RSS Feed

Tag Archives: fattigdom

Det nye fattigdommen

En rotete undergang i Haugesund, men det er et budskap her som virker relevant.

En rotete undergang i Haugesund, men det er et budskap her som virker relevant.

Jeg kommer ofte tilbake til fattigdom og andre temaer som kan knyttes til dette hovedtemaet. Noen vi sikkert si at det er et utslitt tema og vel så det. Jeg tror likevel det vil være en av de største utfordringene i samfunnet den neste generasjonen.

Norsk fattigdom er ikke som fattigdom i andre land, f.eks. USA, der den kan være ganske ekstrem. Det er ikke mange familier i Norge, hvis noen, som blir tvunget til å leve på gata. Alle har tak over hodet og mat, men samfunnet har vendt seg til et høyt forbruk, og det er noe av problemet. Mange tar det for gitt at alle andre har de samme omstendighetene. Jeg opplever gang på gang at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon. De antar at siden de ikke har problemer med å få huslån, kjøpe det elektroniske utstyret de trenger, sende barna på kino, kjøpe noe annet enn det billigste kjøttet i butikken, reise på ferie og liknende, så klarer andre dette også. Det er for noen foreldre en ny kilde til bekymring hver gang barna deres kommer hjem med en bursdagsinvitasjon i ranselen.

SIFO har laget et referansebudsjett med et eksempel for kjernefamilien Nordmann. Det er vanlig å regne med 400 000 kroner for en familie. Budsjettet fra SIFO er på 287 300 kroner, men det inkluderer ikke bolig, strøm, helsetjenester, ferier, tobakk etc. En kommer derfor opp i langt over 400 000, noe jeg tror kan forklare hvorfor mange snakker om fattigdom som et problem i Norge. Jeg tror budsjettforslaget er for høyt, for mange må klare seg med langt mindre, selv om de har høyere utgifter enn andre. Det gjelder f.eks. familier som må følge et bestemt kosthold eller betale for aktiviteter/utstyr kommunen nekter å dekke (mange kommuner bryter loven). Jeg prøvde kalkulatoren og fikk da til svar at vi trengte i underkant av 20 000 kroner i måneden. Reiser, husleie, strøm, helsetjenester og uteliv kommer i tillegg, så en kan vel legge til minst 10 000 kroner. Prøv kalkulatoren selv.

Vi har blitt lært opp til å tro at vi har et likhetssamfunn og en enhetsskole. Alle har samme mulighet, men det er grunn til å tro at vi vil oppleve større forskjeller. NAV skrev i sin Omverdenanalyse for 2016 at andelen unge og unge voksne med lav inntekt øker. Analysen kom også inn på at innvandrerbefolkningen vil øke, og at innvandrere er sterkt overrepresentert i gruppa med med lav inntekt. Det er ting en kan gjøre, og jeg har tidligere vært inne på at vi burde ha flere alternative veier. Jeg skrev litt om det i En fleksibel utdanning.

Det er mange som har lovet full barnehagedekning, men for familier med lav inntekt betyr det kanskje ikke så mye at barnehagen har plass. Det er absolutt i samfunnets interesse at barna går i barnehage og at de deretter gjør det så bra som mulig på skolen. Begge burde derfor være gratis. Skolen har det såkalte gratisprinsippet, men jeg kjenner ikke til at noen skoler deler ut ransler, penal, klær, innesko til gymsalen. Dette er ting en må ha for å kunne gjennomføre undervisningen, og de fleste skolene nekter undervisning til elever uten godkjent gymtøy. De færreste skolene i byene har råd til å leie buss for mindre turer, og det blir ofte lagt opp til at elevene skal sykle, noe som blir problematisk for de som ikke har sykkel. Det er ikke noe tvang, men hvis det skal være en tur med grilling må elevene ta kjøtt med selv. Det er også en del høyst frivillige innsamlinger, f.eks. til gaver eller ei klassekasse. Det er mange foreldre som opplever at PPT og kommunens ergoterapeut anbefaler Ipad/nettbrett med spesifikke pedagogiske apper, men skolen vil ikke betale for noe barnet faktisk trenger. Det er kort sagt et betydelig kjøpepress, og det starter lenge før ungdomsskolen.

