RSS Feed

Tag Archives: Husbanken

En boligpolitikk på spekteret

En rotete undergang i Haugesund, men det er et budskap her som virker relevant.

En rotete undergang i Haugesund, men det er et budskap her som virker relevant.

Jeg har nok vært over gjennomsnittet interessert i boligmarkedet de siste årene, og noen vil kanskje mene at jeg har skrevet nok om det. Det er likevel noe som mangler. Jeg tror ikke jeg har nevnt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F 84) spesifikt i forbindelse med bolig, men jeg tror det er relevant.

Jeg har også hatt en del meninger om nevrodiversitet, for det er faktisk ikke så enkelt som mange vil ha det til. Det er nemlig mye som tyder på at mennesker med såkalt høytfungerende autisme ikke nødvendigvis klarer seg bedre som voksne enn andre på spekteret. Kommunikasjon, planlegging og disponering av tid er viktige ferdigheter i arbeidslivet, og hvis det er der en strever betyr det ikke så mye om en ser ut til å fungere på alle andre områder.

Det er lett for de som klarer seg å si at det er flott å ha Asberger syndrom eller at det er flott å være annerledes. Det er lett for de som klarer seg å si at det er samfunnet som må akseptere dem, rydde på plass til dem. Jeg er ikke blant de som tror at dette går seg til uten noen form for tilpasning fra vår side. Jeg tror ikke det går an å late som at en er som alle andre på jobbintervjuet, for deretter å vise hvor annerledes en virkelig er. Det har vært stunder da jeg ønsket jeg var noe andre kunne akseptere. Det var umulig, og det er heller ikke ønskelig å gi opp det en er, men en viss tilpasning til miljøet er nødvendig. Jeg tror derfor det er viktig med tiltak fra en så tidlig alder som mulig. Det kan dreie seg om kognitiv atferdsterapi, men jeg tror det også kan være nyttig å ha fokus på overganger.

Jeg kjenner ikke til noen tall for arbeidsledighet blant de som har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i Norge, men det er sannsynligvis ikke så stor forskjell på oss og Storbritannia. En undersøkelse fra National Autistic Society viste i fjor at mindre enn 16 prosent av de spurte hadde en fulltidsjobb, og like mange hadde en deltidsjobb. Det lave tallet har ingenting med arbeidslyst å gjøre, for hele 77 prosent av de arbeidsledige svarte at de ønsket en jobb. Les mer i The Guardian (betalt innhold for The National Autistic Society).

Det er flere milepæler de fleste ser på som standard i voksenlivet. Dette er erfaringer vi skal gjøre i overgangen fra ungdom til voksen, og inkluderer bl.a. å fullføre videregående skole, gjerne etterfulgt av høyere utdanning eller yrkesfag etterfulgt av lærlingkontrakt. Vi har deretter et håp om å stifte en familie og kjøpe en bolig. Det blir vanskelig å klare dette, spesielt hvis en sliter med å komme i gang. Psykologen Jeffrey Arnett er kjent for begrepet emerging adulthood. Det er perioden mellom ungdom (12-18 år) og etablert voksen, og de fleste vil oppleve gradvis mer stabilitet og uavhengighet fram til de er 25 år gamle. Det gjelder likevel ikke alle, og en finner nok en del med diagnoser som autismespektertilstander, NLD og ADHD blant de som ikke klarer denne overgangen like godt.

"Kommunegården" Haugesund hadde et dårlig rykte de siste årene før kommunen solgte, men var opprinnelig et bra tilbud for de med lav inntekt.

«Kommunegården» Haugesund hadde et dårlig rykte de siste årene før kommunen solgte, men var opprinnelig et bra tilbud for de med lav inntekt.

Jeg har to blogger, og når jeg har skrevet en del om boligpolitikken på begge, dreier det seg ofte om et stort gap mellom teori og praksis. Husbanken skriver på hjemmesidene sine at «boligpolitikk handler om å legge til rette for at også personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov skal ha et godt sted å bo.» De fleste kommunene har en noenlunde samme tekst. Dette er fra Haugesund kommunes hjemmeside: «Startlån er til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig og til vanskeligstilte som har behov for å kunne bli boende i boligen. Startlånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen.» Kommunene er langt strengere enn teksten på nettstedet gir inntrykk av.

Jeg kunne tenkt meg en ordning for de som har en en diagnose. Det er ikke overraskende at mange av de som vokste opp før det var noen form for hjelp har vansker med å etablere seg på boligmarkedet og arbeidsmarkedet. Det et fremdeles mange som ikke får den hjelpen de burde ha krav på. Dette vil derfor være et tema i lang tid framover. Når jeg ser hvor lite hjelp noen får lurer jeg på hvorfor det dukker opp stadig nye leiligheter som er 80 prosent finansiert gjennom Husbanken. Jeg har sett en god del leligheter i prisklassen 3-5 millioner kroner, og en kan spørre seg om det er en hjelp til økonomisk vanskeligstilte familier som vil ha en nøktern bolig. Hvilken boligpolitikk har vi egentlig?

