Det hadde vært greit hvis vitenskap var vitenskap uansett, altså at en kunne stole på det en leste. Det er nok ikke så enkelt. Vi kan ikke ta av oss de kritiske brillene i den tro at forskerne har gjort den jobben for oss. Vi må derfor spørre oss om funnene i en studie kan være reelle.
Det er ingen tvil om at det er relevant hvor mange deltakere studien har. Jeg har f.eks. vist til en studie ved Karolinska Institutet flere ganger. Den slo fast at mennesker med autisme har en betydelig lavere forventet levealder sammenlignet med resten av befolkningen, og den er spesielt lav hvis en i tillegg har f.eks. epilepsi eller lærevansker. Dette tyder på enorme, skjulte utfordringer i samfunnet, men er det grunn til å stole på denne forskningen? Jeg mener svaret er ja.
Det er fordi forskerne har brukt et stort tallmateriale (27 000 personer), så det er god grunn til å ta konklusjonene alvorlig. Jeg er mer skeptisk når jeg leser overskriften av typen How pets improve mental health issues, from depression to PTSD. Les mer i Independent. Artikkelen viser til det den kaller «a growing raft of studies» som viser at kjæledyr har en positiv effekt på psykisk sykdom, med en lenke til en artikkel som oppsummerer 17 studier. Den hevder at 15 av dem rapporterte om positive sider, mens 9 hadde negative sider. Jeg vet ikke om det er en skrivefeil eller om noen av studiene viser motstridende resultater, men jeg tror det er grunn til å være skeptisk. Når media har dramatiske overskrifter dreier det seg ofte om små studier, eller påstander det egentlig ikke er så god dekning for i studien. Det er noen forskere som oppmuntrer til det fordi forskning er en industri, og det er et press for å publisere resultater som blir lagt merke til.
Jeg tviler ikke på at det er en viss gevinst i å ha en hund. Det innebærer f.eks. at en kommer seg ut av huset. Det å ha ansvar for noen eller noe kan i seg selv bidra til at en fungerer bedre. En tar seg sammen fordi en vet at ens egen fungering påvirker andre. Det betyr ikke at de psykiske vanskene forsvinner, men det kan bidra til en viss stabilitet. De som behandler psykisk sykdom sier forøvrig at medisiner i seg selv ikke hjelper. Det alene er ikke nok, for det er ingenting som fungerer bedre enn å snakke. Fysisk aktivitet er likevel en del av en medisinfri behandling, og når det gjelder samtale er det kanskje en viss effekt i å snakke med et dyr, selv om dette ikke kan svare.
Jeg er ikke uenig i at kjæledyr er positivt, men det er nok ikke så enkelt at det løser alt. Vi får dessuten ikke barn for å bruke dem som medisiner mot de mørke tankene, så hvofor skal vi kjøpe dyr utelukkende for at de skal ha den funksjonen? Det bør være et ønske om å ha en relasjon til dette dyret, og en bør derfor velge en art som er i stand til å ha et sosialt liv. Jeg kan likevel se nytten for enslige/ensomme og de som ikke har så mye kontakt med mennesker.
Når det gjelder dyr som terapi har jeg mest tro på hesteridning. Hester er flokkdyr og derfor svært sosiale. De starter umiddelbart å jobbe med å bygge relasjoner til rytteren, og rytteren må derfor gjøre det samme. Rytteren må tenke over hvordan atferden hans/hennes påvirker hesten. Terapiridning er dessuten bra fordi det hjelper ryttere til å takle følelser. Noen bruker kanskje alkohol eller narkotika til å slå tankene av. Tristhet, sinne, og sågar glede kan være så vaskelige å takle at en en faktisk velger nummenhet. Du kan imidlertid ikke gjemme deg når du sitter på hesteryggen. Du må forholde deg til situasjonen, og kan ikke bruke noen av de vanlige strategiene for å fraskrive deg alt ansvar. Hester reagerer på sterke følelser som sinne og frykt, og en må derfor konfrontere følelsene sine for å få hesten til å samarbeide. Dette er dessuten i utgangspunktet rolige, tillitsfulle dyr. De er store og har makt til å gjøre stor skade på mennesker. Det at de ikke gjør det kan være en mektig øvelse i tillit.
Det er andre grunner også til å bruke penger på denne type terapi (f.eks. balanse, koordinasjon, trene muskler), men jeg tror det er mer enn nok grunnlag for å hevde at dette virker. Jeg er ikke like sikker på at effekten er like stor for mindre dyr.
John Olavs skriveloft 