Jeg mener derfor vi bør få en oppvekst som lever opp til ord som gratisprinsipp, likhet og enhet. Debatten i USA dreier seg forøvrig ikke om likhet. Når grunnloven der sier at «all men are created equal» mente nok ikke dette dokumentet at alle ble født med det samme intellektuelle, fysiske, sosiale eller mentale potensiale, men at alle skulle ha den samme muligheten til å prøve. Nå er det stor forskjell på kart og terreng der borte også, men de fleste som tar til orde for et mer rettferdig samfunn i USA skiller mellom equal opportunity og equal outcome. Jeg tror alle er klar over at utfallet ikke kan bli det samme for alle, men samfunnet er tjent med at alle får muligheten. Det er sikkert bra for noen få rike at de fleste er fattige og desperate etter en jobb, men jeg tror ikke det gavner samfunnet.

Det har vært mange individer som så alt annet enn imponerende ut, men som var langt mer enn andre kunne se. Jeg vil i all ydmykhet hevde at jeg til en viss grad havner i den kategorien. Det var ikke mange som hadde tro på meg, hverken i grunnskolen, videregående skole, høyskolen eller i arbeidslivet. Jeg vil likevel hevde at jeg er mer enn mange trodde, men kanskje ikke på et område andre mente var viktig nok. Alle har kvalitieter og ferdigheter, enten dette er ferdigheter som gir en inntekt de kan leve av eller ikke. Det hadde vært bra hvis samfunnet kunne tenke litt annerledes om hva arbeid er.

Reklamer

Fattigdom på norsk

"kommunegården" Haugesund hadde et dårlig rykte de siste årene før kommunen solgte, men var opprinnelig et bra tilbud for de med lav inntekt.

«kommunegården» Haugesund hadde et dårlig rykte de siste årene før kommunen solgte, men var opprinnelig et bra tilbud for de med lav inntekt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener ifølge i gårdagens Dagbladet at vi trenger en ny definisjon av fattigdom. Dagens definisjon ser utelukkende på inntekt, men antall fattige i Norge hadde blitt halvert hvis vi inkluderte offentlige ytelser. Isaksen har åpenbart et poeng når han hevder at ytelser reduserer sosiale forskjeller, men regnestykker er sjelden så enkle.

En to år gammel artikkel fra nrk.no sier det åpenbare, innvandring øker ulikheter. Samme hva en mener om innvandring er det ingen tvil om at sysselsettingen er langt lavere blant minoriteter med bakgrunn fra Afrika og Asia, samt at minoriteter er overrepresentert i yrker med lav inntekt. Dette er noe de har til felles med funksjonshemmede. SSB opplyste i september 2016 at sysselsettingen blant funksjonshemmede var på 44 prosent, mens tallet var 73 prosent for hele befolkningen i alderen 15-66 år. Det var dessuten mange funksjonshemmede som arbeidet deltid, og en god del av dem ønsket en større stilling.

Offentlige ytelser kan redusere noe av den negative konsekvensen, men de kan ikke erstatte en gjennomsnittsinntekt. Det er dessuten mye som tyder på at det vil bli stadig vanskeligere å opprettholde de samme tjenestene de neste tiårene. Det vil i så fall kreve et langt høyere skattenivå. Det blir litt for enkelt, som Kunnskapsministeren gjør, å hevde at inntekt ikke kan brukes for å skille ut fattige mennesker i statistikken. Vi har en rekke ordninger i Norge som gjør at fattigdom her ikke er som fattigdom i andre land, f.eks. USA. Jeg oppholdt meg i Little Rock i 1,5 år (2001-2002), og bodde i et nabolag som var preget av lav inntekt og sosial status. Det var ikke det at de som bodde på denne kanten av byen ikke jobbet. De aller fleste hadde fast jobb, men det var ikke nok. En tornado hadde ødelagt mange hus like før jeg flyttet dit, og når en allerede sliter, kan én uforutsett hendelse skape vansker en aldri kommer ut av. Tenk deg at du har minimumslønn og må betale for huslån, billån og forsikring på disse eiendelene, samt helseforsikring, mat, medisiner og klær til hele familien. Det er en god del mennesker som har flere jobber, men som opplever at det likevel ikke er nok. De har ikke i nærheten av de offentlige ytelsene vi har i Norge. Mange av de hjemløse er psykisk syke, og det er sågar en del hjemløse med jobb. De har bare ikke nok inntekt til å leie. Det betyr at en må klare seg uten mange av de rettighetene andre tar for gitt. 

