En ny sjanse

Jeg var i Fokus på styrke inne på at vi må fokusere på det vi er gode på. Det er ikke så lett siden mange må finne ut av dette på egen hånd. Det er ikke lett i USA heller. Det er nok heller det motsatte, for det er et samfunn som ikke har sympati til overs for de som havner utenfor.

Det skal sies at det er lett å falle utenfor i USA. Hvis en stryker i ett fag må en ta det faget om igjen, sammen med pensumet for neste trinn, og med to fag må en ta hele skoleåret om igjen. Det virker som at dette er et prinsipp de følger ganske mekanisk. Kona mi er amerikansk og hun husker elever i klassen sin som var både to og tre år eldre enn henne. De hadde ikke dumpet fordi de ikke brydde seg om skolen. De havnet i den situasjonen fordi de hadde alvorlige lærevansker, som de ikke fikk hjelp for. Situasjonen er ikke nødvendigvis bedre her når det gjelder spes.ped. Elevene får følge klassen sin til neste trinn uansett, med det betyr ikke at de får den støtten de trenger.

Det er likevel noen ungdommer i USA som får en ny mulighet, f.eks. gjennom Job Corps. Denne reklamen fra Job Corps viser selvsagt et glansbilde. Jeg har sett en del vitnesbyrd fra tidligere elever på You Tube, og det er ikke alle som liker programmet. Det er kanskje ikke overraskende, for det er nok et stort gap mellom det mange ønsker og det de trenger. Dette er likevel en mulighet for de motiverte.

Jeg kom over et nytt begrep i dag, simulated workplace experience. Det høres ut som liknende prinsipper i ordinære skoler. Det betyr at skolen har noen av de samme forventningene til elevene som de møter i arbeidslivet. Det er praktisk talt opplest og vedtatt at yrkesskole betyr problemelever, men jeg lurer på hvor stor del av problemet som egentlig kan løses gjennom strammere rammer. En av de første lærerjobbene jeg hadde var på en yrkesskole i Rogaland. Det var vanlig med et veldig avslappet forhold til skole, og jeg husker frustrasjonen lærere i programfagene ga uttrykk for. De fikk nemlig negative tilbakemeldinger fra bedriftene som hadde hatt elevene deres i praksis. Jeg ble egentlig ikke overrasket, for elevene møtte ingen absolutte krav i skolen. Det var f.eks. en fraværsregel, men den betydde i realiteten ingenting.

Skomaker i skippergata. Det er en skomaker i Haugesund. Det er mange gode yrker som forsvinner.
Det er en skomaker i Haugesund. Det er mange gode yrker som forsvinner.

Dette er ikke holdninger eller en atferd det er umulig å gjøre noe med. Jeg hadde sannsynligvis ikke satt pris på et strengt regime selv som tenåring, samtidig som jeg sannsynligvis hadde fungert bra i en skole og i et yrke der jeg hadde presise beskjeder å forholde meg til. Hensikten med Job Corps og simulated workplace experience er nok å gjøre skolen mer realistisk. Den er ganske virkelighetsfjern i utgangspunktet. Jeg var f.eks. aldri en god prøvetaker, heller ikke i de sterke fagene mine. Det hadde mye med tidsforståelse og organisering å gjøre, noe som gjorde tentamen/eksamen spesielt krevende. Jeg lurer på hvor nær en heldsgsprøve egentlig er virkeligheten. Jeg er ikke sikker på om noen yrkesgrupper arbeider alene hele dagen, uten noen form for innspill fra andre. Det vanlige er samarbeid og et arbeid som går over en lengre periode. Det hadde kanskje vært bedre med en slags mappevurdering der en jobbet under samme kontrollerte former som under en eksamen. Da ville det ikke vært noen tvil om at eleven hadde gjort jobben selv (det er et argument mot mappevurdering fra bl.a. Norsk lektorlag).

Jeg vil prøve å finne litt mer informasjon og skrive et nytt innlegg om det, men jeg tror ikke det blir totalt skivebom hvis jeg allerede nå spekulerer på om elever med et handikapp har langt færre valgmuligheter. Jeg tror vi trenger noen muligheter for de som ikke klarer skolen. Jeg er nok ganske gammeldags av meg. Det er mye jeg liker med et moderne liv, men det er beklagelig at stadig flere yrker forsvinner. Det dukket opp en skomaker i Haugesund for et par år siden, men hun har neppe mange kolleger. Det er såvidt jeg vet fremdeles mulig å utdanne seg til bokbinder, men det er nok ikke mange jobbmuligheter utenfor bibliotek og museer. Det er ganske mange jobbmuligheter som sannsynligvis vil forsvinne (f.eks. salmaker, sølvsmed, gipsmaker, båtbygger). Det er ikke så lett å få jobb noe sted uten videregående skole, eller kontakter. Det er et problem.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s