dette endepunktet i forsøkene, men en vurderer ikke noe som faller utenfor de snevre rammene.

Det har blitt mer forskning de siste årene på mitokondrieskader forårsaket av medisiner. Det er naturlig nok færre publiserte studier som ser på skadevirkninger enn de som skal selge medikamentene, men jeg tror de fleste er klar over at medisiner kan gi et annet resultat enn planlagt. Jeg er på ingen måte motstander av medisiner, men tror det er tilrådelig med tett oppfølging og blodprøver for å overvåke tilstanden til nyre, lever og hjerte. Noen leger liker ikke pasienter som googler, men de bør heller fokusere på å informere om bivirkninger og såkalt interaksjon (medisiner som ikke kan brukes samtidig).

Noen kan ikke se noe annet enn konspirasjoner når det er snakk om faktorer som kan forårsake funksjonsnedsettelser, men det er ingen tvil om at vi er mer sårbare enn tidligere generasjoner. Det er en interaksjon mellom miljøet og genene våre. De kan slå seg av, på, eller rett og slett være fraværende. Vi lever lenger og har generelt bedre helse, samtidig som vi blir sykere. Sannheten er at de som har utfordringer må gjøre en god del av jobben alene. Jeg er ganske pragmatisk anlagt, og når jeg ikke får det jeg trenger av samfunnet, finner jeg andre løsninger. Det er viktig å søke etter løsninger andre steder enn en hadde sett for seg at de var. Egeninnsats er med andre ord avgjørende for utfallet.

Vaksiner og konspirasjoner

Vaksiner kommer uten løfter og uten advarsler. Illusrasjonsfoto fra Pixabay

Leter du etter informasjon om at vaksineprogrammet er en konspirasjon? Tror du det er en forbindelse mellom autisme og vaksiner? Dette innlegget er ikke for deg, for jeg prøver å være objektiv. Jeg skulle likevel noen ganger ønske at mennesker hadde litt lettere for å se muligheter. Tenk f.eks. på konspirasjonsteorier. Vi er programmert til å tenke at en teori må være hundre prosent korrekt eller hundre prosent feil, og hvis vi finner noe å utsette på detaljene, må alt være feil. Jeg mener det blir et feil utgangspunkt.

Det er kanskje mer fruktbart å se på konsekvensene. Mordet på JFK er en av de virkelig store konspirasjonsteoriene i USA, en som kanskje aldri vil forsvinne. Det er ikke mulig å finne ut av om det var en konspirasjon eller ikke, men en kan likevel vurdere konsekvensene. Jeg synes forøvrig at den mest interessante teorien dreier seg om presidentens ønske om å ha et godt forhold til Sovjetunionen. Han skal sågar ha foreslått at den ikoniske måneferden i 1969 ble et felles amerikansk/sovjetisk prosjekt. Det er bare spekulasjon selvsagt, men det er interessant at det var Hitlers beste hjerner som utviklet teknologien som fikk Neil Armstrong til Månen. John F. Kennedy brukte mye penger på det, og ville sågar dele den med det som hadde vært nazistenes hovedmotstander. Det er en mulig forklaring på hvorfor noen kanskje ville henrette han, hvis det var en konspirasjon, men det er nytteløst å fortsette å male på den gamle historien om skumle krefter bak stengte dører.

Det er kanskje nyttigere å se på konsekvensene. JFK var tilhenger av å gi minoriteterer større rettigheter, og han jobbet for å få Civil Rights Act vedtatt i Kongressen. Det handlet ikke nødvendigvis om at han støttet minoriteter, men han så at denne splittelsen ikke var bra for landet. Han ble drept før loven ble vedtatt, men visepresidenten hans, Lyndon Johnson, fullførte jobben. Drapet fikk mer å si for den kalde krigen, og Vietnamkrigen. Kennedy ville trekke ut de militære rådgiverne som var i Vietnam, men det som skjedde etter hans død var at 200 000 soldater ble sendt til Vietnam. Hovedfienden var i realiteten kommunisme, og selv om noen hevder at Den kalde krigen var over før den tid, er det ingen tvil om at denne «USA mot kommunimsmen-tankegangen» (f.o.f. Sovjetunionen) fortsatte til Sovjet ble Russland.

Dette er bare ett eksempel på hvordan vi kan bruke konspirasjonsteorier. En annen er fake news og digital teknologi. Det spiller ingen rolle om det er noen som bevisst er ute etter å passivisere oss, til å redusere evnen vår til kritisk tenkning, og til å ta bevisste valg. Poenget er at det ser ut til å være konsekvensen av den digitale revolusjonen. Det er interessant at rapporten The Crisis of Democracy fra 1975 omtalte 1960 og 70-tallet, perioden da folket brukte stemmen sin, som «an excess of democracy». Målet var å redusere demokratiet, for en tydelig stemme kom i veien for det arbeidet politikerne ville gjøre. Det spiller ingen rolle om det ligger en konspirasjon bak eller ikke. Det som spiller en rolle er konsekvensene, og når vi tenker over dem, kan vi motarbeide de mest negative.

Den kanskje største konspirasjonsteorien i øyeblikket har med vaksiner å gjøre. Jeg er ikke i den gruppa som tror det er en forbindelse mellom vaksiner og autisme. Jeg er derimot i den gruppa som lurer på hvorfor vi skal beskytte en råtten industri, og det er faktisk det som skjer. Jeg skal ikke bruke dette innlegget til å legge ut om legemidddelindustrien, men det er noe rart som skjer der. Hvis vi holder oss til fakta er det dette som skjer i USA: Vaksineskeptiske foreldre får skylda for utbrudd, samtidig som det viser seg at vaksinen ikke gir i nærheten av den tryggheten mange tar for gitt. Erfaringer viser at f.eks. vaksinen mot stivkrampe, difteri og kikhoste i noen tilfeller har gitt så liten beskyttelse etter 2 år at den er bortimot verdiløs. Det går altså mange rundt og tror at de verken kan bli syke eller smitte andre, mens sannheten er at de bidrar til det de beskylder andre for. Det interessante er at myndighetene likevel ikke anbefaler at en vaksinerer seg oftere, og at de i stedet for å gjøre det mulig å saksøke produsentene, betaler ut erstatning selv.