Vi har hatt det bra i Norge. Det er ikke mange her som tenker at de ikke har råd til legevakten, vann i springen, bleier til babyen eller mat, men det er sannsynligvis flere som kan havne i en utsatt posisjon. Det er nok en god del mennesker i Norge også som ikke har råd til å leie, men heller ikke råd til å flytte. Det er også noen som ikke har råd til tannlegebehandling eller sunn mat. Hvis en er avhengig av et stramt budsjett skal det ikke store overraskelsen til for å havne litt bakpå. En må deretter jobbe hardt for å gjenvinne balansen.

Det er liten tvil om at fattige i Norge har det langt bedre enn fattige i USA, men det betyr ikke at vi ikke har ulikheter. Vi kan late som at alle har de samme rettighetene, at vi har et rettferdig samfunn, men vi er et stykke unna. Jeg skriver mye om autisme, NLD og ADHD på denne bloggen. Jeg gleder meg over alle det går bra med, men uten at jeg stempler alle kollektivt som ofre, vil jeg mene at det er forskjeller. Jeg synes det er opplagt at det er forskjell på folk. Det er mange utenfor arbeidslivet som blir sett ned på. De som ikke har lønnet arbeid er mindre verd, de bidrar ikke. Det vanskeligste er kanskje å ha akkurat nok inntekt til at en ikke får bostøtte eller startlån, men likevel for lav inntekt til å klare seg uten. Da er en fanget i en veldig prekær situasjon, og de ytelsene Isaksen snakker om er ikke nok til å viske ut fordommer, fordømmelser og urettferdighet.

Norsk borgerlønn

ringer i vannet-brosjyre

Ringer i vannet-brosjyre utstilt på en attføringsbedrift. Jeg tror myndighetene må tenke nytt om hva arbeid er.

Borgerlønn er en garantert grunninntekt til alle. Ideen kommer fra den engelske forfatteren Thomas Paine som foreslo det i et essay i 1796. Han mente at jorda var et felleseie og at alle medlemmene av et samfunn derfor burde få en grunnkapital som kompensasjon for det de mistet gjennom den private eiendomsretten. De har hatt denne type borgerlønn i den amerikanske delstaten Alaska siden 1982. De har et investeringsfond tilsvarende det norske oljefondet, og det er overskuddet fra disse investeringene som blir utbetalt som borgerlønn (kilde: Store norske leksikon).

Jeg hørte om borgerlønn for første gang for et par år siden da jeg hadde litt kontakt med Allan White, en mann fra delstaten Washington som ga ut den selvbiografiske boka Confessions of the Miner’s Canary i 2014. Jeg visste ikke så mye om det da, og tenkte at det hørtes bra ut, men hvor realistisk var det?

Jeg har i tidligere innlegg spekulert litt på hva som vil skje med arbeidsmarkedet i framtida, for det er mye usikkerhet. Norske politikere liker å snakke om at alle skal arbeide. Innvandring vil ikke koste oss ett øre, for det er jo bare å få asylsøkerne ut i arbeid. De som mottar penger fra NAV skal dessuten tvinges opp om morgenen. Det er fornuftig på mange måter, for det er ingen tvil om at arbeid ikke bare dreier seg om inntekt. Det har også stor betydning for helse og sosial fungering. Det er imidlertid mye som tyder på at vi må tenke annerledes om arbeid i framtida, for arbeid betyr ikke nødvendigvis en inntekt det er mulig å leve av.

