Snakk med uroen din

Høstblad. Høst er ei fin tid med rom for refleksjon. Naturen forbereder seg til ny vekst, og døden i naturen er dermed et symbol på fornyelse.
Høst er ei fin tid med rom for refleksjon. Naturen forbereder seg til ny vekst, og døden i naturen er dermed et symbol på fornyelse.

Kulturnatt i Haugesund har i mange år vært et høydepunkt på høsten for min del. Det startet med én kveld, men arrangøren gikk etter hvert over til to kvelder, noe jeg satte pris på. Det var stort sett det samme programmet på begge kveldene, men siden en del arrangement kolliderte, kunne jeg se noe på fredagen og noe på lørdagen. De er imidlertid tilbake til den originale lørdagen i år. Jeg går dessverre glipp av det siden jeg ikke bor i Haugesund lenger.

Et av de mest spennende arrangementene i årets program, for min del, er konsertforedraget RO/URO av musiker/sykepleier Marthe Valle. Foredraget var et bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge i 2018, og musikken ble gitt ut på plate samme år. Den er forøvrig tilgjengelig på Spotify. Hun jobber bl.a. på en psykiatrisk avdeling og det var begrunnelser for medisinbruk der som inspirerte henne til dette prosjektet. De hadde en perm der de skrev hvilke medisiner de ga til hver enkelt pasient, og hvorfor. Hun oppdaget at uro gikk igjen på årsakslista, og hun spurte seg selv hva det egentlig var, hvorfor så mange av oss som har denne følelsen, og hva vi trenger for å klare å leve med den.

Jeg tror det handler mye om å lytte. Uro er ikke behagelig, og det er ikke lett å oppholde seg i det humpete landskapet vårt indre kan være. Det er lettere å skru opp volumet på de mange tingene i hverdagen som overdøver den indre uroen. Hva om hjernen og kroppen prøver å fortelle oss noe? Vi liker å diagnostisere og medisinere i dag, men det er ikke alltid det er snakk om en unormal reaksjon. Det er situasjoner der angst, sinne og depresjon er den naturlige reaksjonen. Det betyr ikke nødvendigvis at den ikke skal behandles, men vi må også være klar over at det mange oppfatter som en dysfunksjon kan være en sunn og høyst naturlig reaksjon på noe vi har opplevd. Det er rett og slett noe med det samfunnet vi har skapt som er dysfunksjonelt. Det gjør oss syke.

Jeg sitter ikke med svarene, men jeg tror det kan være lurt å slippe noen av tankene til, for hvis en hele tida skal være aktiv for å holde de ubehagelige tankene på avstand, kan en bli utmattet. Det er f.eks. noen som jobber, trener eller ser mye på TV utelukkende for å døyve uroen. Når det gjelder ting som får meg til å slappe av liker jeg å skrive, lytte til musikk og å gå/sykle turer. Jeg minner også meg selv på at livet ikke består utelukkende av oppturer. Det er noen mørke dager, og det er faktisk naturlig. Det er ikke en dysfunksjon, men uro kan utvikle seg til noen en ikke kan håndtere.

Jeg tror ikke det er en god idé å avfeie alt som vås. Jeg prøver å analysere tankene mine, og jeg spør meg selv om de er realistiske. Det er mange reaksjoner på hverdagslige situasjoner som ikke alltid er relevante, men det største problemet for mange er nok de store spørsmålene. Har livet deres noen mening? Hvorfor føler de seg ensomme eller redde, også når en ytre sett er vellykket? Jeg tror de fleste har en uro de bør gjøre noe med.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s