Beredskapsplaner

Jeg skrev innlegget Diagnose i en dystopisk verden i sommer. Vi er tilbake til den kalde krigen, og flere land forbereder innbyggerne sine på at de kanskje må klare seg selv i en nødsituasjon. Det har norske myndigheter gjort også, bl.a. gjennom nettstedet sikkerhverdag.no. De har brukt regimets offentlige kringkaster i det siste til å forberede folk på katastrofer. Jeg så en reportasje på NRK Rogaland for noen dager siden, og NRK fulgte i dag opp med artikkelen Du bør ha atom-tablettar heime. Det handler ikke bare om krig, men om at nordmenn kanskje forventer for mye av myndighetene.

Vi kan oppleve naturkatastrofer, sabotasje på viktig infrastruktur, smittsomme sykdommer, eller et uhell på et gammelt atomkraftverk. Myndighetene sier at vi kan måtte vente i tre døgn på noen form for hjelp. Det er derfor viktig at vi er forberedt. Dette dreier seg egentlig om det som er et hovedpoeng på denne bloggen, selvstendighet. Jeg skriver mye om voksne, men når jeg kommer inn på barn, prøver jeg å formidle nødvendigheten av å lære selvstendighet. Det er sannsynligvis de mest selvstendige som klarer seg best når katastrofen inntreffer. Hva skal en gjøre når en opplever noe veldig dramatisk, og en ikke kan regne med noen utenfor familien? Hva gjør en hvis et av de gamle atomkraftverkene i nabolandene våre får et stort utslipp, eller hvis strømnettet bryter sammen i en periode med sprengkulde? Det er faktisk en reell mulighet etter som de fleste moderne leiligheter og hus har strøm som eneste oppvarmingskilde, noe som kan gjøre strømnettet sårbart.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en kampanje for tiden der de fokuserer på vårt ansvar. Det er ikke myndighetene som er beredskapen. Det er vi, for som DSB sier, er vi alle en del av denne beredskapen. Det sier egentlig seg selv at Politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret, Heimevernet, Røde Kors og eventuelt andre som deltar i en krisesituasjon ikke kan prioritere individer de første dagene. Dette er selvstendighet i en større sammenheng. Vi har et ansvar. Jeg viser til kampanjen Du er en del av Norges beredskap for mer informasjon, bl.a. om hva vi bør ha hjemme. Brosjyren de har linket til nederst på sida har ei detaljert liste over ting du bør ha i huset.

De som har lest denne bloggen over tid vet at jeg er en tilhenger av å utvikle de sidene en sliter mest med. Det er ikke snakk om å kurere eller fjerne personligheten på noen måte, men det vil være en fordel hvis en kan tilpasse seg det miljøet en må leve i. Jeg kjenner ikke til noen sikre tall, men det har blitt antydet at 25-50 prosent av alle med en autismespektertilstand aldri utvikler et funksjonelt muntlig språk. Det er i tillegg en del som har et språk andre ikke er vant til. Noen kan f.eks. høres ut som en robot, de kan snakke for høyt, være besserwissere, eller framstå som uhøflige for andre. De kan ha vansker med å forstå kroppsspråk, ansiktsutttrykk, fakter o.l. De kan ha vansker med å holde øyekontakt. Jeg har skrevet mye om depresjon og angst som tilleggsvansker, og vansker med å takle nye situasjoner. Noen har store vansker med lyd, lys og situasjoner der mange mennesker er samlet.

Alt dette kan gjøre en nødsituasjon ekstra vanskelig. De kan bli utnyttet eller nektet hjelp. Dette er ting en må ta hensyn til i tillegg til alt det andre. Politiet, Forsvaret, Brannvesenet, Helsevesenet og andre som skal hjelpe må også møte disse menneskene på en annerledes måte. Det er heldigvis ikke så dramatisk her, men det kan bli det i en nødsituasjon. Jeg sikter til de mange hendelsene de har hatt i USA der Politiet misforstod en situasjon fordi en person ikke kunne kommunisere eller hadde en uvanlig atferd.

Denne videoen handler om autisme i nødsituasjoner, men mange av rådene er like relevante for NLDere.

Jeg kommer kanskje tilbake med mer om dette emnet i et seinere innlegg. Det er viktig at alle tenker over dette, for det er faktisk en realitet at vi har ansvar for oss selv. Jeg mener ikke at vi skal leve i frykt for krig, økologisk kollaps eller en liknende kataklysmisk hendelse, men i en verden som virker mer urolig enn på lenge kan det være lurt å klare seg mest mulig på egen hånd. Det betyr ikke at en er alene, men at en knytter bånd til mennesker en stoler på. En må vise nettverket sitt hvordan det kan hjelpe oss. Vi er dessuten større ressurser selv enn mange er klar over. Alle trenger noen mennesker de vil være sammen med den dagen samfunnet ikke er så stabilt som de trodde, den dagen mange stort sett tenker på seg selv.

Vi bør kort sagt ha beredskapsplaner for familien. Om ikke annet, så gir disse planene oss selvtillit fordi vi vet at vi ikke er hjelpeløse den dagen hjelpen uteblir.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s