Jeg har også vært inne på at det er mange som jobber for at maskinene skal overta stadig flere av jobbene våre. Da tenker jeg ikke bare på enkle jobber som ble automatiserte for lenge siden, men også jobber som så langt har har krevd mennesker. Den britiske avisa The Guardian skrev nylig at det japanske forsikringsselskapet Fukoku Mutual Life Insurance er i ferd med å erstatte 34 kontoransatte med IBM Watson Explorer AI. De regner med å ha tjent inn investeringen på mindre enn to år. Den samme avisa skrev om den litt komisk primitive Robear som skal hjelpe sykepleiere i framtida. Roboten er eksperimentell, og det er tydelig et stykke igjen, men det er ikke sikkert at framtida er så veldig fjern.

Det er ikke tilfeldig at Japan forsker mye på AI. Dette landet har en veldig lav fødselsrate, samtidig som det nesten ikke har innvandring. Det, sammen med en aldrende befolkning, er en dramatisk kombinasjon, og Japan har faktisk hatt en befolkningsnedgang på en millioner mennesker de siste seks årene. De legger altså opp til at det er teknologien som skal arbeide i framtida. De fleste vestlige land har nok innvandring til at det aldri vil bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft, men jeg tror Japan og land med en ekstrem kapitalisme kan drive utviklingen i en AI-drevet retning for hele verden. Det må være fristende å ansette maskiner som aldri gjør feil, aldri kjeder seg, aldri trenger pauser eller ferier, og aldri lønn. Hva skal menneskene gjøre da? Jeg håper politikerne tenker på dette før det blir en virkelighet, for vi trenger et helt annet lovverk. Kommunene må bl.a. tenke nytt om skatteinntekter.

Det er flere land som prøver borgerlønn i liten skala, og Finland har nettopp startet et to års prosjekt der 2000 menesker skal få rundt 5 000 kroner per måned. Dette er penger de skal få selv om de har annen inntekt, og det tror jeg er viktig. Dette trenger ikke koste samfunnet mer. Det er ingen som sulter i Norge. Vi har allerede ulike typer stønader for de som havner utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Disse har den svakheten at de ikke oppmuntrer til arbeid. Jeg var langtidsledig i 2007, men jobbet hele dette året som freelance journalist i Tysvær bygdeblad. Jeg fortsatte jobben fordi jeg trivdes veldig godt, men jeg hadde ikke noen økonomisk fordel siden dagpengene ble tilsvarende redusert. Det er mange som faller utenfor arbeidslivet enten fordi de ikke når opp i konkurransen eller fordi de ikke klarer fulltidsarbeid. Borgerlønn kan derfor hjelpe disse, for med en garantert inntekt, vil det være lettere å klare seg med deltidsarbeid. Jeg antar at borgerlønn vil erstatte alle andrer former for stønad, så mye av finansieringen er allerede på plass. Jeg tror borgerlønn vil gi samfunnet store sosiale og helsemessige gevinster, for det er ikke en fordel for samfunnet at noen er veldig fattige.

Hva tror du dette betyr for NLD og ASD? Jeg er langt fra overbevist om at verden kommer til å verdsette annerledesheten vår så sterkt at vi vinner i konkurranse med nevrotypiske. Jeg nevnte lovverk og jeg tror det hadde vært lurt hvis loven, i alle fall for offentlig sektor, åpnet for å gi jobben til den søkeren som var nærmest kravet. Jeg gikk i attføring for noen år siden, og prøvde å få utprøving på et bibliotek. Jeg søkte også på en 30 prosent stilling som bibliotekar i nabokommunen, men fikk hverken utprøvingen eller jobben. Det var nemlig absolutte krav til en bibliotekarutdanning, og det endte dermed med at de ikke ansatte noen.

Les også Norsk borgerlønn.

Robear: the bear-shaped nursing robot

Japanese company replaces office workers with artificial intelligence

 

%d bloggere like this: