Livet trenger tillit

Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste.

Denne definisjonen fra en ytring på sykepleien.no høres ganske alvorlig ut. Det blir i alle fall det når en tenker over det mange av oss møter. Tenk deg en oppvekst med mobbing (alt som får offeret til å føle seg mindre), lærere som ikke gir deg den hjelpa du trenger (eller som bevisst/ubevisst hindrer deg i nå potensialet ditt), leger, psykologer, spesialisthelsetjeneste som ikke hører på deg, eller mennesker som av ulike grunner skuffer deg.

Det er dessverre ikke bare i oppveksten dette skjer, for det fortsetter for mange langt inn i voksenlivet. Det hjelper deg ikke om en fagperson skriver en rapport som kan gi deg den hjelpa du trenger hvis dette dokumentet gir et feil inntrykk. Det er ikke sikkert det handler om at en saksbehandler eller ansatt i helsevesenet fordreier sannheten, bevisst villeder, bagatelliserer eller feiltolker den personen de skal utrede (selv om det skjer), men en rapport kan ha mye å si for det som skjer eller ikke skjer i fortsettelsen. Det er derfor viktig at den som skriver rapporten tenker bevisst over ordvalg., og det kan noen ganger være så ekstremt at ett eneste ord kan forandre utfallet. Det er tross alt andre som kommer til å lese rapporten seinere, og de kan ikke gjøre noe annet enn å stole på at det som står der er rett.

Det er vanskelig å være alene. Alle trenger noen de kan stole på Foto: Pexels.
Det er vanskelig å være alene. Alle trenger noen de kan stole på Foto: Pexels.

Det har vært en trend de siste årene der jenter og kvinner får en autismediagnose (ASD) veldig seint fordi de ble oversett i oppveksten, selv når symptomene har vært tydelige nok. Det blir ofte pekt på at jenter er roligere enn gutter, eller at de er flinkere til å skjule vanskene sine, fordi det er viktigere for dem enn gutter å passe inn. Denne gruppa kalles gjerne lost in plain sight eller lost girls på engelsk, men det er ikke sikkert at hele forklaringen ligger hos hvert enkelt individ.

En kan noen ganger lure på om de som utreder og/eller tar avgjørelser på våre vegne gjør oss noen tjenester. Det er f.eks. noen som er låst fast i en tankegang som sier at en spesialinteresse må være konstant og livslang, men jeg vil hevde at den kan forandre seg over tid. Det er også noen som er fullstendig oppslukt av noe i et par måneder før de går over til noe annet. Dette kan skje parallelt med at en har en livslang interesse. Det er noen, inkludert Asberger diagnoseintervju, som mener at en spesialinteresse må være begrenset til å samle på ting eller fakta. En kan derfor ramse opp alle mulige fakta om Chewbacca fra Star Wars, T’Pau fra Star Trek, for ikke å si Vulcan historie, men hvis en liker å se disse seriene/filmene og faktisk identifiserer seg med noen av karakterene, bryter en på en måte med de forventninger mange har til autisme.

Jeg kjenner til tilfeller der personen som ble utredet hadde alle de viktigste kriteriene, men den overraskende konklusjonen ble at utrederne søkte en annen forklaring. Det må vel være sånn at en enten oppfyller kriteriene eller så gjør en det ikke, men å søke en annen forklaring når symptomene er til stede høres veldig rart ut for meg. Det er ikke det at barn og foreldre skal presse på for å få en diagnose, men den er et viktig verktøy. Den sier oss litt om hvor en bør sette inn ressursene for å hjelpe denne personen til å nå potensialet sitt. Alternativet er kanskje at en dreper drømmer. Det er ingen tvil at de ressursene som regel uteblir når en blir voksen, spesielt hvis en blir diagnostisert som voksen.

Samme hva en mener om neurodivergent og det faktum at en fremdeles liker å plassere mennesker i båser, er det ingen tvil om at en del av de som lever med autisme (ASD), nonverbale lærevansker (NVLD/NLD), ADHD og Tourette syndrom opplever at de ikke fungerer like godt som andre. Det handler ikke bare om at de fungerer på en annerledes måte, for de trenger støtte på skolen og i arbeidslivet. Det er i tillegg mange som får tilleggsvansker som angst og depresjon, samt at ASD, ADHD, NLD, bipolar lidelse, motoriske vansker, epilepsi og tourette syndrom og NLD kan opptre sammen.

Dette er ganske omfattende utfordringer, og det er ingenting som er mer frustrerende enn å takle livets utfordringer så godt en kan, men oppleve at den største barrieren kanskje kommer fra de vi har overført makt til, eller som tar den, fordi de misforstår eller feilrepresenterer oss. Det er som regel snakk om mennesker som ikke har noen idé om hvordan det er å oppleve livet som vi gjør det. Er det rart at mange synes det er vanskelig å stole på maktpersoner?

Reklame