Bruk lyset mot den mørke sida

Edvard Munchs bilde Angst er kanskje det mest kjente uttrykket for de mørke kreftene i oss. Det er negativt, men kanskje også noe som hjelper oss, hvis vi har det i passe dose. Wikimedia Commons
Edvard Munchs bilde Angst er kanskje det mest kjente uttrykket for de mørke kreftene i oss. Det er negativt, men kanskje også noe som hjelper oss, hvis vi har det i passe dose.
Wikimedia Commons

Du har sikkert hørt noen si at de har angst eller depresjon. Begge blir misbrukt i dagligtalen, for den diagnosen folk setter på seg selv er neppe et resultat ev en grundig utredning gjennom BUP eller DPS. En kan likevel identifisere disse utfordringene i seg selv uten at en nødvendigvis bruker ord som angst og depresjon.

Nettstedet understood.org er en nyttig kilde til informasjon og de har bl.a. en interessant en artikkel der de tar for seg forskjellen på typisk angst og et angstproblem. Typisk angst er en midlertidig og forventet reaksjon på en potensielt stressende situasjon, mens det de kaller et angstproblem er hyppige og intense angstfølelser som er så alvorlige at de kan bli diagnostisert. Den største forskjellen er nok at dette er atferd som kan komme til overflaten uten noe forvarsel. Det trenger ikke være noe spesielt som trigger angsten. Les mer på Understood.

Jeg synes det er vktig å gjøre denne distinksjonen, for vi har en tendens til å tenke at angst, frykt, nedstemthet, sinne, aggresjon og sågar stress er negativt. Det er abnormalt, en dysfunksjon, og aldri noe annet. Det er kanskje noe av grunnen til forvirringen mellom ulike diagnoser (ASD, NLD, ADHD). En kan ha det andre oppfatter som en negativ atferd uten at det er snakk om en dysfunksjon, for det er i mange situasjoner helt normalt å reagere med f.eks. angst, sinne, tristhet og aggresjon. Poenget med typisk angst er at den ikke krever noen spesiell behandling, men en kan begrense den ved å redusere eller unngå stressfulle situasjoner. Det er forøvrig en sammenheng mellom stress og angst, samtidig som det ikke er det samme.

De fleste har opplevd en type fight or flight-situasjon der hjernen kan takle situasjoner hvis en har opplevd liknende ting før. Jeg likte som barn å leke i huler, og selv om jeg ikke hadde lommelykt med meg, følte jeg meg trygg. Jeg opplevde nok av og til nye situasjoner, som at jeg snublet eller at det var en ny og ukjent hindring i veien, men dette var en type stress jeg kunne takle. Det var fordi jeg hadde opplevd noe av dette tidligere. Jeg kjente miljøet, selv om jeg ikke kunne se noe, og jeg hadde tro på at det nye ikke var mer overveldende enn at jeg kunne mestre det. Jeg var en såkalt «blokkunge» på 1970-tallet, og det var et tøft miljø å vokse opp i. Dette er et tenkt og urealistisk scenario, men hvis det nye var at noen av de ungdommene jeg måtte passe meg for hadde gjemt seg inne i hula for å skremme meg, ville det sannsynligvis bli for mye. Det ville vært en helt ny situasjon, og jeg ville ikke hatt tillit til at det kunne gå bra. Situasjonen hadde sannsynligvis vart over et lengre tidsrom og med en stadig økende redsel. Det er derfor gode muligheter for at jeg hadde blitt så overveldet at jeg ikke hadde klart å ta de rette avgjørelsene.

Det skjedde heldigvis aldri, men det illustrerer forskjellen på god og dårlig stress. Vi trenger stress, men det er altså viktig å ha kontroll. Noen elever blir kanskje nervøse av å lese høyt i klassen, men de vil sannsynligvis ha det bedre hvis de vet at de ikke blir spurt om å lese høyt for klassen. Det kan føre til mye stress hvis en sliter med en lærer, medelev, et klasserom eller en undervisningsmetode som ikke passer passer med den måten en fungerer på.

Det kan være en utfordring å ha spesialinteresser andre ikke deler.  Jeg er like fascinert av Sherlock Holmes, Star Trek og goth i dag som jeg var i ungdommen, men er ikke så opptatt av å dele dette med utenforstående. Introverthet blir gjerne sett på som en dysfunksjon, men det kan være nyttig å undersøke hvorfor et barn ikke vil ha kontakt med andre. Det kan være fordi det ser på andre som kjedelige, fordi en er redd for hva andre tenker, eller fordi det foregår skjult mobbing.

Kognitiv terapi kan hjelpe, og da jobber en med å se sammenhengen mellom tanker. følelser og handlinger. Hvis en tenker at noe gikk galt i en bestemt situasjon fordi «jeg er dum», kan en få hjelp til å finne alternative måter å tenke på. Hvis jeg hadde hatt en skremmende opplevelse i de hulene jeg lekte i som barn kunne jeg ha generalisert og overbevist meg selv om at huler var farlige, at mørke gererelt var farlig, og at det var noe der som var ute etter å ta meg. Jeg tar ofte bussen, og jeg ser med jevne mellomrom utagerende ungdommer som krangler med sjåføren. Jeg opplevde to situasjoner før jul som illustrerer problemstillingen. Den første var noen ungdommer med vest-asiatisk utseende som kranglet med sjåføren, og da de gikk av kastet de snøballer på sjåføren. Jeg så noen andre ungdommer noen kvelder seinere som også var temmelig høylytte, men det var en langt mer konstruktiv gjeng. De var åpenbart muslimer, og de var høylytte fordi de var i godt humør. De snakket om at de aldri hadde opplevd jul og norsk julemat, men at de syntes det var en god tradisjon. De viste med andre ord resprkt.

Den første gjengen var unødvedig aggressiv, men det blir feil å tenke at de var representative for minoritetsungdom, noe en kan gjøre hvis en føler seg utrygg og lar negative tankene ta over. Det er mulig å tolke situasjonen mer positivt neste gang en ser ungdommer på bussen. Det er sånn med det meste vi opplever. De automatiske, negative tankene vi er så raske med å fortelle oss selv, er som regel feil. De er i beste fall én av mange mulige scenarier. Det handler også litt om hva vi ønsker å fokusere på. Vi kan prøve å vinkle det positivt, også når vi i utgangspunktet tenker negativt.

Angst er så vanlig i ungdommen at det engelske språket har uttrykket teen angst, men det er mulig å lære å leve med denne naturlige reaksjonen. Jeg liker å tenke på det som religionen i Star Wars, der mørket tåkelegger alt. De strategiene vi velger blir da lyset som bekjemper kraftens mørke side.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s