Jeg kunne også tenkt meg en type bofellesskap/leilighetskompleks for de som ikke klarer de nevnte milepælene. De vil og kan flytte fra foreldrene, men er kanskje ikke klar til å klare seg helt alene. Det vil gi dem en større sjanse til et stabilt liv, og dermed øke mulighetene for at de klarer noen av disse milepælene.

Reklamer

Vag boligpolitikk

huset mitt i Vindafjord

Jeg måtte selge dette huset i Vindafjord med tap da jeg flyttet til Telemark. En kjøper ville by det samme jeg betalte, men han fikk avslag i Husbanken.

Jeg blir veldig provosert når jeg hører politikere, spesielt profilerte rikspolitikere, snakke om hvor bekymret de er for utviklingen av sosiale forskjeller og klasseskille. Vi ser disse forskjellene spesielt godt når det gjelder bolig.

Husbanken er ikke en privat bank som jager størst mulig overskudd og de burde ikke hjelpe eiendomsutviklere heller. De viser til hovedmålene fra Kommunal og moderniseringsdepartementets på hjemmesidene sine. Hovedmål 2 sier at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. De sier videre at barnefamilier og unge vanskeligstilte er prioriterte målgrupper. Les mer om det på husbanken.no.

Vanskeligstilte har ikke mulighet til å kjøpe bolig fordi de ikke får lån i private banker, og det har mye å gjøre med at en må skaffe 20 prosent av kjøpesummen på egen hånd. Husbanken har også noen begrensninger, for de vil ikke gi lån hvis det er en risiko for at en blir tvunget til å selge med tap eller at en ikke kan selge fordi en da vil tape for mye. Da blir en låst i en umulig situasjon. Dette er likevel uvanlig hvis jeg skal tro på Husbanken, for de sier selv at hvis du har for lav inntekt til å betjene lånet, kan du kombinere det med tilskudd og/eller bostøtte.

Det kan være  noen som er uenige i at familier med lav inntekt skal få en hjelp de ikke fikk selv, men det er ikke snakk om å gi folk et hus i gave. De må betale for det, men noen trenger hjelp. Dette er dessuten offisiell politikk. og begrunnelsen er enkel. Vi har et skattesystem som favoriserer boligeiene mer enn leietakere, og det skal derfor være et mål med en bolig til alle.

Jeg bor like ved et nytt boligprosjekt der A. Utvik bygger leiligheter som er 80 prosent Husbankfinansierte, men jeg sliter med å forstå hvorfor de gir billige lån på leiligheter til over 5 millioner, for da snakker vi neppe om vansleligstilte mennesker. A. Utvik tilbyr også eie leie, og det høres i utgangspunktet ut som en fordel. Det betyr at en kan leie i opptil fem år og deler av denne leia utgjør deretter egenkapitalen på 15 prosent. Utbyggeren har to priseksempler der en må betale 7 500 kroner per måned for en leilighet som koster 1 770 000 kroner og 12 000 kroner for en leilighet til 2 500 000 kroner. Det er noen betingelser knyttet til avtalen. En må kjøpe den samme leiligheten og kan altså ikke flytte pengene til et annet prosjekt. En må også ha god betalingsevne, noe som sannsynligvis innebærer at en ikke kan regne med bostøtte, og leiligheten må ha en positiv markedsutvikling på to prosent. Jeg tror det siste betyr at en bolig som blir holdt vedlike forventes å stige i verdi. En må altså kunne vedlikeholde eiendommen.

boligblokk

En leilighet kostet sannsynligvis 25 000-30 000 kroner da vi flyttet inn i 1972. I dag kostet den samme leiligheten 1,3 mill + 3000 kr. pr mnd i felleskostnader

Jeg søkte om startlån for første gang i 2010 og har siden den tid betalt 570 000 kroner i husleie. Jeg har fått to nye avslag siden den tid, og en kan lure på hvordan det er mulig å få avslag både der og i private banker, samtidig som jeg har vist en en stabil evne til å betale en ganske høy husleie. Rapporten Leie-før-eie – En modell for å øke eierpotensialet blant lavinntektsgrupper fra 2014 tyder på at myndighetene tenker litt annerledes om dette enn tidligere. Det gjenstår å se hvor motiverte politikerne er, men det spiller ingen rolle hva Husbanken anbefaler hvis politikerne ikke er villige til å bruke den verktøykassen de har til rådighet. Det er litt bittert å tenke på at jeg har bidratt til at store utleiere kan leve godt som eiere, mens jeg betaler en sum som med dagens rente i private banker tilsvarer et lån på 1,5 millioner kroner.

Politikerne må vise at de virkelig ønsker å hjelpe de som trenger det mest, og ikke fiansiere leiligheter på 3-5 millioner kroner. En kan lure på hvem det er myndighetene vil hjelpe, for Husbanken gir bare lån til en ny bolig, toppfiansiering hvis en får resten i en privat bank, eller en bolig en allerede eier. Det utelukker mange rimeligere alternativer, men holder mange eiendomsutviklere i arbeid.

%d bloggers like this: