RSS Feed

Tag Archives: autisme og psykiatri

Flytende definisjoner

Jeg tok dette bildet med et ikke veldig godt mobilkamera for noen år siden. Det er Jupiter som lyser spesielt kraftig nær Månen. Avhengig av hvilken definisjon en bruker kan ingen eller begge klassifiseres som en planet.

Jeg tok dette bildet med et ikke veldig godt mobilkamera for noen år siden. Det er Jupiter som lyser spesielt kraftig nær Månen. Avhengig av hvilken definisjon en bruker kan ingen eller begge klassifiseres som en planet.

Definisjoner betyr mye, og vi bør bruke dem selv om vi kanskje ikke er helt enige med dem. Det er vitenskapens natur å være foranderlig fordi en aldri har all kunnskap. Det er noe en erverver seg over århundrer, og det er ikke uvanlig at seinere forskning finner at den tidligere var feil. Det har også blitt stadig klarere at moderne forskning er belemret med mye juks, og metaforskning har skuffende nok vist at det ofte er umulig å bekrefte funnene fra studier på legemidler og innen psykiatrien. Det er derfor vanlig at definisjoner går gjennom noen forandringer. Jeg liker astronomi og har brukt flere bilder og forestillinger fra verdensrommet for å forklare aspekter ved NLD og autisme. Definisjonen for planeter er relevant for en debatt om definisjoner generelt.

Du husker kanskje et noe barnslig kupp blant astronomene i 2006? Jeg vet ikke om det var en koordinert aksjon eller ikke, men de stemte i alle falle over et forslag til en ny definisjon på et tidspunkt da få var til stede, og dermed var ikke Pluto en planet lenger. Vi bodde følgelig i et system med åtte planeter.

En planet var ifølge den nye definisjonen et objekt med nok masse til at det fikk en rund form, og til å rydde andre objekter ut av banen sin. Det betydde i realiteten at mange planeter ikke oppfylte den andre delen av definisjonen. Jorda hadde f.eks. ikke hatt klar bane hvis den hadde byttet plass med Neptun. Forvirringen ble komplett da ei gruppe forskere knyttet til NASAs romsonde New Horizons, som utforsket Pluto og dens fem måner, foreslo en vid definisjon. Den hadde gitt solsystemet vårt ikke mindre enn 110 planeter. Det er fordi alle månenene, inkludert vår egen, hadde blitt definert som planeter. Jupiter er også diskutabel fordi den faktisk ikke går i bane rundt Sola. Den beveger seg sammen med Sola rundt et felles tyngdepunkt. Jeg synes likevel New Horizon teamet hadde et poeng, for det interessante er geologi og klima, ikke hvor stort legemet er eller hvor det befinner seg.

Jeg har diskutert definisjoner tidligere, og spesielt de innenfor psykiatrien. Jeg har respekt for mye av det psykiatrien har gjort, men jeg har samtidig et noe ambivalent forhold til denne disiplinen. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvordan psykiatri kunne utvikle seg til å bli vitenskap på linje med en fysisk vitenskap som astronomi. Det er en sammenheng mellom biologi og diagnoser som schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og sågar autisme. Det betyr ikke at det er så enkelt at den rette maten kan hindre/forårsake disse tilstandene, men det er ingen tvil om at livsstil og kosthold er en del av det totale bildet. Hvis vi f.eks. sammenligner vårt moderne kosthold med det steinaldermenneskene spiste, får vi i oss mer karbohydrater og natrium, men mindre fiber fra grønnsaker, frukt, bær, nøtter, samt mindre vitaminer, makromineraler, sporstoffer, animalsk protein (Tidsskriftet for Den norske legeforening).

Jeg har vist til forskning tidligere som sier at det er en sammenheng mellom tarmen og hjernen, som innebærer at det vi spiser påvirker oss psykologisk. Jeg har også vært opptatt av at medisiner kan forverre såkalte underliggende tilstander. Jeg visste ikke om det før for et års tid siden, men jeg har en såkalt 15 q 13.3 mikrodelesjon, som betyr at en liten del av kromosom 15 mangler i alle cellene. Jeg ble sannsynligvis født med dette, men medisiner kan også skade kromosomene. Det er noe en må ta med i betraktningen når en vurderer risikoen opp mot nytten av behandlingen. Hvis en kan leve med autisme, NLD, ADHD og/eller depresjon med ikke-medikamentell behandling bør en kanskje gjøre det.

