Den vanskelige livsreformen

What you’re supposed to do when you don’t like a thing is change it. If you can’t change it, change the way you think about it. Don’t complain. Maya Angelou

Jeg kom inn på Jenny Endresen i det forrige innlegget mitt, Lev bedre med mindre. Hun ble kjent gjennom TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for noen år siden, og beskriver seg selv som en tilhenger av «neo-luddisme, unschooling og homesteading. Dette er ikke det samme som anti-teknologi, selv om mange utenforstående liker å bruke negative karakteristikker om dem. Jeg har sett noen bruke uttrykk som teknofobi og «mennesker som motsetter seg mange former for moderne teknologi». Jeg vil tro at når en bruker prefikset neo, så dreier det seg ikke om en like streng filosofi som den opprinnelige luddismen.

Jeg har skrevet flere innlegg om minimalisme tidligere, og jeg har den samme holdningen til begge filosofiene. Det er ikke alle som kan gjøre like mye, og det kan sågar være risikabelt. Det er mange som legger seg opp i det de oppfatter som annerledes, og det er nok mange av familiene i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» som har opplevd hvor konservativt Norge kan være. Vi liker å tenke på oss selv som et samfunn som oppmuntrer til annerledeshet, men virkeligheten er nok at det krever en annerledeshet omgivelsene har godtatt.

Det er mange grunner til at minimalisme og neo-luddisme er vanskelig å gjennomføre i en ren form, men vi kan adoptere elementer fra disse filsofiene basert på personlighet, alder, livsstil etc. Den danske filsofen Sven Brinkmann fikk en del oppmerksomhet i fjor med boka «The Joy of Missing Out» (JOMO). Tittelen viser nok til det som har blitt et vanlig akronym, fear of missing out eller FOMO. Forfatteren mener at vi gjennom JOMO kan vinne mer enn vi taper. Vi går kanskje glipp av noe ved å logge av sosiale medier en dag eller to, eller ved å kjøpe færre ting, men gevinsten kan være en større tilstedeværelse i livet.

Det er faktisk mulig å klare seg uten den nyeste smarttelefonen og andre dingser, eller siste mote innen klær, kosmetikk og vesker. Dette er nært knyttet til positiv tenkning, som kan virke mot sin hensikt. Vi blir gjerne fortalt at det ikke er noen grenser for hva vi kan klare, men det er faktisk det. Vi har alle noen begrensninger som kan gjøre det vanskelig å oppnå det vi ønsker. Det er dessuten så mye vi ikke kan kontrollere. Det trenger f.eks. ikke spille så stor rolle om du ønsker å jobbe som ingeniør, hvis de som skal ansette deg ikke liker deg. En føler seg ikke som en vinner når en får hundrevis av «vi takker for interessen-brev» eller hvis en ikke får det en gang, fordi antakelsen er ofte at det er noe galt med deg. Det må ha vært noe du gjorde eller ikke gjorde som holdt deg utenfor jobbmarkedet.

Et menneske som opplever å være den eneste gjenlevende, enten på planeten eller i sin by, har vært et mye brukt tema i science fiction. Det er også mange bøker som utforsker individualisme og isolasjon, gjerne der det er helten som står alene. Vi kan bruke dette som et tankeekseperiment. Tenk deg at du var helt alene, at alle andre i hjembyen din var borte. Det var bare deg igjen, og du kunne leve akkurat som du ville. Du kunne velge det flotteste huset du fant, og gå inn i de dyreste klesbutikkene, men hvor viktig hadde det vært for deg hvis det ikke var noen igjen som kunne beundre deg? Fornuftige mennesker hadde basert valgene sine på praktiske hensyn, så da kan en spørre seg selv hvor ofte vi gjør det? Problemet med å forholde oss til det samfunnet vi har skapt er at vi må bli noe annet enn vi er, noe vi kanskje ikke liker. Det høres ikke positivt ut i det hele tatt.

Jeg startet med et moderne sitat, som er ganske stoisk, en filosofi som holder følelser og fornuft atskilt. Brinkmann er også stoisk når han foreslår at vi bygger et samfunn som gjør det lettere å gå glipp av ting, og som dermed gjør det lettere å fokusere på det som er viktig. Det er det logiske, det som gjør livet lettere, og dermed det som gavner oss mest. Jeg tror minimalisme, neo-luddisme og homesteading er retninger som fanger opp noen av disse filosofiene. Det er vanskelig å klare det når en drar på årene og får stadig flere skavanker, men jeg prøver å gjennomføre noe. Det blir som å vedta en reform og deretter gjennomføre den.

Jeg brukte et par bilder fra museet i Haugesund som illustrasjon. Jeg tror interiøret er fra 1950-tallet, men jeg kunne nok ikke gått så langt tilbake selv. Jeg liker teknologi, men jeg må samtidig innrømme at den har ikke bare vært en berikelse. En kommer nærmere mennesker og det miljøet en lever i når en lever enklere. Jeg tror det er derfor mange drømmer om et mindre komplisert liv, uten at de klarer å gjøre noe med det. Jeg tror derfor ikke det hadde vært så dumt med litt «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu-light» i livene våre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s