RSS Feed

Sjakken og livet

Det er hvits tur og en noe ubehagelig stilling for den svarte kongen. Disse bøndene har mye makt.

Det er hvits tur og en noe ubehagelig stilling for den svarte kongen. Disse bøndene har mye makt.

Jeg har fulgt sjakk-sendingene fra sjakkanalen (VG TV) med stor glede siden Carlsen-Anand i 2013. Jeg sliter med å spille selv, men er veldig begeistret for sjakk som underholdning. Et søskenbarn lærte meg de lovlige trekkene da jeg var 11-12 år gammel (slutten av 1970-tallet), og jeg har prøvd i flere perioder de siste 40 årene på å utvikle ferdigheter, men har som regel gitt opp. Jeg leste i ungdommen en del bøker, fulgte med på dagens sjakk-trekk (stod i Haugesunds avis ved siden av et kryssord), og har i seinere år sett en del på You tube. Jeg husker sjelden disse trekkene, og klarer heller ikke å tenke flere trekk fremover. Det blir derfor til at jeg spiller det trekket som føles rett, med det resultatet at jeg ofte havner i trøbbel tidlig. Det skal sies at jeg etter noen tidlige, ganske ydmykende tap, ikke spilte mot mennesker igjen. Jeg spiller mot PC’en, samt at jeg gjenskaper kamper jeg ser på nettet. Det sentrale er vel at jeg har glede av sjakk, og det har jeg.

Det har stort sett vært det samme panelet på VG TV under Carlsens hittil fire VM-kamper, og jeg husker en gang de snakket om sjakk og livet. Jeg tror det var i forbindelse med boka Sjakken eller livet av Atle Grønn. Det er mange fascinerende aspekter ved sjakk, f.eks. at dronninga er den mektigste brikka. Det kan virke litt rart siden spillet oppstod på ei tid da en skulle tro at menn styrte det meste. Spillet er også moderne på den måten at en bonde som når den åttende raden, kan oppgraderes til dronning, og har dermed større bevegelighet enn kongen. Bøndene er også viktige på den måten at de avgjør hvordan løpere, springere og tårn kan bevege seg, og i et bondesluttspill kan de avgjøre partiet.

Det er likevel et stort men. Bøndene er de minst mobile brikkene på brettet fordi de er de eneste som ikke kan gå bakover. Det kan dermed få alvorlige konsekvenser hvis en bonde går fremover i en situasjon der det kan være risikabelt. Hvis jeg tenker på sjakk som en analogi, tenker jeg både på hvor moderne spillet på mange måter er (mobilitet), men også på konsekvensene.

Det er lett å tenke at det kun er opp til oss selv, at vi kan velge å ha et bra liv. Det er ikke så enkelt, for selv om jeg gjør det rette, kan jeg oppleve livet som urettferdig. Jeg liker likevel analogien, for jeg har kontroll over mye. De fleste opplever som barn at det er begrenset hvor mye kontroll de har. De fleste avgjørelser blir tatt av andre, enten det er positive eller negative konsekvenser av disse avgjørelsene. Vi kan som voksne velge å forbedre vår egen stilling, bl.a. ved å velge vår egen familie. Det er det sjakk dreier seg om. En har kanskje en stilling på brettet en ikke føler seg komfortabel med, men en jobber for å forbedre den. Det resulterer noen ganger i at en får en så stor fordel at en kan vinne partiet, og selv om en ikke gjorde det, sitter en kanskje igjen med en god følelse fordi en tok selvstendige valg.

Jeg var inne på i innlegget Om å søke mening at vi feirer Thanksgiving i kveld. Det handlet om å forbedre situasjonen til andre, og oss selv. Det å gi livet mening er et krevende arbeid, men det er verdt det. Jeg føler at sammenlikningen med sjakk er spesielt relevant her. Det er spesielt givende å gjennomføre noe vanskelig og krevende. Sjakk er givende på mange måter, selv om jeg ikke forstår spillet så veldig godt.

Dette er ei interessant side der noen kvinnelige sjakkspillere i India forteller om hva sjakk har betydd for dem. Det er et passende perspektiv på en kveld da mange familier feirer Thanksgiving. Saken ble publisert i forbindelse med hinduenes nyttår, Divali. Det er en lysfest som omhandler det godes seier over det onde, lyset over mørket, som også er ganske passende. Vi ønsker alle, som i sjakk, å forbedre våre sjanser i livets spill. Det er fantastisk at vi har den muligheten. Sjakk, og livet, er jammen ikke så verst!

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: