Faktisk.no, nettstedet som sjekker fakta for Dagbladet, VG og NRK, mente de hadde tatt Kunnskapsministeren (Guri Melby) i en unøyaktighet i går. Hun sa at det var skoleplikt i Norge, men etter at noen hadde irritert seg nok til å klage på uttalelsen, innrømmet ministeren at det var en upresis formulering.
Loven sier at det er en opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Da er spørsmålet hvor mye loven betyr. Kjersti Synnøve Hansen skrev en hovedfagsoppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo for åtte år siden, og hun tok for seg hjemmeskole. Hun kom bl.a. inn på at hjemmeundervisning var fullt lovlig I Norge, men at det likevel har skapt et ganske høyt konfliktnivå. Det kan skyldes at dette oppfattes som unorsk, og mange ser på nye ting som en trussel.
Enkelte ting gir oss mer ubehag uten at vi kan forklare hvorfor, men jeg har mistanke om at en del kommer inn under kategorien «men det er bare ikke sånn vi gjør det i Norge.» Hvis en googler «det er noe unorsk over det» får en flere artikler fra det politiske miljøet. Det er rett og slett en slags herketeknikk, men det er kanskje typisk norsk å være passiv aggressiv? Det minner meg om en formulering en tidligere husvert brukte et par ganger. Hun bodde tre timers bilkjøring unna, og kom i ens ærend etter at naboen vår hadde ringt til henne. Vi hadde noen sandkasseleker og en sykkel utenfor, noe hun mente var uakseptabelt, men hun sa det ikke direkte. Hun sa at hvis dette ikke ble fjernet, hadde hun en avgjørelse hun måtte ta. Begge uttalelsene innebærer en indirekte trussel om konsekvenser. Jeg skal ikke referere mer til hovedfagsoppaven, men den er tilgjengelig på nettet, og jeg anbefaler interesserte i å lese den. Se mer på universitetets hjemmeside.
Poenget den nevnte artikkelen i NRK ville ha fram var at opplæringen kan skje på en av fire måter:
- Offentlig grunnskole
- Privat hjemmeundervisning
- Privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
- Privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven
Foreldre står fritt til å velge en av disse fire, men en kan i utgangspunktet ikke ha en kombinasjon. Jeg kunne tenkt meg at NRK gikk litt videre i artikkelen, for hva skjer hvis det er mange som velger alternativ 2? Det vi har i disse dager er ikke hjemmeskole, men kriseskole. Det er langt fra det samme. Det er mange elever som sannsynligvis hadde hatt utbytte av hjemmeundervisning, kombinert med grunnskole. Det har også vært flere nyhetssaker de siste ukene der elever, foreldre, og lærere innrømmer at noen fungerer bedre med et bedre arbeidsmiljø enn skolen kan opprettholde. Jeg skal ikke gjøre noe stort poeng ut av dette, men det er mange eksempler på skoler som sliter med å utvikle et optimalt og trygt læringsmiljø for alle.
Når det gjelder hjemmeundervisning i f.eks. i USA, der det er ganske utbredt, handler det ikke om å isolere barn. De må ta eksamener for å vise at de har det rette nivået inne, men det virker ikke som at myndighetene ser på det som en provokasjon der. Det er også vanlig med grupper der en møter andre barn i samme situasjon. Det er f.eks. idrettslag og mesterskap for elever som får hjemmeundervisning, og det er noen som arrangerer Home School Art Club der de har prosjekter sammen. Det er med andre ord ikke poenget at en ikke skal være sammen med andre barn, men det er noen som fungerer bedre i rolige omgivelser og i mindre grupper enn skolen kan tilby.
Bildene øverst har ikke direkte sammenheng med temaet, men det er et faktum at det er en god del tomme offentlige rom. Jeg har sett en god del parker med frisbee golf som så og si aldri blir brukt. Jeg har gått forbi en del basketballbaner og skateparker som ser ut til å være upopulære, men dette er noen av mange muligheter som ligger åpne for familier som vil organisere hjemmeskole-aktiviteter. Det er også turorientering som f.eks. stolpejakten.no. Det er mange kulturskoler og ballettskoler som har holdt det gående under Koronatiltakene, gjennom en app som f.eks. Zoom. Det viser at det er muligheter for de som søker etter dem.
Det er beklagelig at det er enten eller i Norge. En må enten godta skolen med de utfordringene som finnes der, eller en må overta absolutt alt selv. Det betyr at en også taper spesialpedagogisk hjelp, og gratisprinsippet. Det gjør hjemmeskole ganske urealistisk for mange foreldre, men noen familier ville sannsynligvis hatt utbytte av et samarbeid med skolen, et som kanskje hadde fungert bedre for begge parter fordi det reduserte stressnivået på begge arenaer. Det er tross alt ønskelig med skole-hjem samarbeid, og en delvis hjemmeskole hadde egentlig ikke vært veldig unorsk. Det er sannsynligvis 5,3 millioner meninger om hva typisk norsk er, men kanskje svaret på det spørsmålet er å finne løsninger? Det er det hjemmeskole er. En finner fram til det som passer for individet, men det er neppe en lettvint løsning. Resultatet kan bli bra, og kanskje bedre for noen av de som taper i et vanlig skoleløp.
Aftenposten Innsikt hadde forøvrig en interessant artikkel for noen år siden, Hjemmeundervisning – det bortgjemte alternativet
John Olavs skriveloft 