Kriseskole er ikke hjemmeskole

Faktisk.no, nettstedet som sjekker fakta for Dagbladet, VG og NRK, mente de hadde tatt Kunnskapsministeren (Guri Melby) i en unøyaktighet i går. Hun sa at det var skoleplikt i Norge, men etter at noen hadde irritert seg nok til å klage på uttalelsen, innrømmet ministeren at det var en upresis formulering.

Loven sier at det er en opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Da er spørsmålet hvor mye loven betyr. Kjersti Synnøve Hansen skrev en hovedfagsoppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo for åtte år siden, og hun tok for seg hjemmeskole. Hun kom bl.a. inn på at hjemmeundervisning var fullt lovlig I Norge, men at det likevel har skapt et ganske høyt konfliktnivå. Det kan skyldes at dette oppfattes som unorsk, og mange ser på nye ting som en trussel.

Enkelte ting gir oss mer ubehag uten at vi kan forklare hvorfor, men jeg har mistanke om at en del kommer inn under kategorien «men det er bare ikke sånn vi gjør det i Norge.»  Hvis en googler «det er noe unorsk over det» får en flere artikler fra det politiske miljøet. Det er rett og slett en slags herketeknikk, men det er kanskje typisk norsk å være passiv aggressiv? Det minner meg om en formulering en tidligere husvert brukte et par ganger. Hun bodde tre timers bilkjøring unna, og kom i ens ærend etter at naboen vår hadde ringt til henne. Vi hadde noen sandkasseleker og en sykkel utenfor, noe hun mente var uakseptabelt, men hun sa det ikke direkte. Hun sa at hvis dette ikke ble fjernet, hadde hun en avgjørelse hun måtte ta. Begge uttalelsene innebærer en indirekte trussel om konsekvenser. Jeg skal ikke referere mer til hovedfagsoppaven, men den er tilgjengelig på nettet, og jeg anbefaler interesserte i å lese den. Se mer på universitetets hjemmeside.

Poenget den nevnte artikkelen i NRK ville ha fram var at opplæringen kan skje på en av fire måter:

  1. Offentlig grunnskole
  2. Privat hjemmeundervisning
  3. Privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
  4. Privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Foreldre står fritt til å velge en av disse fire, men en kan i utgangspunktet ikke ha en kombinasjon. Jeg kunne tenkt meg at NRK gikk litt videre i artikkelen, for hva skjer hvis det er mange som velger alternativ 2? Det vi har i disse dager er ikke hjemmeskole, men kriseskole. Det er langt fra det samme. Det er mange elever som sannsynligvis hadde hatt utbytte av hjemmeundervisning, kombinert med grunnskole. Det har også vært flere nyhetssaker de siste ukene der elever, foreldre, og lærere innrømmer at noen fungerer bedre med et bedre arbeidsmiljø enn skolen kan opprettholde. Jeg skal ikke gjøre noe stort poeng ut av dette, men det er mange eksempler på skoler som sliter med å utvikle et optimalt og trygt læringsmiljø for alle.

Når det gjelder hjemmeundervisning i f.eks. i USA, der det er ganske utbredt, handler det ikke om å isolere barn. De må ta eksamener for å vise at de har det rette nivået inne, men det virker ikke som at myndighetene ser på det som en provokasjon der. Det er også vanlig med grupper der en møter andre barn i samme situasjon. Det er f.eks. idrettslag og mesterskap for elever som får hjemmeundervisning, og det er noen som arrangerer Home School Art Club der de har prosjekter sammen. Det er med andre ord ikke poenget at en ikke skal være sammen med andre barn, men det er noen som fungerer bedre i rolige omgivelser og i mindre grupper enn skolen kan tilby.

Bildene øverst har ikke direkte sammenheng med temaet, men det er et faktum at det er en god del tomme offentlige rom. Jeg har sett en god del parker med frisbee golf som så og si aldri blir brukt. Jeg har gått forbi en del basketballbaner og skateparker som ser ut til å være upopulære, men dette er noen av mange muligheter som ligger åpne for familier som vil organisere hjemmeskole-aktiviteter. Det er også turorientering som f.eks. stolpejakten.no. Det er mange kulturskoler og ballettskoler som har holdt det gående under Koronatiltakene, gjennom en app som f.eks. Zoom. Det viser at det er muligheter for de som søker etter dem.

Det er beklagelig at det er enten eller i Norge. En må enten godta skolen med de utfordringene som finnes der, eller en må overta absolutt alt selv. Det betyr at en også taper spesialpedagogisk hjelp, og gratisprinsippet. Det gjør hjemmeskole ganske urealistisk for mange foreldre, men noen familier ville sannsynligvis hatt utbytte av et samarbeid med skolen, et som kanskje hadde fungert bedre for begge parter fordi det reduserte stressnivået på begge arenaer. Det er tross alt ønskelig med skole-hjem samarbeid, og en delvis hjemmeskole hadde egentlig ikke vært veldig unorsk. Det er sannsynligvis 5,3 millioner meninger om hva typisk norsk er, men kanskje svaret på det spørsmålet er å finne løsninger? Det er det hjemmeskole er. En finner fram til det som passer for individet, men det er neppe en lettvint løsning. Resultatet kan bli bra, og kanskje bedre for noen av de som taper i et vanlig skoleløp.

Aftenposten Innsikt hadde forøvrig en interessant artikkel for noen år siden, Hjemmeundervisning – det bortgjemte alternativet

Et godt alternativ for noen

Jeg hadde ikke bare gode opplevelser på Hauge skole.
Jeg hadde ikke bare gode opplevelser på Hauge skole.

VG hadde en interessant forside for noen dager siden. Det var et bilde av Hareide, den nylig avgåtte lederen for Krf, sammen med resten av familien sin. Foreldrene til de to barna vurderer ifølge overskriften å overta ansvaret for å undervise barna sine. Det er fullt lovlig, siden loven faktisk sier at det verken er undervisningsplikt eller skoleplikt i Norge. Det åpnes altså opp for andre måter å tilegne seg kunnskaper på, i alle fall i teorien.

Det er flere ressurser på nettet som viser at det er mulig for noen. Det finnes f.eks. et hjemmeskoleforbund, og Aftenposten hadde en artikkel i 2014 med overskriften Hjemmeundervisning – det bortgjemte alternativet. Det er noen kommuner som informerere om denne muligheten, og da jeg googlet emnet, fant jeg raskt kort og presis informasjon i Drammen, Kristiansand og Grue kommune. De viser til loven, så det er ingen tvil om at dette er helt legitimt.

Kjersti Synnøve Hansen kommer i en casestudie inn på at det til tider har vært et høyt konfliktnivå fordi skolemyndighetene ville forsvare enhetsskolen. Skepsisen til hjemmeskole hadde altså mer med å opprettholde en illusjon enn å sørge for at barna fikk best mulig undervisning. Hjemmeundervisning har i noen tilfeller vært den eneste begrunnelsen for en bekymringsmelding. Jeg kan forstå at det er få foreldre som tar over undervisningen, for det er krevende. Det er imidlertid ikke umulig, og det er i noen tilfeller det beste for barn med en diagnose.

Det er imidlertid ikke nødvendig sånn at barna blir isolert. Jeg ser ikke bort fra at noen foreldre har hjemmeskole nettopp fordi de vil isolere barna, noe som kan være et tema hvis f.eks. foreldrene grenser til religiøs fanatisme, men hvis både foreldre og kommunen utfører pliktene sine, er det sannsynligvis et godt alternativ til ordinær skole. Dette er ei side som illustrerer litt av hvordan de gjør det i USA, der det er ganske vanlig med hjemmeundervisning. Det er mange sportsklubber spesifikt for barn i denne situasjonen. Den sida viser til klubber innen baseball, basketball, cheerleading, dans, fotball (amerikansk og europeisk), volleyball m.fl. Det er også nasjonale mesterskap for disse klubbene. En kan i tillegg gå på Homeschool Art Club, som denne i Mansfield, Texas. En kan oppnå det samme i Norge gjennom idrettsklubber, kulturskolen, speideren, brettspillklubber osv.

Det er mange grunner til å ta barna ut av skolen. En av dem kan være at de ikke får den hjelpa de trenger. Jeg vokste opp lenge før det var noe fokus på NLD og Asberger. Det var et PPT-kontor i kommunen min, men det ble aldri koplet inn. Det var ingen som forstod utfordringene mine, men det var likevel ingen tvil om at jeg hadde noen store akademiske utfordringer. Jeg hadde sannsynligvis lesevansker siden det alltid har vært noe jeg har slitt med. Jeg har en svært lav lesehastighet og må jobbe mye med å forstå innholdet, men det var den måten jeg lærte best på i skolen. Jeg har derfor mistanke om at jeg har en blanding av ulike lærestiler. Det er noen ganger det hjelper at andre viser meg hva jeg skal gjøre, men jeg er hovedsakelig auditiv og litt kinestetisk.

Det betyr at jeg lærer best ved å lytte og ved å utføre ting. Jeg repeterer for tiden litt matematikk for at jeg skal kunne hjelpe dattera mi med leksene. Jeg forstår ingenting hvis jeg leser en forklaring på hvordan en løser en bestemt oppgave. Jeg må gjøre oppgaven noen ganger for å forstå noen ting som helst. Det er likevel komplisert, for jeg har ikke bare en blanding av ulike lærestiler. Jeg har ikke blitt testet for lærevansker, men det store gapet mellom verbal og utførings-IQ, og lesevansker, gjør læring mer komplisert. Jeg lærte mest gjennom lesing da jeg gikk på skolen, men det var nok mest fordi jeg ikke hadde noe valg. Det var ingen som hjalp meg, så jeg måtte prøve så godt det lot seg gjøre å takle dette på egen hånd.

Jeg ville vurdert dette som en god nok grunn til å undervise barna hjemme.