Ka skjer ittepå?

Haugesund gir mange muligheter for de med praktiske ferdigheter. Johan Sverdrup lå på Risøy hele vinteren og våren.
Haugesund gir mange muligheter for de med praktiske ferdigheter. Johan Sverdrup lå på Risøy hele vinteren og våren.

Det er den fengslende tittelen på ei jobbmesse i Haugesund der årets russ, eller studenter hjemme på ferie, kan treffe over 20 bedrifter fra Haugalandet. Jeg antar at denne kvelden skal gi studentene svar på hva som skjer etter studiene, vise dem hvilke muligheter de har i regionen.

Det er det store spørsmålet, hva skjer etterpå. Jeg hadde aldri svaret. Jeg ble ferdig med videregående skole i 1987 og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde nok erfaring med praktisk arbeid til å vite at jeg ikke var veldig praktisk anlagt. Da jeg ikke kom inn på høgskolen endte jeg likevel opp på yrkesskolen. Jeg gikk to år der og gjorde det bra i norsk, engelsk og samfunnsfag, men de fagene som betydde noe var en eneste lang lidelseshistorie. Jeg kom ikke videre på det sporet, men prøvde høgskolen en gang til.

Jeg satt etter 5,5 år igjen med lærerutdannelse inkludert tre grunnfag og et mellomfagstillegg, men det gjorde ikke arbeidssituasjonen noe lettere. Jeg flyttet til Little Rock, Arkansas et år seinere og opplevde hvordan det var å være innvandrer. Det tok et år å få arbeidstillatelse, men jeg kom aldri ut på det amerikanske arbeidsmarkedet, selv etter en veldig aktiv jobb-jakt hos bl.a. Wall Mart, Wallgreens, Kroger, McDonald’s, Family Dollar og den offentlige skolen. Jeg søkte derfor på jobber i Norge, og bestemte meg for å flytte hjem igjen da jeg fikk en jobb på Bømlo. En har åtte dager på seg til å akseptere et tilbud, men jeg ringte til rektoren og fikk forsikringer om at det var i orden, selv om svaret mitt ville komme litt seint fram i posten. Det ville vært en underdrivelse å si at jeg ble paff da jeg ringte til rektoren etter hjemkomsten. Jeg hadde reist i forkant for å starte jobben og ordne med det praktiske, mens kona mi gjorde seg klar til å reise fra USA. Bømlo kommune hadde gitt jobben til en annnen.

Jeg skal ikke kjede leseren med alle detaljene, men slår fast at de neste årene ble vanskelige. Jeg hadde jobber på Haugalandet, Jæren, Vest-Telemark og avsluttet med to år i Salten, men det var lange perioder med ledighet og attføring mellom disse jobbene. Det var det som kom etterpå for min del. Jeg fikk diagnosen NLD i 2010, men måtte gjennom flere brutale opplevelser i arbeidslivet og i attføring etter det. Jeg har jobbet med å fungere best mulig i etterkant, og har klart det ganske bra.

Jeg tenker minst mulig på det andre har gjort mot meg, på det jeg ikke har. Jeg vil ikke bli bitter, og det er en reell mulighet etter møtet med livet. Jeg fokuserer på det jeg har og det jeg kan. Jeg jobber med drømmen om å bli forfatter, og tror jeg nærmer meg noe stort. Jeg tror det er viktig å finne ting som kan gjøre livet spennende, for det er hele tiden skuffelser som kan rive ned det en bygger opp. Jeg har derfor hatt en stabilitet tross noen store stormer.

Det er hele tiden et etterpå. Jeg er spent på det som kommer etter manuskriptet mitt. Det vil være en suksess uansett, for jeg er i ferd med å komme forbi det største hinderet. Jeg har vist for meg selv at jeg kan skrive en roman. Det som kommer etterpå er å vise et forlag. Jeg satser på å ha det første utkastet ferdig til jul. Det blir et spennende år, for det blir nok et år til jeg sender manuskriptet til et forlag. Jeg tror ittepå kan bli noe bra denne gangen.

Ka skjer ittepå arrangeres forøvrig 7. august 2018. Les om påmelding.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s