Du kan bygge styrke gjennom valg

Risøybrua. Et kjent motiv fra hjembyen min. Samme hvor jeg bor kommer Haugesund til å være hjem.
Et kjent motiv fra hjembyen min. Samme hvor jeg bor kommer Haugesund til å være hjem.

Det slo meg da jeg skrev det forrige innlegget mitt, Samfunnet mitt, at familien er svaret på mye av det jeg mener er galt med storsamfunnet. Det er mange som føler at de ikke har noe særlig innflytelse på omgivelsene sine. Svaret er kanskje enklere og mer konservativt enn mange liker.

Familie har nok aldri vært enkelt, men det var ei tid da familien var mye tettere. Jeg snakker ikke bare om den familien en stifter selv, men om flere generasjoner som bor under samme tak. Det er mange fordeler med å forlate familien og å stifte sin egen, men konsekvensene er kanskje en av historiens største katastofer. Vi har blitt en individuell kultur der det er de mest ressursrike som klarer seg best fordi de drar stigen opp etter seg.

Vi liker å tenke på oss selv som en sivilisasjon eller som siviliserte mennesker, men det er ikke noe vi er født til å være, og det er mange som mener at vi hadde gått tilbake til å være villmenn etter bare én generasjon uten denne utdannelsen og dannelsen. Vi er altså ikke født med evnen til å være gode samfunnsborgere. Det er noe hver generasjon må lære seg. Det var gode grunner til å fjerne noen av de kristenkonservative ideene, men ikke alle. Kirka var ikke bare et sted der en fikk fokynnelse og påminnelser om ting en ikke kunne gjøre. Det var også et sted som hjalp foreldrene (og myndighetene) med å oppdra gode borgere. Det var et sted der mennesker møttes, der de som hadde mer ga til de som hadde mindre. Det var der en hadde samfunn med andre mennesker, og det var der en lærte dannelse. Det var egentlig ikke relevant om en var kristen eller ikke, for poenget var solidaritet, og å bygge et samfunn.

Jeg sier ikke at alle skal løpe til kirka, men jeg tror likevel vi har tapt mye ved å fjerne oss fra det som bygde sivilisasjonen vår, familien og kirka. Jeg er ikke enig i alt de sier, men jeg kan forstå de som mener at vi har mistet den norske kulturen. Det typisk norske er bygget på jødiske/kristne tradisjoner, humanistiske verdier (som hovedsakelig er kristendom uten Gud), og antikkens Hellas (filosofi og kunst).

Samfunnet blir organisert i stadig større enheter. Færre og færre mennsker hevder å snakke på vegne av stadig flere av oss (EU, NATO, FN, Verdens økonomiske forum, G 7). Det er mye hjelp som har forsvunnet fra samfunnet, og jeg tror ikke det er en overdrivelse å hevde at det er mindre solidaritet enn i tidligere tider. Dette har påvirket kirka også, for den er ikke i nærheten av å være det det var ment at den skulle være.

Jeg vet ikke hvordan vi kan fikse verden, om det er mulig, men jeg tror det er mulig å leve bra i en vanskelig verden med familien rundt seg. Hvem den familien er er en annen sak, for det er i dagens verden mange som opplever at medlemmer av den familien en ble født inn ikke er pålitelig. Vi har som voksne mulighet til å velge familie, og det beste en kan gjøre er å søke etter de som kan bli familien din. Noen kan av ulike grunner ikke ha kontakt med den familien en ble født inn i, f.eks. at en bor langt unna eller at noen medlemmer er giftige (manipulasjon, drama, kritikk, sjalusi, avhengighet/trang).

En kan oppnå det samme gjennom å bygge et nettverk av mennesker som er villige til å hjelpe, og det er der jeg tror kirka kan ha en rolle å spille. Det er sikkert lokale variasjoner, men DNK i Haugesund har bl.a. speider, 4T6 (SFO for 4-6. klasse), Tween (fritidsklubb for de mellom 10-14 år), kor, og ikke minst Barn er bra-festivalen. En kan etter det bli med i ulike grupper i KFUM-KFUK, og året etter konfirmasjonen kan en bl.a. gå på MiLK (MiniLederKurs) og LIV (Leder I Vekst).

Noen ser kanskje på dette som indoktrinering, men hvis en velger å se det positive i det som er en utdannelse i å lede og i å bry seg om andre, tror jeg en også er bedre rustet for oppgaver en møter som voksen. Jeg kan tenke meg andre og langt mer kontrollerende/manipulerende retninger i samfunnet enn de ressursene som er tilgjengelige gjennom folkekirka. Jeg tror det er derfor det er en del foreldre, inkludert agnostiske (en god del ateister hører til den gruppa også), som velger å la barna delta på de aktivitetene kirka tilbyr. Det er snakk om å velge det som utvikler dem, som gir dem et fellesskap med mennesker som kan lære dem noe de ikke kan lære hjemme. En bør likevel bygge opp et nettverk av personer en omgir seg med privat, en utvidet familie, men ulike organiserte aktiviteter er et ypperlig supplement.

Vi utvikler en identitet gjennom valg vi tar og de menneskene vi er sammen med. Den kan med andre ord forandre seg mange ganger gjennom livet. Dette innlegget er mer høyttenkning enn en et inlegg der jeg hadde en ferdig utformet konklusjon på forhånd, men jeg tror den blir at utvikling krever en aktiv og bevisst deltakelse. Jeg liker fantasy og science fiction litteratur, og noe av det jeg liker best i de historiene er at en ikke kan bekjempe de onde kreftene en gang for alle. De nye Star Wars filmene har blitt påvirket av Harry Potter, og dermed gjort dette budskap tydeligere. Vi kan holde det onde nede, men siden de har samme opprinnelse, vil begge alltid eksistere. Jeg finner en god del trøst i det, for jeg vet at jeg kan gjøre noe med det som ser vanskelig ut. De valgene jeg tar er viktige, for de kan gjøre livet bedre for meg og familien min.

Det er forøvrig interessant at noen anklager kristne for indoktrinering, mens de godtar at jenter ned i barnehagealder går med hijab, og må tilpasse atferden sin til det som er tradisjonen i det landet foreldrene måtte flykte fra.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s