Foto: Tomas Quinones via Wikimedia Commons
Jeg kikket på flere epiosder av den gode gamle NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu i jula. Det er lenge siden, men det var en tid da jeg likte å se på TV-programmer om mennesker som hadde valgt en alternativ livsstil, noen av idealistiske grunner og noen fordi det var økonomisk fordelaktig. Det er i tillegg til TV-programmer som Tiny House Nation og Treehouse Masters, mange gode blogger og You tube-kanaler som tilbyr inspirasjon. Den store serien når det gjelder gode historier og mennesker som lever alternativt er likevel programmet som Oddgeir Bruaset ledet på NRK. Det er interessant å se hvordan andre lever, men disse seriene er litt provoserende også. Jeg skal ikke gjenta det jeg har dokumentert i tidligere innlegg, men det er ingen tvil om at det er vanskelig for mange av oss å gjøre det samme som en del av deltakerne i disse programmene har gjort.
Når det gjelder Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er det nok ikke alle som bor like avsides, og da er det gjerne den spartanske livsstilen som er hovedfokuset. Jeg kjente f.eks. litt til familien Endresen, som bodde på gården Moslid i Vinje. Eiendommen ble omtalt som strøm og vegløs, men den er bare et steinkast fra Fylkesveg 38 (mellom Åmot, Vinje og Dalen, Tokke). Det var forøvrig en folkemusiker fra de traktene som langt tilbake i tid skal ha uttalt, etter et besøk til Oslo, at hovedstaden lå altfor avsides. Det bor folk i Vest-Telemark også, men med sine 12 000 mennesker fordelt på 6 kommuner og drøye 7 500 km², er det god plass der. De burde være mer interessert i å ønske innflyttere velkommen enn de er.
Det er mange myter i samfunnet, og en av de tingene vi liker å fortelle er at det ikke bare er flott å være annerledes, men at det faktisk er lettere å være annerledes enn noensinne. Det er kanskje en sannhet for noen, men det krever noen økonomiske muskler mange av oss ikke har. Det er dessuten grenser for hvor alternativt en kan leve uten at andre legger seg opp i alt mulig. Det er i utganspunktet ikke ulovlig å bygge et lite hus eller å bo i en båt, campingvogn, bil/buss e.l. Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å leve uten strøm/produsere sin egen, installere ulike typer biologiske toalett. Det er heller ikke ulovlig å produsere sin egen mat, men det er mange som har opplevd at det i virkeligheten er vanskelig.
En skulle f.eks. tro at en kunne bo så lenge en ville på selveid land, men det er faktisk ikke så enkelt. Jeg er ikke sikker på hvor mange uker det er snakk om, men det er ei grense for hvor lenge en har lov til å parkere ei husvogn på et bestemt sted. Det er ikke så lett å bygge et mikrohus heller, for da må en forholde seg til et regelverk som gjelder store hus. Hvis en f.eks. skal bruke vinduet som en rømmingsvei, kan det bli vanskelig å få et soverom på hemsen godkjent.
Det er mange avisartikler som har advart mot mikrohus, og en av de vanligste argumentene er at det er dyrt. Totalprisen er langt lavere enn for tradisjonelle hus, men det er riktig at kvadratmeterprisen er høyere. Det blir likevel for enkelt å tenke på den måten, for det er mange fordeler knyttet til størrelsen. Et mindre hus er lettere å holde rent, varmt, og ikke minst å vedlikeholde. Det er også rimelig å anta at utslipp og den mengden energi som gikk med til å bygge huset er betydelig lavere for små hus.
MIndre hus gjør det lettere å klare seg selv, og det oppmuntrer dermed til selvstendighet. Det kan være et skritt på veien mot noe større, men for enslige eller par med ett barn, er det også godt mulig å leve på få kvadratmeter uten at offentlige etater begynner å skrive rapporter. Jeg synes f.eks. det hadde vært en god idé med et slags fellesskap bestående av et dusin hus på den samme tomta. Denne modellen kunne blitt brukt for personer som er helt eller delvis selvstendige, men som trenger litt hjelp.
John Olavs skriveloft 