Nyheter fra bunkeren

 

Jeg gikk gjennom noen perioder for noen år siden der jeg hørte mye på amerikanske talk radio. Jeg oppdaget at det var en god del shows som opererte i grenseland, og noen krysset grensa til det paranoide. Det var som at de observerte verden fra sitt skjulested i en bunker, og det stemmer kanskje at de gjorde det.

Jeg har vært ganske forundret over medias dekning av Corona-viruset (Covid-19), og det har vært mange av den typen nyheter som guvervøren i New York delte på Twitter. Det gir egentlig mening i hans tilfelle, for selv om det generelt høres i overkant dramatisk ut, er en «state of emergency» i USA nødvendig for at delstaten og føderasjonen skal kunne tilby hjelp lokalt. Det er likevel noe med måten denne krisa har blitt kommunisert på som ikke gir helt mening.

Media har generelt valgt en dramatisk vinkling fra starten av. Dette har ikke blitt beskrevet som den verste epidemien siden spanskesyken; dette har vært langt verre. Covid-19 kommer til å mutere, og det er mulig den utvikler seg til noe farligere, men er det beviser for at viruset utgjør noen trussel i dag? Det siste jeg leste var at 100 000 mennesker hadde blitt smittet på verdensbasis og at snaue 3 400 hadde dødd. Det er tragisk, og jeg prøver på ingen måte å bagatellisere dette, men Verdens Helseorganisasjon publiserte i desember 2017 estimater som anslo at 290 000-650 000 menesker dør av de andre typene influensa hvert år. Det er mulig vi når de tallene for Covid-19 også, men hvis vi skal tro den informasjonen vi har i øyeblikket, er det ikke mulig å hindre smitte. Da bør fokuset være på å overleve, altså på å styrke immunforsvaret.

Haugesund ser idyllisk ut fra en skytestilling 75 år etter at den ble forlatt. Byen er mindre idyllisk når en kommer nærmere.
Haugesund ser idyllisk ut fra en skytestilling 75 år etter at den ble forlatt. Byen er mindre idyllisk når en kommer nærmere.

Jeg har sett noen overskrifter der media ser ut til å være overrasket over at noen nordmenn hamstrer hermetikk, vann og hånddesinfeksjon. De har presset på for å spre en uro i befolkningen, og en god del av informasjonen har vært villedende, og nå ser vi konsekvensen av det. Karmøy kommune avlyste f.eks. en fotballturnering for barn denne helga, og trenerne fikk beskjed like over midnatt, mindre enn åtte timer før de første kampene skulle starte. Det er unødvendig dramatisk.

Når det gjelder inkubasjonstid skal den være på opp til 14 dager, men det har blitt rapportert om at den kan være opp til 27 dager. En kan altså bli syk lenge etter at en ble smittet, og da kan en spørre seg hvor effektivt det er å plassere folk i karantere eller stenge en videregående skole i to uker. Det har nettopp skjedd med Vinstra vgs i Nord-Fron, der fire av kommunens 5 700 innbyggere er bekreftet smittet, og 100 personer er satt i karantene.

Mens nyhetstrykket var på sitt sterkeste hørte vi bl.a. om en lege på Ullevål sykehus som jobbet i fem dager etter at han ble syk, både på Ullevål og på en privat klinikk. Hvis vi tenker statistikk høres tallene ganske dramatiske ut. Det første tilfellet i Norge ble bekfreftet den 26. februar. Dette økte til 19 tilfeller (fra nyhetssak 2. mars), og det nyeste tallet jeg kjenner til er 147. Dette vil se ganske dramatisk ut på en graf, men når en tenker på at det er en del syke som har hatt kontakt med mange mennesker, kan en spørre seg hvor alvorlig dette er.

Hvis vi skal tolke media og myndighetenes håndtering av dette, må en spørre seg om det er noe de ikke forteller oss. Influensa er generelt ganske farlig, så en skal absolutt ikke ta lett på denne type virus. Det dør, ifølge Folkehelseinstituttet, i gjennomsnitt 900 nordmenn av influensa hvert år (det kan være store variasjoner, og estimatet for 2017-2018 var på 1400). Vi er et godt stykke unna.

Jeg kunne ønske meg en fornuftens stemme, en som kommuniserte ekte nyheter og ekte vitenskap. Det hadde stilnet stemmene fra bunkeren, og økt sannsynligheten for at flere overlevde. Det er kanskje ikke mulig å hindre at en stor del av befolkningen blir smittet, for det er det som så og si alltid skjer med influensa. Det er kanskje nyttigere å fokusere på å overleve enn å hindre smitte. Det er noen unntak, for det finnes grupper med et så kompromittert immunforsvar at deres eneste håp er å unngå smitte, men det gjelder ikke for de fleste. Det er de sårbare som bør være i karantene, det er de vi bør bruke ressurser på, ikke alle de andre.

Den største faren i øyeblikket er panikk, og potensialet til å overvelde helsevesenet. Jeg er i utgangspunktet ikke bekymret for at vi som samfunn ikke kan takle denne type utfordringer under normale omstendigheter, men dette kan bli en vedvarende unormal situasjon. Vi har sett en kraftig synkende solidaritet de siste årene. Det er ikke mange som bryr seg om andre, og det er en større fare enn Covid-19. Vi er problemet. Vi må ta dette viruset alvorlig. Det kan drepe minst like mange som de andre influensa-typene, men det beste svaret fra oss er å ta fornuftige valg, men det er en fare for at vi ikke gjør det nå.

Vi går mot vår og det vil formodentlig bli en gradvis forbedring de neste ukene, men når vi har fått dette på nok avstand til å formulere en konklusjon, er jeg ikke sikker på at Covid-19 blir vurdert som den største trusselen. Hvis verdensøkonomien er truet, hvor mye ble direkte forårsaket av sykdom, og hvor mye av skaden kan spores tilbake til redde, egoistiske mennesker? Det er en digresjon, men jeg har vært en lidenskapelig science fiction-leser siden barndommen, og mange av disse historiene handler om first contact. Hva gjør vi den dagen vi oppdager at vi ikke er alene? Er de andre en trussel og hvordan skal vi forsvare oss?

Det er ikke sikkert vi trenger en ekstern trussel. Vi er vår egen fiende. Influensa muterer. Det er virusets natur å forandre seg, og det kommer til å skje denne gangen også. Den største trusselen er kanskje at vi bruker opp ressursene nå, og at vi ikke er klar til den bølga vi burde ha fokusert på hele tida. Det kan altså være ressursmangel som gjør oss sårbare til slutt; ikke selve sykdommen.

Jeg skulle ønske vi hadde den fornuftige stemmen som fikk stemmene fra bunkeren til å stilne. Vi må rett og slett komme oss ut av bunkeren.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har forøvrig laget ei liste over ting vi alltid bør ha hjemme. Det handler ikke om å hamstre, men om å være forberedt på kriser. Les mer på nettstedet Sikker hverdag. Det handler om å ta vare på flere enn oss selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s