Om toleranse og integrasjon

Noen regnbuefarger i en putt. Fargene er unike og får leve atskilt, samtidig som de lager noe vakkert sammen.
Noen regnbuefarger i en putt. Fargene er unike og får leve atskilt, samtidig som de lager noe vakkert sammen.

NRK har hatt fokus på annerledeshet i det siste. De har hatt det tidligere også, men det har da vært en del av en erindringskultur, en som feilaktig sier at det er større toleranse enn noensinne for de som er annerledes. Det er positivt med fokus på dette, og jeg er abslolutt en tilhenger av å fjerne barrierer. Det gleder meg derfor at vi får se litt mer av den virkelige sida denne gangen. Den siste saken jeg leste var at det ikke var noen grunn til å frykte schizofrene mennesker. Det ble vist til at det ofte er dårlig krim som ligger bak de mange fordommene. Det høres faktisk veldig kjent ut. Jeg skriver hovedsakelig om autismespektertilstander (ASD) og nonverbale lærevansker (NLD) på denne bloggen, og sistnevnte diagnose har mange overlappende symptomer med Asberger syndrom og ADHD. Poenget i denne samenhengen er at det finnes en del rare holdninger, og mange er sannsynligvis skapt av filmer, TV-serier og tvilsom forskning.

Jeg er mer opptatt av å finne det rette svaret enn å finne det mange oppfatter som det tolerante svaret. Det handler i vid forstand om integrering, inkludering og assimilering. Begrepene er mest kjent fra innvandrerdebatten, og når det gjelder innvandring er de fleste enige om at alle skal integreres, men det er ulike forståelser av hva dette innebærer. Hvor mye skal mennesker fra andre kulturer tilpasse seg, og hvem skal sørge for at de gjør det? Skal staten kreve tilpasning, eller er det opp til hvert enkelt individ å gjøre det som forventes av norske borgere?

Det har vært så kontroversielt at mange europeiske land, inkludert Norge, har hatt vansker med å stille absolutte krav. Stortingsmeldinger her sier gjerne at innvandrere skal slippe unna krav om å bli norske (f.eks. St. meld. nr. 39 for 1987-88). Myndighetene ser det som sin oppgave å likestille innvandrere med nordmenn når det gjelder plikter og rettigheter, men lar det ellers være opp til individene å velge det livet de selv mener er verdifullt. Dette høres flott ut, samtidig som det ikke er så enkelt. Norge er ikke et lett land å skille seg ut i, og hvis en gjør det, blir en til stadighet minnet på at en er annerledes. Det er ikke uten grunn at mange i dag prøver å finne den identiteten og det miljøet som er rett for dem. De vil passe inn et sted, og de har behov for en naturlig utvikling. Det får de kanskje ikke hvis samfunnet er opptatt av at det er intolerant å kreve noe av dem.

Identitet handler om hvem vi er, og det sikrer at vi ikke mister muligheten til å navigere når noe opphører. Vi kan oppleve traumatiske tap i livet. Vi mister foreldrene før eller seinere, vi mister en partner/kjæreste eller en jobb. Noen mister landet sitt. Det må være noe under alle de rollene du har hatt, noe autentisk som gjør at du ikke er som andre, og som gjør at du vet hvem du er når alt virker kaotisk. Du trenger noen indre lover å konsultere når verden blir kaotisk. Det er det en naturlig utvikling gir oss. Det er ikke sikkert det er lett å finne identiteten, men hvis en reflekterer over spørsmålet, tror jeg det er mulig å finne svaret. Jeg tror de fleste vil finne at de har noen verdier de helst ikke vil bryte.

Tenk deg at vi nærmer oss integrering for mennesker med en funksjonsnedsettelse på samme måte som vi gjør det for innvandrere. Da er det faktisk intolerant å hjelpe dem. Det blir sett på som en nedvurdering av andre kulturer og mennesker å hjelpe dem til å fungere i samfunnet, for de skal avgjøre selv hva et verdifullt liv er. En som ønsker et sosialt liv har kanskje problemer med å få andre til å forstå at deres forståelse av f.eks. NLD eller ASD er feil. Det er ikke sikkert at en som ser ut til å være fornøyd med å være alene, virkelig er komfortabel med situasjonen. Det kan være, hvis vi holder oss til det samme prinsippet, et overgrep å hjelpe de som f.eks. har vansker med å starte og/eller holde en samtale gående, eller som er i overkant opptatt av spesialinteressen sin. De skal altså få lov til å fortsette denne atferden fordi vi mener at det er den de er, og den de alltid skal være. Noe annet hadde vært et overgrep mot denne personen, selv om denne kanskje ikke ønsker å være så isolert som samfunnet tror.

Utviklng innebærer en gradvis forandring. Det er noe som foregår over tid og det er en prosess der omgivelsene, i samarbeid med individet, kommer til et resultat vi kan kalle modning. En kan likevel undre seg over hvorfor det er noen som får lov til å gå gjennom sin egen utvikling, mens andre skal tvinges. Jeg har tro på at en kan klare seg bedre hvis en prøver å tilpasse seg fra tidlig alder. Det hadde vært fint hvis det ikke var nødvendig. Det hadde vært fint hvis det var plass til personligheter som Maurice Moss (The IT Crowd), Amelie Poulain (filmen Amelie) eller Saga Norén (Broen) i samfunnet, men jeg er ikke sikker på om de hadde klart seg like bra i virkeligheten. Det er mange som liker å kalle Asberger for geni-genet, men hvor mange av oss er det som kan hevde å være den neste Mozart, Einstein eller Stephen Hawking? De færreste har så store talenter at det ikke betyr noe hva andre mener om dem.

Det er ikke behagelig å tenke på, men det er mange som er avhengige av at andre ikke ødelegger for dem. Det er dessverre lett å sabotere en karriere, og det skal ikke mer til enn at noen mener at du ikke passer inn i miljøet på arbeidsplassen. Det er mange som kjenner seg igjen i en kronikk skrevet av rullestolbrukeren Elen Øyen på NRK Ytring. Hun ble fortalt i 15 år at hvis hun bare tok seg sammen og jobbet hardt nok ville hun få jobb. Les mer på NRK.

Jeg innrømmer at det er et komplisert spørsmål, samtidig som det ikke er det. Det høres så enkelt ut å akseptere at andre er noe annet enn vi er, at de tenker annerledes enn vi gjør, men virkeligheten er en ganske annen. Det hadde vært forfriskende hvis vi kunne ha innrømmet at vi som nasjon faktisk ikke er så sympatiske som vi tror.

Det er flere bilder som har blitt brukt for å forklare det amerikanske samfunnet, og vi liker å bruke de samme. Smeltedigelen er kanskje det mest kjente, og det jeg liker minst. Det innebærer at alle mister alt det de var, og at alle blir smeltet om til noe annet. Vi blir like. Pizzaen er en viss forbedring, for da bevarer en mange av kulturene og subkulturene, men bildet innebærer også at osten skjuler det som gjør hvert enkelt individ og kultur unik. Jeg liker salaten bedre, for den skjuler ingenting. Vi beholder smaken, det visuelle, og de ulike ingrediensene jobber bedre sammen for å produsere noe nytt, uten at en mister individene.

Jeg sitter med en følelse av at mange snakker om integrering. De sier at de ønsker et samfunn som kan sammenliknes med en salat, men det de ønsker for mange er en smeltedigel. Det er noen som skal få være annerledes, men det er ikke opp til oss selv å velge. Vi kan ikke leve åpenlyst som unike mennesker, hvis det er i strid med samfunnets ønsker. Det er lettere å fortsette å tenke at schizofrene er farlige, at asbergere verken har følelser eller ønsker seg venner, at NLDere klarer seg bra på skolen fordi de er så verbale, at de sliter utelukkende fordi de er late, eller ikke prøver nok å passe inn. Dette er bare noen av mange fordommer vi møter i samfunnet.

En må kort fortalt være annerledes på rett måte. Jeg kan forstå noe av det, for selv om et samfunn har mange kulturer og subkulturer, trenger vi også noe felles, noe som forener oss. Det er mange av oss som faktisk ønsker å bidra til å gjøre salaten bedre, og jeg tror vi kunne gjort den bedre enn mange av de som er innenfor den aksepterte annerledesheten. Det er, for å holde meg til bildet, noe som ikke hører hjemme i en god salat, og noe som absolutt bør inkluderes. Vi har ikke en god salat i Norge. Vi er ikke et sunt samfunn. Det er veldig provoserende faktisk, for jeg tror ikke det er mange som har de mulighetene vi har til å skape verdens mest bærekraftige samfunn, men vi gjør det motsatte. Vi ødelegger mennesker her.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s