Schizofreni er kjennetegnet av vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som preger personens oppfattelse av seg selv og andre, og dermed vanskeliggjør evnen til å fungere sosialt og i arbeidslivet.
Felleskatalogen
Denne definisjonen sier ikke noe om hvilke forstyrrelser det dreier seg om, men schizofreni kan ha noen skremmende symptomer, og da mener jeg skremmende for personen selv.
Jeg så en dokumentarfilm for et par dager siden som har fortsatt å snurre i hodet mitt. Den handlet om et foreldrepar i California som oppdro to barn med psykisk sykdom. Dattera ble diagnostisert med schizofreni som 6-åring og var 11 da programmet ble laget. Hun hadde i den perioden blitt mye bedre av terapien (hovedsakelig medisiner), og det så ut som hun kunne vokse opp til å leve et selvstendig liv som voksen. Det er uvanlig med en så tidlig diagnose, og ifølge Felleskatalogen oppstår tilstanden gjerne mellom 18 og 25 år. Det er fordi symptomene ikke utvikler seg tidligere, men det var i tilfellet fra filmen ingen tvil.
Jenta hadde hallusinasjoner som alle kunne observere effekten av, samt at hun tidlig var i stand til å kommunisere opplevelsene sine verbalt. Situasjonen var en annen med den 5 år yngre broren hennes. Foreldrene mente å kunne se den samme atferden i han, og var overbeviste om at han var schizofren også, men siden han ikke kommuniserte så mye verbalt, var det vanskelig for sykehuset å ha en mening om det. Han ble derfor diagnostisert med autisme og Intermittent Explosive Disorder (IED) eller Eksplosiv personlighetsforstyrrelse.
Jeg har skrevet mye om vanskene med å stille rett diagnose, og det faktum at det sannsynligvis er mange som ikke får den rette tyder på at det kan være en fare for en viss forutinntatthet, og at avgjørelsen ikke alltid er rettferdig. Jeg har ikke noe grunnlag for å si det, men det hadde ikke overrasket meg hvis dette gjaldt IED også. Fagmiljøet vil nok si at IED er en egen diagnose, en tilleggsvanske for mennesker med f.eks. autisme, bipolar, Tourette, bipolar (manisk fase), schizofreni og NLD, men at den er svært forskjellig fra de andre diagnosene. Jeg vil likevel hevde at du kan finne disse symptomene innenfor de nevnte hoveddiagnosene. Jeg synes det ligger litt i ordet dysfunksjon at det er en nedsatt fungering, noe som kanskje blir sett på som en unormal reaksjon på omgivelsene.
Det er ikke lett å leve med tilstander som NLD, autisme og ADHD, og de opplevelsene vi har i samfunnet, selv i familien, gjør det ikke alltid lettere. Depresjon, angst og spesielt sinne kan noen ganger være en normal reaksjon. Hvis en har hatt mange negative erfaringer med mennesker, mennesker en trodde en kunne stole på, er det ikke rart hvis en blir mistenksom, har mistillit til andre og tolker andres handlinger som fiendtlige. Det betyr ikke at det er en paranoid personlighetsforstyrrelse.
Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for å bruke stempelet personlighetsforstyrrelse. En av dem heter unnvikende personlighetsforstyrrelse, men det er en atferd som kan komme fra angst og depresjon. Det er ikke sikkert det gir mer mening å fokusere på personligheten enn på depresjon/angst. Hva tror du vil være en en naturlig reaksjon hvis en sliter med å få/beholde venner, få/beholde en jobb eller å hvis det ikke fungerer på skolen? Svaret har ikke noe med personligheten å gjøre.
Problemet er det samme som med ASD, Tourette, Bipolar, ADHD og schizofreni. Det er ikke alltid så klare grenser mellom dem som mange hevder, men hvis IED er en del av de nevnte hoveddiagnosene, og jeg tror det er mulig, hva oppnår vi med å skille den ut?
John Olavs skriveloft 