RSS Feed

Originalene er borte

løvetannfrø. Noen blir vurdert som unormale fordi de fokuserer på andre ting. Jeg synes løvetannfrø er noe av det vakreste i naturen.

Noen blir vurdert som unormale fordi de fokuserer på andre ting enn andre. Jeg synes løvetannfrø er noe av det vakreste i naturen, og kan ikke forstå at andre ikke ser det.

Jeg var inne på normalitet i Er du helt normal? Det har aldri vært enklere å bli klassifisert som unormal. Jeg følger Psychology Today på Facebook og det dukker derfor opp en del artikler i feeden min. Det store flertallet av overskriftene interesserer meg så lite at jeg konstant vurderer om jeg skal slutte å følge nettutgaven av dette tidsskriftet, men det dukker av og til opp noe nyttig. Jeg vil ikke si at jeg fant noe nyttig i morges, men det var en oversktift som fanget oppmerksomheten min: Want to pinch a baby’s cheeks? That’s cute aggression.

Det er tydeligvis noe det blir forsket på, og en studie Wikipedia viser til brukte formuleringen playful aggression. Tankegangen bak er at noen viser aggressive symptomer (flekke tenner og ordbruk som «spise deg opp») når de er glade, f.eks. når de snakker til babyer og katter. Det er ingen tvil om at mennesker er forskjellige i de to situasjonene, og det er nok verdt en studie, men jeg reagerer på merkelappen aggresjon. Jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre noe liknende, spesielt ikke til katter, men jeg har aldri sett på dette som aggressiv atferd.

Begrepet normal er relevant i forskning. Det er vanlig med ei kontrollgruppe som ikke går gjennom det eksperimentet hovedgruppa har vært gjennom (placebo vs. medisiner hvis det er snakk om legemidler). Medlemmene i de to gruppene skal være så like som mulig for at en skal kunne sammenlikne dem, og det betyr som regel at de skal være innenfor de flestes definisjon av normal. Det er veldig subjektivt, for det noen synes er normalt er høyst unormalt for andre. Psykiateren Peter Kramer skrev et innlegg om emnet i Psychology Today, og han nevnte en venn som var bekymret for at kjæresten var unormal. Hun likte nemlig å ha hunden sin i senga mens de hadde sex. Jeg synes det høres mer enn litt spesielt ut, men det er nok fornuftig å skille mellom farlig og ufarlig atferd.

Vi har ofte en tendens til å sette merkelappen unormal på andre i det øyeblikket vi får litt ny informasjon om dem. Det er rart etter som mange også mener at det normale er å være forskjellig. Det er mange som tror på mangfold. De tror på retten vår til å være annerledes, men det er et spørsmål om hvor annerledes en kan være. Kan vi f.eks. ha politiker-atferd? Det er en del politikere og andre offentlig ansatte som i beste fall er arrogante. De er overbeviste om at de vet bedre enn noen andre hva som er best for oss. Det betyr at alt er lov. Et vedtak eller et påbud de ikke liker betyr ikke annet enn de må bruke hver anledning de har til en omkamp. Det kan skje med alle midler, inkludert trusler. De er med andre ikke pålitelige, og kanskje ikke stabile heller. De kan manipulere omgivelsene sine til å se ting som de gjør det. Jeg mener det er en farlig variant.

Det betyr ikke så mye om en har et avvik som resulterer i en diagnose som depresjon, angst, autisme eller ADHD. Jeg er mer bekymret for maktmennesker med trekk av f.eks. narsissme, egoisme og histrionisk personlighetsforstyrrelse, men som går for å være normale. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg ser av og til offentlige personer som viser disse tendensene. Vi legger kanskje spesielt godt merke til det når kvinner viser denne atferden, men de gjør egentlig ikke annet enn å kopiere det som er akseptert atferd blant menn.

Det er noen skillelinjer som forsvinner. Vi kan ikke være så redd for eksentrisk atferd og merkelige innfall at vi gjør det som er en del av et normalt liv til noe vi skal behandle. Jeg tror det er på sin plass å minne oss selv på at et ord som original, et ord jeg ikke oppfatter som negativt, har synonymer som banebrytende, kreativ, ukonvensjonell og ekte. Det har noen negative også, men vi trenger ikke ha et negativt fokus.

Det er litt rart at en tid som offisielt er mer åpen for annerledeshet og mangfold enn tidligere, likevel har større problemer med å godta ufarlige avvik enn farlige. Det er nok her noe av skepsisen min til psykologi ligger. Jeg har sett det farlige avviket fra mennesker som hadde makt til å gjøre livet vanskelig for andre, men det er kanskje godtatt fordi noen av de som la grunnlaget for teoriene i psykologien, hadde trekk som er en trussel for mange individer i samfunnet. Ofrene kan være de som trenger hjelp, de som har en funksjonsnedsettelse, men som ellers er normale (ufarlige). Det er temmelig sinnssykt. Det er fristende å avslutte med noe vi sa som barn: «Det e hål i jere på Dale.» Andre byttet sikkert Dale ut med Gaustad, men en kan noen ganger lure på om det er de med hvite frakker som kryper ut.

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: