Etikk i møte med korona

Togskinnene deler seg. Hvilket spor kjører vi på?
Hvilket spor kjører vi på? Foto: Pexels

Jeg så en ganske fornøyelig serie på Netflix for noen måneder siden, The Perfect Place. Den handlet om en demon, spilt av Ted Danson, som hadde fått klarsignal til å gjennomføre et eksperiment. Dette gikk ut på at de laget en liten by som skulle være himmelen, og de plasserte fire mennesker der etter at de døde. Disse fire trodde de hadde kommet til himmelen, men planen var å finne nye, oppfinnsomme måter å pine dem på. Det gikk ikke helt etter planen, men jeg skal ikke kommentere serien direkte. Jeg nevner den fordi en av metodene denne demonen brukte var å utsette Chidi Anagonye, som var professor i etikk og moralsk filosofi før han døde, for «trikke-problemet.»

Dette er et klassisk filosofisk tanke-eksperiment der en har valget mellom to typer etikk, deontologisk/pliktetikk og utilitarisme. Den første mener det må være absolutte regler som vi aldri kan vike fra. Det spiller ifølge dette synet ingen rolle hvordan utfallet blir. Det er f.eks. galt å drepe uansett, og det spiller ingen rolle om mordet kan redde flere mennesker. Den andre retningen hevder at en handling bare er etisk rett hvis utfallet eller konsekvensene er optimale for flest mulig. Det som gir størst mulig lykke for flest mulig er dermed gode handlinger. Tanke-esperimentet går ut på at du kjører en trikk, og du ser fem mennesker som er lenket til skinnene, ute av stand til å flytte på seg. Du har en spake, og du kan skifte spor ved å dra i den, men du oppdager at det er en person på det andre sporet også. Du har dermed to muligheter. Du kan velge å ikke gjøre noe, og dermed drepe fem mennesker. Det andre valget vil drepe ett menneske, og dermed redusere konsekvensene. Det er mange muligheter til å gjøre det mer komplisert, f.eks. at den ene personen er noen du er glad i.

Dette eksperimentet har plutselig blitt veldig aktuelt. Vi kunne ha valgt å ikke gjøre noe med Covid-19, og det er noen de siste dagene som har forsvart den tankegangen. De mener den økonomiske prisen for de unge, og for framtidas generasjoner blir for høy. Det var delvis det de prøvde på i Sverige, og jeg tror de hadde de samme tankene i UK i en kort periode. Det virker logisk i utgangspunktet, for hvis mange nok blir syke, blir de immune mot Covid-19. Det er flere problemer med den tankegangen. Det er for første ingen garanti for at en blir immun. Jeg har derimot lest uttalelser som tyder på at en kanskje vil få en viss immunitet, og at den vil ha en begrenset varighet. Det er med andre ord ingen som kan si noe sikkert. 

Vi vet rett og slett ikke konsekvensene av å ikke handle, like lite som vi vet konsekvensene ved å handle. Det er langt flere som har såkalt underliggende årsaker enn noen er klar over, og konsekvensene av å handle for seint kan bli at unødvendig mange dør, og at helseveneset blir fullstendig overveldet, noe som kan tvinge legene til å ta umulige valg. En annen annen konsekvens kan være økt fattigdom fordi mange familier kan miste inntektene sine helt uten forvarsel.

De færreste av oss trenger å bli værende på skinnene. Vi kan i stor grad unngå smitte ved å holde oss borte fra restauranter, butikker og apoteket, men dette handler også om hvor mye et liv er verdt. Tenk deg at 0,01 prosent av verdens befolkning dør. Det høres ikke mye ut, men det er faktisk nesten  800 000 mennesker. Det tilsvarende tallet for Norge er drøye 500 mennesker. Det er ikke mye i den store sammenhengen, men disse menneskene betyr mye for en god del andre, og de vil nok si at 10 eller 20 år til er verdt mye for dem.

Når det gjelder samfunnnets svar på denne trusselen, er det umulig å si hvilket spor vi kjører på. Den offisielle tankegangen er kanskje at vi skal drepe den ene framfor de fem på det andre sporet, men i realiteten er det ingen som vet hvilket spor vi er på. Dette har nok like mye med plikt å gjøre. Det er en plikt å redde alle. Det er ikke mulig, men en skal i alle fall prøve. På et eller annet tidspunkt må en kanskje tenke på konsekvenser. Da må en tenke på hva en må gjøre for for å redde flest mulig. Det kan rett og slett hende at at en må vurdere hvem det er verdt å redde. En velger på en måte å drepe én for å la fem andre leve.

Prisen for de avgjørelsene andre tar for oss i disse dager kan bli høy. Vi har ikke så mye valg, men det er ikke sikkert alle føler like stor takknemlighet i etterkant. Det er et fåtall mennesker i disse dager som skal ta noen avgjørelser som kan få store konsekvenser for mange av oss. Noen kommuner vil åpne idrettsanleggene og skolene igjen, selv om de ikke egentlig vet noe om utfallet. Mange vil takke dem hvis det går bra, motsatt hvis vi ser en dramatisk forverret smittesituasjon. Dette vil uansett ha konsekvenser i lang tid, og det er mange som frykter at verden vil se ganske annerledes ut.

Etikk er ikke lett, samtidig som det er det. Den kristne etikken er ikke så vanskelig å forholde seg til i utgangspunktet, for vi har noen få prinisipper å forholde oss til. Det er samtidig vanskelig for noen mennesker å gi fra seg makt, noe som gjør det vanskelig å være det teologien sier at vi skal være. Vi liker å ha enkle svar, men etikken gjør det sjeldent enkelt for oss. Vi leter alltid etter et annet og bedre svar. Det beste svaret er kanskje ikke tilfredsstillende nok for mange. Det svaret sier at det er mye smerte i livet, samme hva vi gjør, og at det er gjennom solidaritet vi overlever.

Vi har to muligheter. Vi kan velge soidaritet under og etter krisa, men vi kan velge det motsatte også. Land og individer kan føle seg tvunget til å tenke hovedsakelig på seg selv (vi gjør allerede det i stor grad), og situasjonen kan bli mye verre for fattige, i Norge også. Det er ikke sikkert velferdsstaten overlever. Jeg håper det bor noe i oss. Jeg håper vi har resiliens til å takle den første store testen. Vi har en tendens til å tenke på konsekvensetikk, der utfallet bestemmer om handlingen var god eller ikke. Det er også noen som støtter seg til sinnelagsetikk, d.v.s. at handlingen er god hvis den er godt ment. Vi burde kanskje tenke mer på plikt, selv om det ikke alltid føles bra.

Det er mange valg andre tar for oss i disse dager, men det er fremdeles noen igjen til oss. Vi bør reflektere litt over etikken før vi bestemmer oss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s