Hvis vi antar, for argumentets skyld, at det er en konspirasjon, hva har myndighetene å tjene på at tilliten til vaksiner ligger langt foran det legemiddelindustrien evner/er villig til å levere? Jeg har ikke svaret, men det gir ikke mening å akseptere alt uten å stille spørsmål. Det er mulig å lage bedre vaksiner, så hvorfor blir ikke det gjort? Hvorfor er det en heksejakt på de som stiller spørsmål? Jeg husker fremdeles at norske myndigheter brukte store summer på svineinfluensavaksinen Pandemrix for ti år siden. Norsk pasientskadeerstatning betalte de neste årene ut 233 millioner kroner i erstatning til vaksinerte som fikk skade, hovedsakelig narkolepsi. Det er rart at skattebetalernes penger går til å betale for noe som burde være legemiddelindustriens ansvar.

Sjefsdebunkere som Saksynt fokuserte på det de mente var bevis for at legemiddelindustrien var ren. Jeg vil likevel hevde at de unngikk en del viktige spørsmål, for selv om en mener at vaksinene gjør mer nytte enn skade, er det noen ubesvarte spørsmål. Det er de jeg er opptatt av. Det store spørsmålet er vel hvorfor vi er så redde for å stille spørsmål. Svaret er kanskje så enkelt at det er skremmende å innrømme at sikkerheten er lavere enn vi tror.

Få science fiction inn i skolen

Computers make excellent and efficient servants, but I have no wish to serve under them. Spock fra Star Trek-episoden The Ultimate Computer, 1968

Jeg har vært begeistret for science fiction siden barndommen. Det er en del nordmenn som setter pris på de største kinofilmene innen genren, men jeg har inntrykk av sci-fi stort sett er for de spesielt interesserte, spesielt når vi snakker om litteratur. Det slo meg da jeg leste en overskrift på nrk.no i dag at science fiction kunne ha vært en fordel. Statskanalen skrev om at lærere og forskere er bekymret fordi mange ungdommer lar seg fascinere av konspirasjonsteorier, og det er ikke de fornuftige teoriene de ser ut til å sverme for. Det er noen som faktisk gir mye mening, men det er stort sett teorier av typen Jorda er flat eller Månelandingen i 1969 skjedde aldri som opptar mange.

Jeg har tidligere skrevet positivt om kritisk tenkning, som jeg mener er en av de viktigste livsferdighetene i dagens samfunn. Det er kanskje en konspirasjonsteori i seg selv, men jeg mener det er god grunn til å være skeptisk til mye av det media formidler, ikke nødvendigvis fordi de er bevisst ute etter å villede, men fordi mange mediebedrifter ukritisk videreformidler saker andre har produsert. Det har vært noen saker der det har vært en åpenbar mangel på kildekritikk, og det bør få mange av oss til å være kritiske lesere og lyttere.

Jeg leser, i tillegg til gode romaner, pulp fiction blader.

Det er et faktum at science fact er en viktig del av science fiction, og det finnes en rekke eksempler på anerkjente vitenskapsfolk som hadde suksess som scifi-forfatter også. Jeg kan nevne Carl Sagan, Isaac Asimov, Arthur C. Clarke, Joe Haldemann og Michael Crichton. Jeg er ikke sikker på om kvinnelige forfattere som C.J. Cherryh, Lois Master Bujold, Sheri Tepper og Ursula Le Guin har en utdannelse innen vitenskap, men jeg vil nevne dem i samme kategorien.

Poenget er at alle bruker vitenskap. Det meste av teknologien de beskriver finnes som vitenskapelige teorier, men teknologi spiller faktisk ofte en mindre rolle enn en skulle tro. Det er mye etikk, filosofi og samfunskritikk i science fiction. Styrken til denne genren er ellers at den utforsker mennesket og samfunnet, og prøver ut ting før det blir en realitet. Den stiller spørsmål som vitenskapen kanskje ikke har fokus på, for den er kanskje mer opptatt av oppdagelser og fremskritt enn av konsekvenser for individer og grupper i samfunnet.

En kommer altså innom mange forskjellige fag i science fiction, og det er gode muligheter til å stille de rette spørsmålene. Nå er jeg ikke nøytral siden jeg har 40 års erfaring som science fiction-leser, men hvis en vil ta ett enkelt grep som oppmuntrer til å tenke kritisk anbefaler jeg å lese science fiction. Ursula Le Guin utforsket f.eks. emner innen feminisme, psykologi, sosiologi, anarki og taoisme i sine bøker. Hun søkte etter alternativer til hvordan de fleste mennesker lever livene sine i dag. Jeg vet ikke om det er forskjell på kvinnelige og mannlige forfattere, men jeg har et inntrykk av at Le Guin er typisk for de beste kvinnene i genren. C. J. Cherryh er også en som liker å utforske outsidere som finner/skaper sin plass, enten det er i samfunnet eller ei mindre gruppe, mens Isaac Asimov var mer en klassisk science fiction forfatter med temaer knyttet til vekst og kollaps av imperier, og hvordan økonomi, politikk, religion og teknologi påvirker samfunnet.