Når det gjelder definisjoner mener jeg fagmiljøet bør vurdere å skille mellom psykiatri og nevrologi, og flytte noen diagnoser over til sistenevnte. Schizofreni, bipolar lidelse og autisme er biologiske tilstander, men bortsett fra arvemessige faktorer og noen vage teorier om miljø, er det ikke så mye forskningen kan si om risokofaktorer. Da burde en kanskje være forsiktig med å ha bastante holdninger om symptomer som hovedsakelig påvirker atferden, og som dermed oppfattes som psykiatriske.

Alt dreier seg om akseptert atferd, om hvilken atferd samfunnet vurderer som akseptabel. Jeg leste om en ung mann for noen år siden som ville utdanne se til en jobb i Politiet. Han kom ikke inn på Politihøgskolen fordi han hadde vært gjennom en periode med depresjon en del år tidligere. Det skjedde da en av foreldrene døde i barndommen hans, og han viste det jeg vil hevde er en sunn, naturlig reaksjon. Han ble likevel vurdert som ustabil mange år seinere, en sikkerhetsrisiko Politiet ikke kunne ha i sine rekker. Det er i tråd med både den amerikanske diagnosemanualen DSM VI og den europeiske ICD 10. Det er store individuelle forskjeller på hvordan og hvor lang tid en trenger for å komme over tapet av et menneske en var glad i, men det er urovekkende å tenke over at det som faktisk er en del av livet fort kan bli stemplet som psykisk sykdom.

Jeg har personlig beklaget at Kirka ikke er så opptatt av å ta på seg viktige samfunnsoppgaver som i tidligere tider. Denne organisasjonen gjorde en gang en viktig jobb med å oppdra gode borgere. Den ga foreldrene støtte til å oppdra barna på de områdene som myndighetene ikke prioriterte. Jeg syntes derfor det var et positivt tiltak da jeg nylig oppdaget en sak fra ei av de lokale kirkene. Rossabø kirke i Haugesund har sorggrupper for ungdom. Les mer. Det er et tiltak som kan gjøre livet lettere etter at en har mistet noen, og som jeg har sagt tidligere har jeg ikke inntrykk av at det er et veldig stort fokus på forkynnelse i barne og ungdomsarbeidet i Kirka. Jeg tror derfor kor, speider, ungdomsklubb og denne type samtaler kan anbefales uten frykt for hjernevask. Det er kanskje noe en kan reflektere over neste gang en forsvarer muslimers eller andres rett til å velge religion for barna sine.

P.S. Det er kompliserte årsaksforhold blant de diagnosene jeg har omtalt i dette innlegget. En kan ikke peke på én ting og si at det forårsaket tilstanden, men jeg mener likevel at jeg har pekt på noen viktige argumenter. Hvis noen typer mat forverrer kognitive vansker, vil det ikke da gi mening å spise mat som ikke bidrar til problemet? Jeg vil derfor advare mot de som leter etter lette løsninger, som Inga Marte Thorkildsen gjorde med boka Du ser det ikke før du tror det. Den tidligere ministeren med anvar for Barnevernet mente å kunne dokumentere at ADHD ikke var noe annet enn symptomer på vold og seksuelle overgrep, at ADHD faktisk ikke var en reell diagnose. Hun mente dette interssant nok etter at hun gikk av som minister. Det er kanskje for revolusjonerende med en politiker som var revolusjonerende som folkevalgt.

Reklamer

Autisme er ikke sykdom

Bildet av pc'en min som viser facebook sida. Noen tror kanskje at det er noe galt med meg siden jeg kommuniserer mest skriftlig, men medisiner hadde ikke forandret på noe. Noen tror kanskje at det er noe galt med meg siden jeg kommuniserer mest skriftlig, men medisiner hadde ikke forandret på noe.

Noen tror kanskje at det er noe galt med meg siden jeg kommuniserer mest skriftlig, men medisiner hadde ikke forandret på noe.

Jeg kom for en tid tibake over et innlegg på nettstedet Psychology Today som var en kommentar til at Dear Abby, spaltist i Chicago Tribune, hadde beskrevet autisme som en psykisk lidelse. Hun fikk mye pepper for det mange mente var en omklassifisering av diagnosene på autismespekteret, og hun trakk derfor uttalelsen sin sin tilbake. Men hvor feil tok hun egentlig?

Det er ingen som sitter med fasiten, men forskning har så langt vist at det er en stor arvelig faktor bak, samt at autisme er nevrologisk og biologisk basert. Hverken autisme eller NLD kommer inn under psykiatriske lidelser, men vi kommer likevel ikke unna det faktum at de to diagnosemanualene DSM 5 og ICD 10 har plassert autisme under psykiske lidelser. DSM står for Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, og er et klassifikasjonssystem for psykiske lidelser som den Amerikanske Psykiaterforeningen har laget. ICD 10 er Verdens helseorganisasjons klassifisering av alle sykdommer, og de har plassert autisme under Psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser (F 00-F99). Kodene F 80-F89 inneholder bl.a. Retts syndrom, Asberger syndrom, atypisk autisme, spesifikk leseforstyrrelse og spesifikk artikulasjonsforstyrrelse.

De to manualene sier ingenting om NLD siden dette foreløpig ikke er en offisiell diagnose (PUB og Statped anerkjenner den dog), men det er andre diagnoser som dekker noe av det samme (f.eks. F 82 spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter, F 84.5 Asberger syndrom og F 81.2 Spesifikk forstyrrelse i regneferdighet).

Jeg har skrevet mye om tilleggsvansker som mange med autisme eller NLD har. Dette kan dreie seg om angst, depresjon, ADHD, tics, Tourette syndrom, tvangslidelser og somatiske lidelser. Jeg er ikke motstander av medisin, men har problemer med den holdningen at medisiner er den eneste løsningen. Det er mange som mener at vi kan starte medisinering i barndommen og bare fortsette resten av livet. Det er en ting at medsinene ikke alltid er så effektive som vi tror, men det snakkes heller ikke mye om langtidsvirkningene. Det er vanlig at den legen eller psykologen som skriver ut medisinen ikke informerer om komplikasjoner.

En studie fra State Michigan University anslo i 2010 at det kanskje var så mange som en million amerikanske barn som hadde fått en ADHD-diagnose de ikke skulle ha hatt. En studie ved Kennedy Krieger Institute viste fire år seinere at nesten en tredejedel av barn på autismespekteret, i alderen fire til åtte år, hadde betydelige ADHD-symptomer. Autisme kan ikke behandles med medisiner, mens iveren er stor etter å prøve medisiner på barn med en ADHD-diagnose. Det er mange som prøver det bare for å prøve, men det er veldig viktig med en grundig utredning. Det kan nemlig være underliggende vansker som kan gjøre medisiner veldig risikable, bl.a. hjertefeil og epilepsi. Det er også studier som tyder på at ulike typer medisiner kan gi mitokondrieskader ved lang tids bruk.

Jeg har brukt ulike medisiner og er ikke motstander, men det må være gjennomtenkt. Noen ganger er konsekvensene av å ikke bruke medisiner så store at medisinene er verdt risikoen, men det er altså en vurdering en må ta. Jeg vil hevde at hvis vi behandler noen av de underliggende probemene er det ikke mye psykiatri igjen, men det er nok en del som mener at disse diagnosene hører hjemme i psykiatrien, selv om de ikke klassifiserer autisme som en psykiatrisk lidelse. Jeg har en funksjonssvikt. Jeg fungerer i alle fall ikke på samme måte som de fleste andre. Jeg er derimot ikke syk. Jeg vil dessuten hevde at jeg fungerer like godt som andre innenfor mine egne rammer. Når det gjelder helse har jeg etter hvert fått mye erfaring med at kosthold og urter/krydder har mye å si. Jeg bruker det ikke nødvendigvis i stedet for medisiner, men det har redusert behovet for medisin.

Det er vel et definisjonsspørsmål om nedsatt fungering sammenliknet med andre er sykdom eller ikke. Mange vil vel si at det er det, mens andre vil mene at det er normaltilstanden for de som er på autismespekteret. Det blir som å leke med semantikk. Hvis en er opprørt over at noen kaller autisme for en psykisk lidelse bør en kanskje heller rette kritikken mot de som fikk diagnosene der de er i ICD 10 og DSM 5.

Nearly one million children potentially misdiagnosed with ADHD

Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander

%d bloggere like this: