Vi har det godt i Norge. Den reformerte sosialismen i Skandinavia er sannsynligvis det systemet som har gitt flest mennesker best betingelser, men det føles noen ganger mer som at vi lever under strenge krav i et enerådende regime enn under frihet og valg i et demokrati. Det minner meg litt om det engelske verbet regiment. Det er det samme ordet som vi kjenner som et substantiv, og i verbform betyr det en rigid organisering eller uniformitet i den hensikt å få kontroll. Det er et samfunn som forventer en viss atferd fra alle, og en må derfor innrette seg etter det andre har bestemt er normen.
Jeg har tidligere etterlyst flere muligheter i utdanning og arbeidsliv. Det er noen muligheter for de som av ulike grunner ikke gjorde det bra nok på ungdomsskolen eller videregående, men det er for snevert. Problemet med særskilt opptak både på videregående og høyskole, er at en må dokumentere at en har de ferdighetene og kunnskapene som andre har, de som blir vurdert etter ordinære kriterier. Det er veldig vagt.
Det spiller altså ingen rolle om du mener at du kunne ha fått bedre karakterer hvis kommunen eller fylket hadde respektert loven. Den bryter de nemlig ofte ved å svikte elever de vet trenger mer støtte. Jeg har selv opplevd skoler der assistenter stod for spes.ped-undervisningen, og jeg har truffet på kvalifiserte spes.ped-lærere som mente at (ADHD-) diagnosen måtte være feil fordi eleven var sympatisk og samarbeidsvillig. Det er konsekvensen av en ren nevrodiversitet-holdning. Det er mange som ikke får hjelp, nok hjelp, eller den rette hjelpen. Det er umulig å bevise dette i etterkant, og foreldre som har protestert for mye har opplevd hva en bekymringsmelding kan utrette. Bekymrimngsmeldinger baserer seg ofte på rykter og synsing som ikke nødvendigvis stammer fra melderen selv. Dette er veldig unøyaktig kommunikasjon, men denne type informasjon har dessverre en tendens til å sette seg fast, samme hvor langt den er fra sannheten.
Det er vanskelig å forstå at politikere ikke vil gjøre noe for å rette opp i dette. Stiftelsen ABR-Senter på Karmøy har tidligere drevet med spesialisert rusbehandling som bl.a. inkluderer arbeidstrening i egne bedrifter. De startet en videregående skole for et par år siden, og har nå søkt fylket om å få utvide med Naturbruk/Anleggsgartner og Salg Service. De har imidlertid fått avlag fra fylket fordi Ap, SP, SV og H ikke vil ha flere elever i private skoler.
Bjørn Sæstad, Høyres fraksjonsleder i opplæringsutvalget, uttalte til Rogalands avis at de offentlige skolene blir stående med halvtomme klasser og et svekket tilbud. Det er grunnen til at ABR videregående skole, The British College of Stavanger, Akademiet Sandnes AS, og Tveit videregående skole alle fikk avslag i Rogaland. Sistnevnte er forøvrig den eneste jordbruksskolen i Nord-Rogaland. Les mer i RA.
Jeg synes ikke Sæstads argument gir mye mening når det gjelder ABR, for der dreier det seg om elever som trenger noe de offentlige skolene ikke tilbyr. ABR videregående sier forøvrig på sine hjemmesider at de bl.a. tilbyr små klasser, tett oppfølging, internat og gratis frokost. Dette høres positivt, og kanskje det mange med utfordringer trenger. Jeg mener det er behov for skoler som gir oss alternativer når vi ikke har kunnskaper og ferdigheter, hverken dokumenterte eller udokumenterte. Når det gjelder sped.ped burde det forøvrig være en bedre evaluering av skolene, med konsekvenser for de som ikke gjør jobben sin. Problemet i dag er at det ikke har noen konsekvenser når kommunene og fylkene svikter elevene. Jo, det har forresten noen store konsekvenser, for elevene.
John Olavs skriveloft 