Krisemodus

Hvitveis. Det er mye god symbolikk i hvitveisen. Hvit representerer alt de positive i vår kultur, mens våren med sine villblomster symboliserer fornyelse og en ny start.
Det er mye god symbolikk i våren. Hvit representerer alt de positive i vår kultur, mens våren med sine villblomster er fornyelse.

Jeg liker ikke å spre frykt og konspirasjonsteorier, men det er sider ved Covid-19 som bekymrer meg. Jeg har noen Facebook-venner som tar til orde for at det blir påbudt med ansiktsmasker. En av dem delte en artikkel om Jena, den første tyske byen som påbyr masker på byens offentlige transportmidler, butikker, og i bygninger med en offentlig inngang. Det ble også vist til en kronikk på nrk.no der forfatteren krevde det samme i Norge. Nå er ikke dette det verste, men en frykt som får fotfeste kan tvinge gjennom store endringer før noen får sjansen til å stille kritiske spørsmål. Da er ikke veien lang til borgervernsgrupper som banker opp tilfeldige ofre.

Det som kanskje var en obskur konspirasjonsteori i utgangspunktet kan utvikle seg til å bli en høyst reell situasjon. De som er opptatt av å stemple andre som konspirasjonsteoretikere har ofte noe så skjule selv. Det er stadig flere som anklager Kina for å lyge om smittesituasjonen der, men jeg vil tro at de fleste landene holder tilbake informasjon. De vil kontrollere hva som kommer ut og hvordan det kommer ut.

Det er internasjonalt et klasseskille i helsevesenet. Jeg har bodd i den amerikansk delstaten Arkansas, og har fremdeles familie der borte. Jeg følger derfor litt med på hva som skjer i Little Rock, noe som gjør meg takknemlig for at jeg bor i et sosialistisk land. Det første som skjedde der borte da skolene stengte var at skolene startet med såkalt Grab and Go Feeding. Det er en skolelunsj foreldrene kan hente til barna sine, fordi dette er det eneste faste måltidet mange barn har der. Dette er en av mange konsekvenser av fattigdom.

Det er mangel på det meste nå, fra ansiktsmasker til ventilatorer. Little Rock, hovedstaden i Arkansas, har et universitetssykehus og en rekke private sykehus. De har gått sammen under denne krisa, bl.a. for å kjøpe 500 nye ventilatorer til sykehusene. Det var ikke bare å bestille dem i denne situasjonen, for de måtte gjennom en budrunde. Arkansas er en fattig delstat, mens New York er blant de rikeste, og nettopp New York hadde råd til å by over $ 20 000 mer per ventilator enn Arkansas. Det var dermed New York som fikk disse 500 ventilatorene. Dette er også et av fattigdommens ansikter. Det er så brutalt livet er i noen land, også i rike land.

Det som bør bekymre mange er at konsekvensene av dette utbruddet kan vare ei stund. Katastrofer har en tendens til å forandre verden, og hvis dette blir så stort som noen frykter, kan vi se langvarige effekter. Ingen vet hvordan Covid-19 vil forandre verden, men vi blir kanskje tvunget til å tenke annerledes om mange ting (f.eks. reising, hvordan vi bor og kommuniserer), og det er ikke sikkert det er mulig å komme tilbake til det vi hadde før. Det sier dessuten seg selv at det vi holder på med for øyeblikket ikke kan fortsette i lang tid, eller gjentatte ganger. Hva skal vi gjøre hvis dette skjer igjen til høsten? Jeg håper ikke det skjer, men det er en mulighet. Virus er bemerkelsesverdig tilpasningsdyktige, og de forsvinner egentlig aldri.

Ekspertene er litt uenige om hva som vil skje, men mange tror at dette vil bli en langvarig kamp. Vi kommer nok tilbake til hverdagen en dag, men det kan hende vi må forberede oss på et langdistanseløp. Det mange gjør i dag er sprint, eller i beste fall mellomdistanse. Vi må finne løsninger vi kan opprettholde i lang tid. Det er forhåpentligvis ikke lenge til vi får noe av hverdagslivet vårt tilbake igjen, mens vi kanskje må leve lenger med usikkerhet på andre områder (bolig og aksjemarked, oljepris). Det er likevel sannsynlig at vi kommer til å være bedre stilt enn mange andre land.

Alle land tenker naturlig nok på sine egne innbyggere før de tenker på andre, og hvis den økonomiske nedturen blir dramatisk, er det ikke utenkelig at de som trenger hjelp må klare seg alene. Det kan bli ei vanskelig tid for u-land, men det kan bli ei vanskelig for de som tradisjonelt taper i det norske samfunnet også. Jeg tenker også på de millioner av mennesker som er i flyktningeleire i et annet land, og de som er på flukt i sitt eget land, såkalt internt fordrevne. Hvor mange ressurser vil vi bruke på dem? Dødeligheten kan bli dramatisk mye høyere i disse leirene fordi de ikke har tilgang til helsetjenester, og det kan tenkes at morfin/aktiv dødshjelp er det eneste de få legene kan gjøre for dem. Det kan bli mange umulige moralske dilemmaer å forholde seg til. Vi kan si mye negativt om Gadaffi i Libya og Bashar al-Assad i Syria, men disse landene har en lang tradisjon for å hjelpe flyktinger fra nabolandene. Det skjer ikke nå.

Jeg er ikke direkte redd, men jeg tar dette viruset alvorlig. Jeg har mennesker jeg er glad i, mennesker som kanskje ikke har et sterkt nok immunforsvar. Jeg frykter også hva etterdønningene kan gjøre. Det er derfor vi må tenke langsiktig. Vi må sørge for at vi er til stede når oppturen starter. Jeg håper vi er forberedt. Jeg håper vi har det samholdet vi trenger. Jeg håper vi har råd til å ta de rette valgene. Den ene vårblomsten etter den andre dukker opp nå. Livet starter på nytt for de som kan tilpasse seg. Jeg vil bli med på veksten. Jeg vil være en av blomstene på enga, men jeg vil ha de andre blomstene med meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s