Om autisme og miljøvern

Plakat for Natur & Ungdom fra skoletreiken i Skien. Tekst: Nok prat klima krever endring. Streiken engasjerte mange, men vil ikke føre til noe.
Plakat for Natur & Ungdom fra skoletreiken i Skien. Det skapte engasjement, men var et nytt symbol uten handling.

Det er ingen sammenheng mellom utviklingsforstyrrelser og miljøvern, samtidig som samfunnet på en måte bruker samme prinsipp på begge. Vi liker kort fortalt symbolpolitikk.

Det er mange som snakker om plast og at det er vårt ansvar, men ingen snakker om alternativene. Ett av dem heter hemp. Det er tradisjon for å dyrke hemp i Norge, men den er i dag ulovlig fordi den er i Cannabis-familien, og bønder på Fosen i Trøndelag fikk avslag da de i 2006 søkte om å få starte med industriell produksjon. Planten er nyttig fordi den er en av verdens raskest voksende planter, og den kan brukes til å lage bl.a. tau, tekstiler, papir og isolasjon, samt en plasterstatning som kan brukes til alt vi bruker plast til.

Vi har sett det samme når det gjelder fair trade, barnearbeid og utslipp. Det er ingen selskaper som vil bli forbundet med noe negativt, men sannheten er nok at det meste av det vi forbruker har blitt produsert under forhold vi ikke aksepterer i våre land. Det er en grunn til at varene er forholdsvis rimelige, også etter skatt, men om det har blitt en mer rettferdig fordeling av ressursene, altså mindre fattigdom, er en annen sak. Plast er på en måte den nye palmeoljen. Det er mange som vil kutte ut palmeolje, men land som Benin og Gabon er avhengig av denne industrien. Det har blitt fokusert mye på Malaysia og Indonesia, men denne planten hører faktisk ikke hjemme der. Den hører hjemme i Vest-Afrika og ble importert til Asia på 1800-tallet. Miljøvernere har sikkert de beste intensjoner, men et forbud mot palmeolje er ikke positivt for Afrika, så fokuset bør være på å gjøre industrien i Vest-Afrika mest mulig bærekraftig.

Jeg nevner dette fordi det viser litt av hvordan vi tenker. Vi er et samfunn der folket må ta ansvar for de valgene politikerne tar. Vi skal betale høye miljøavgifter, men om dette fører til fornuftige miljøtiltak er en annen sak. Det er flere i Norge som har opplevd at de ikke får installere solceller på taket, mens huseiere i England som produserer mer strøm enn de bruker, kan selge overskuddet til et strømselskap. Når det gjelder vindmøller har mange den samme holdningen som de har til annerledeshet. De støtter det så lenge dette fremmede holder seg på avstand.

Nancy DiTomaso, professor i Management and Global Business ved Rutgers Business School, skrev i 2013 et leserinnlegg i avisa New York Times med tittelen How Social Networks Drive Black Unemployment. Hun viser til at arbeidsledigheten i USA er høyere blant afrikansk-amerikanske sammenliknet med resten av befolkningen (vi har faktisk langt mer dramatiske tall bant innvandrere fra Asia og Afrika i Norge), men mener at det dreier seg om favorisering mer enn rasisme. Hun innrømmer at det er en sterk rase/etnisk komponent, men det forandrer likevel ikke utfallet. Hun har nok et poeng i at mange av de som lykkes mot høyere odds en andre har, gjør det fordi de arbeidet hardt, ikke fordi de fikk hjelp. Jeg vil likevel hevde at det er ikke er noen forskjell på de som legger hindringer i veien for andre fordi de er annerledes, og de som gjør det for å hjelpe de de oppfatter som «sine egne». Det er bare en måte å unngå det stygge ordet rasisme på.

Hun snakker altså om motpolene inklusjon og eksklusjon. Det er ikke alltid en behandler noen dårlig fordi det er hovedmålet, men fordi en har et større fokus på de en vil inkludere. Diskriminieringen blir da et ueheldig biprodukt. En kan få inntrykk av at DiTomaso fokuserer på dette som noe positivt, fordi det er jo bra å inkludere mennesker, men resultatet blir det samme, og jeg vil hevde at ekskludering er et problem. Hva har dette å si for oss?

Det er mange som tror at det er lett å være autist. De ser på TV-skikkelser som Gil Grissom (CSI), Spencer Reid (Criminal Minds), Sherlock Holmes (Sherlock) og Maurice Moss (The IT Crowd), og tenker at det ser kult ut. De hører andre snakke om aksept for annerledeshet, og at det er vanlig med ulike styrker og svakheter. Virkeligheten er ikke like idyllisk for alle. Ja, tidsånden ser ut til å ha hjulpet f.eks asbergere de siste årene, men det betyr ikke at det er lett å bli inkludert. Det er fremdeles lettere å bli ekskludert, og det er det jeg mener når jeg i flere innlegg har anklaget samfunnet for å svikte individer, såvel som seg selv.

Mange velger å kalle ei stor gruppe av befolkningen for navere, men sannheten er at mange foreldre har kjempet en kamp gjennom hele oppveksten for at barna skulle bli inkludert i barnehagen, i skolen og i arbeidslivet. Det er ingen som blir født som ferdig utviklede borgere og arbeidstakere. Det krever investeringer, og hvis en ikke arbeider for utvikling, får en det heller ikke. Jeg tror det er mye symbolpolitikk, for det er mange fine ord som ikke resulterer i budsjetter og lover myndighetene er villige til å følge. Norske lover og internasjonale traktater betyr faktisk ingen verdens ting, for myndighetene trenger ikke respektere dem. De er bare symboler. Det som betyr noe er fortjeneste, og det er alltid noen som betaler en pris.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s