RSS Feed

Det vitenskapelige markedet

Fra Kick Dansestudios juleforestilling. Det er god terapi både å se på kunst og å skape den selv.

Fra Kick Dansestudios juleforestilling. Det er god terapi både å se på kunst og å skape den selv.

Jeg liker positiv tenkning til en viss grad, selv om jeg mener at vi har mer nytte av negativ tenkning. Det handler ikke om å være negativ eller pessimistisk, men om å være forberedt. Det er ikke mye rom for å tenke på det som gjør livet vanskelig i positiv psykologi, men det er faktisk en realitet at vi kommer til å oppleve negative ting i livet. Vi kan fort oppleve at vi ikke er i stand til å takle utfordringene hvis vi konsekvent igonerer dem. Det er ikke sikkert at vanskene er så vanskelige å takle, men de kan bli det nettopp fordi vi ikke har utviklet de verktøyene vi trenger.

Det er derfor det ikke alltid er nyttig å være programmert til å følge autoriteter, til å la andre tenke og ta valg for oss. Vi vil at noen skal fortelle oss hvordan ting henger sammen i verden. Det er nesten som at det ikke betyr noe om det stemmer. Vi trenger bare å høre at noen har løsningen. Det er stadig flere som tar avstand fra religion, spesielt den som formet vår egen kultur, mens vitenskap blir presentert som den udiskutable sannheten. Jeg liker vitenskap, men jeg er også klar over at mennesker er mennesker enten budskapet er hjerneforskning eller filosofi.

Vitenskap er et marked, en markedsplass med sterk konkurranse. Vi liker ikke å tenke på det, men forskere som vil lykkes i dette markedet, må presentere nyheter som får oppmerksomhet. Jeg har vært en del inne på metaforskning på denne bloggen. Jeg mener det er viktig å fokusere på det, nettopp fordi det er mange som ikke gjør det. Vi har en tendens til å akseptere autoriteters tolkning av resultatene, uten å spørre oss om studien fra hypotese til konklusjonen var kvalitetsmessig god. Studier kan være små og/eller gå over et så kort tidsrom at de kanskje ikke betyr all verden. Konklusjonen kan noen ganger kreve en partiskhet utenforstående ikke har. Det er altså langt fra sikkert at forskningen er så solid og nødvendig som den blir presentert som i markedet. Det er mange autoriteter som overselger eller gir løfter som arbeidet deres ikke gir grunnlag for.

Den kjente astronomen Carl Sagan sa for nesten 40 år siden at «extraordnary claims require extraordinary evidence.» Det er nesten litt fornøyelig når representanter for vitenskapen sier at de kan godta temmelige enestående teorier og påstander hvis de som framsetter dem kan publisere beviser som støtter påstandene. Bevis betyr at det ikke er noe rom for tvil i det hele tatt, men vi kommer sannsynligvis aldri til å oppleve en verden som ikke er preget av kaos og ustabilitet. Vi lever i en verden vi faktisk ikke vet så mye om. Vitenskap er et puslespill, og noen ganger oppdager en at puslespillet var feil helt fra begynnelsen av. En tidlig antakelse førte til en feil som forplantet seg, og da må en starte på nytt igjen. Kunnskap tar lang tid, spesielt når det ikke er akseptert å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Da får vi mange feilkilder.

En må velge hvem eller hva en tror på. Det er noen ganger åpenbart at vitenskapen har rett, mens en andre ganger må bruke den fornuften en eventuelt har selv. Det har vært en diskusjon i ulike miljøer på nettet de siste årene, f.eks. innen ADHD, som kan oppsummeres med spørsmålet gift or curse? Jeg kan forstå uenigheten, for det er ikke alltid vitenskapen er avklarende nok. Jeg har et veldig enkelt argument når jeg svarer på spørsmålet. Vi snakker sannsynligvis for alle de diagnosene jeg skriver om (hovedsakelig NLD, ASD og ADHD) om symptomer som kan forklares med anatomiske avvik i hjernen. Vi vet at hver hjerne er forskjellig. Vi vet at hvert menneske er forskjellig, og det er ingen grunn til å tro at alle med ADHD, eller alle med en autismespektertilstand, eller alle med NLD skal være like. Det er ingen tvil om at noen har klart seg så bra at de ser på annerledesheten sin som en gave. Det er lett for en Richard Branson å si at han hadde suksess fordi han som en dyslektiker droppet ut av skolen og valgte sine egne veier. Det hadde ikke fungert for alle, og hvis en opplever livet som vanskelig, er det faktisk ikke lett å si at disse vanskene har vært en gave en er takknemlig for.

Jeg liker å promotere ting jeg mener virker. Det er noen ganger ting forskningen støtter, mens det andre ganger bare er anekdotisk støtte for at det har en positiv effekt. Jeg kom nylig over en fascinerende artikkel på Smithsonian, British Doctors May Soon Prescribe Art, Music, Dance, Singing Lessons. Det handler om forebyggende medisin, men gjerne uten å ta medisiner. Jeg liker aktiviteter som jeg mener forbedrer kognitive ferdigheter, og har vært inne på bl.a. sjakk/brettspill og dans. Det vitenskapelige aspektet er at hjernen liker utfordringer. Den liker å gjøre noe den ikke har gjort før, for da kan den skape nye synapser.

Sigbjørn Johnsen har en holdning til livet jeg liker. NRK hadde et intervju med han i Jula. Les mer her. Kona hans døde av kreft denne høsten, samtidig som han mistet jobben som Fylkesmann (sammenslåing av to fylker). Han sier likevel at det er viktig å se framover. Jeg oppfatter det som at han vil ta vare på minnene, men også finne nye gleder, nye ting som kan gjøre livet spennende.

Det er tror jeg på, og jeg tror derfor britene tenker rett.

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: