Om å finne hjem

Haugesund er nok stedet jeg ønsker å kalle hjem, men det var ikke det.
Haugesund er nok stedet jeg ønsker å kalle hjem, men det var ikke det.

Asberger blir også omtalt som «wrong planet syndrome» av noen på spekteret, en beskrivelse jeg kan identifisere meg med selv. En kan finne eksempler på ulike nettfora, der noen beskriver en følelse av ubehag når de er sammen med andre. Det er også noen som mener at de ble født i feil periode, eller at de må søke etter den rette byen eller subkulturen. De må altså finne planeten sin.

Jeg har alltid hatt noe av den samme følelsen, men synes teorien om multiverser er like relevant. Jeg er på en måte på rett planet, men i feil univers. Jeg kjenner meg igjen i mangelen på en subkultur. Jeg har hatt fire interesser som har fulgt meg siden barndommen: science fiction, astronomi, anime/manga og Sherlock Holmes. Jeg visste litt om hva som opptok ungdom i andre land, og var derfor klar over conventions/cosplay og goth-kulturen. Jeg fikk ikke være en del av det, for det fantes ikke i Norge på den tida. Det er rart at det tok så lang tid før amerikansk kultur kom til Haugesund, og det dreier seg i dette tilfellet om noe som har eksistert siden slutten av 1930-tallet. Jeg følte altså at jeg skulle ha vært en del av dette miljøet, men siden jeg ikke var komfortabel med å skille meg ut, var det ikke lett å ta initiativ til å starte noe heller.

Jeg har skrevet mye om å tilpasse seg på denne bloggen. Jeg mener ikke med det at en skal jobbe for å bli en jordboer, og dermed utslette alt det som gjør oss unike, men det kan noen ganger lønne seg. Jeg har også skrevet om å øke selvtilliten, for hvis en føler seg trygg på hvem en er, kan en også lære å gi blaffen i hva andre mener. Jeg ønsker jeg var der i tenårene, for de rette folkene var nok der ute et sted. Jeg traff dem aldri, og jeg fikk derfor følelsen av at jeg ikke hørte hjemme her.

Følelsen går tilbake til tidlig barndom der omgivelsene hadde større og andre forventninger til meg enn jeg kunne leve opp til. Jeg var kort sagt ikke den andre ville jeg skulle være. Jeg prøvde alltid å være en god jordboer, men det ble ofte feil. Jeg ser og hører mange som snakker om at det er flott å være annerledes, men handlingene deres sier det motsatte. Det er derfor det ikke nødvendigvis er så attraktivt å ha mye kontakt med de innfødte.

Jeg liker som sagt multivers som et bilde. Det er kanskje versjoner av meg i andre univers der noe annet skjedde, men jeg tenker ofte at jeg skulle ha fortsatt det livet jeg hadde. Jeg husker med glede det året vi bodde i Gamle Stavanger. Vi opplevde negative ting det året også, men vi hadde det bra likevel. Vi flyttet deretter til Vikebygd, 40 km utenfor Haugesund, og selv om jeg jobbet for en uredelig rektor som ødela karrieren min, hadde vi det bra der. Jeg ble langtidsledig, men jeg tenker likevel tilbake på de årene med ganske mye glede.

Bobler er skjøre og har en tendens til å sprekke. Vi flyttet til Tokke i Telemark og seinere Meløy i Nordand i jakt på en ny jobb. Vi har møtt mange drittsekker på veien, ikke minst offentlig ansatte, men vi har også møtt mennesker vi savner. Jeg tenker på en kamerat jeg hadde på lærerhøgskolen, en mann vi leide hus av i Svingen i Tokke, naboen vår i Halsa i Meløy, og en familie vi ble kjent med i kirka der. Vi opplevde mye negativt på disse stedene, men det var også mennesker der som gjorde livet ganske bra.

Jeg tenker ofte på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fått anledning til å fortsette det livet jeg hadde. Jeg tenker på det som et bobleunivers, der hver boble er et atskilt univers. Jeg lurer noen ganger om det er versjoner av meg i et parallelt univers som klarte å holde på jobben i Haugesund, og dermed det flotte huset vi hadde i Vikebygd. Jeg tenker også på hva som hadde vært annerledes hvis vi hadde fått lov til å bli en del av lokalsamfunnet i Dalen eller Halsa.

Jeg ville ikke starte nye bobler, men klarte å få noe positivt ut av alle. Det er likevel vanskelig å hele tida starte på nytt. Det er alltid noen som skal blande seg inn fordi vi skiller oss ut, men vi må også være klar over at de som ser verden med andre øyne, også ser og opplever helt andre ting. Vi ser spennende ting, og hvis vi våger, kan vi bli langt mer enn noen ser i oss. Det er det vanskelige i en verden som ikke liker avvik fra normen. Det spiller ingen rolle hvilke språklige bilder du lager. Noen liker å tenke på seg selv som aliens, mens andre beskriver seg selv som utenfor boksen/A 4. Poenget er at mange av oss trives utenfor hovedstrømmen, men det hadde vært bedre hvis utenforstående viste litt større forståelse.