RSS Feed

Veien tilbake

mørk gate med Venus på himmelen. Jeg liker å se opp på mørke kvelder, men mørke/manglende informasjon her nede kan også være skummelt. Opplevd fare og reell fare er likevel ikke alltid identisk.

Jeg liker å se opp på mørke kvelder, men mørke/manglende informasjon her nede kan også være skummelt. Opplevd fare og reell fare er likevel ikke alltid identisk.

Jeg har vært inne på i en rekke innlegg at kildekritikk er like viktig i forskning som i f.eks. journalistikk. Det har vist seg gang etter gang at vi ikke kan stole på noen utelukkende fordi de hadde den rette tittelen fra det rette universitetet. Det er en vanlig kilde til feilinformasjon fordi vi antar mer enn vi vet.

En forskergruppe gikk på midten av 1990-tallet systematisk gjennom 30 års forskning på tardive dyskinesier. Det dreide seg om 500 forsøk som hadde brukt 90 ulike medikamentelle behandlinger av denne tilstanden, som er en alvorlig bivirkning en kan få etter langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter (f.eks. behandling av schizofreni). De kom fram til at dette ikke hadde resultert i noe nyttig, og den viktigste behandlingen er ifølge Norsk Helseinformatikk frendeles å unngå denne tilstanden, altså holde seg på en så lav dose at en ikke får disse ufrivillige bevegelsene i ansiktet og munnen.

Jeg har hentet disse opplysningene fra kapittel 10 i boka Testing Treatments: Better Research for Better Healthcare. Kapittel 10 er tilgjengelig på nettstedet U.S. National Library of Medicine. Les mer. Det samme kapittelet viser til en gjennomgang av forsøk på legemiddelet Nimodipin. Det ble opprinnelig brukt til å behadle høyt blodtrykk, men dyreforsøk tydet på at det kunne redusere faren for hjerneskade etter slag. Studiene viste varierende resultat, og da en gikk systematisk gjennom studier som til sammen hadde inkludert 8 000 pasienter, konkluderte en med at det ikke var noen positiv effekt for slagpasienter. Da en deretter gikk gjennom det opprinnelige dyreforsøket fant en at både utførelsen og tolkningen var så upålitelige at en ikke kunne bruke forsøket som bevis. Det hadde med andre ord aldri vært noe grunnlag for den hypotesen en ville teste.

Det sier seg selv at vi ikke kan senke kravene til alternative behandlingsfirmer, men det er mye som er langt mindre alternativt enn mange er klar over. Jeg tenker på det temaet jeg har skrevet om i de to siste innleggene, mental helse. Dette er et mer komplisert spørsmål enn å avgjøre om stemningsleiet er nedadgående eller ikke. Det er viktig å finne ut hvorfor det er det. Sykdom og smerte kan påvirke psyken, men medisiner kan også spille inn. Det er nesten ingen som snakker om at medisiner f.eks. kan skade mitokondriene og hindre opptak av vitaminer, men det er en realitet. Jeg mener ikke med det at vi skal unngå medisiner. Det er ingen tvil om at medisiner hjelper oss, men det blir feil å tro at vi kan ta medisiner ukritisk uten konsekvenser.

Leger liker ikke pasienter som finner informasjon på nettet, men jeg oppfordrer andre til å undersøke hvilken effekt en bestemt medisin vil ha, og ta det opp med legen. En bør ikke gjøre research for å finne grunner for å avvise medisinen, men for å lære litt om hvordan en kan redusere de mest negative bivirkningene. Jeg mener at mitokondrieskader, redusert vitaminopptak og matvarer/urter som påvirker medisinene er ting er bør ha fokus på. Når kroppen er i ro står hjernen for 20 prosent av kroppens energiforbruk. Det er vel ganske logisk at hjernen liker drivstoff av god kvalitet, og det er derfor ikke likegyldig hva vi spiser. Vi kan ikke ha en god nok nevrologisk fungering på usunn mat. Serotonin er viktig i psykiatrien, for hvis en har for lave nivåer av dette i hjernen kan en utvikle angst og/eller depresjon, og det er tanken at medisiner skal øke nivået. Serotonin er et stoff som overfører impulser mellom nerveceller, så det er åpenbart et problem når det er et underskudd. Det aller meste av dette stoffet blir produsert i tarmen, og jeg tror det er mye å hente på en sunn livsstil.

Jeg mener ikke med det at medisiner ikke har noen plass i behandingen, men en bør også vurdere om det er noen livsstilsvalg en kan ta for å hjelpe kroppen. Jeg har framsnakket kognitiv terapi mange ganger. Det er noe jeg tror på, for det handler ikke bare om å få hjelp til å forandre negative tanker i øyeblikket, men også om hvordan en kan bruke denne teknikken uten hjelp fra andre. Det blir da en livsferdighet en kan benytte seg av når livet blir vanskelig.

Jeg kom nylig over en behandlingsform i Stavanger som hørtes veldig spennende ut. Sykehuset der har en såkalt affektbevissthetsgruppe. En møter da i mindre gruppe for å snakke om ulike følelser. Deltakerne skal gjennom en følelse hver uke i 11 uker, og hensikten med dette er å forberede dem på individuell atferdsterapi. Det er faktisk veldig nyttig, for det er ikke lett å snakke om noe når en kanskje ikke har det nødvendige ordforrådet. Det er litt som med små barn før de har utviklet språket nok. Det kan f.eks. være veldig mye forskjellig inkludert i «vondt i magen» eller «kjedelig». Det er først seinere de kan fylle inn nyansene.

Det er kanskje sånn med mange voksne også. Det er lett å si at vi er deprimert, men det kan like gjerne være noe helt annet. Det hjelper generelt å snakke om det som plager oss, for det som i utgangspunktet ikke var så alvorlig kan fort vokse til å bli et stort, skummelt monster i tankene våre. En må uansett starte med en henvisning fra fastlegen, og jeg oppfordrer de som sliter til å diskutere det med legen sin.

Les mer på Helse Stavanger.

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: