Snakk mer om psykiske lidelser

Kan du forstå hvorfor noen vil gå til ganske ekstreme skritt for å skjule psykisk sykdom? Det er ikke vanskelig å forstå, for det er temmelig stigmatiserende. Mariah Carey fikk diagnosen bipolar lidelse i 2001, men valgte ikke bare å holde det temmelig. Hun var i fullstendig fornektelse, og ville derfor ikke akseptere at diagnosen var rett. Hun levde følgelig i mange år uten behandling, noe som kan forklare enkelte av de litt spesielle offentlige episoder hennes. Den offisielle forklaringen for 17 år siden var at hun hadde hatt et sammenbrudd som førte til en sykehusinnleggelse.

Hun holdt diagnosen hemmelig fordi hun var redd for at det skulle ødelegge karrieren hennes, og det var dessverre en berettiget frykt. Det er lett å si at det er større aksept for diagnoser i dag, for psykisk sykdom rammer tross alt mange av oss minst en gang i livet. De som angriper andre kan dermed oppleve hvordan det føles selv, og de burde derfor være forsiktig med å dømme. Det er nok ikke så enkelt, for alle leter etter svakheter de kan utnytte hos andre. Nordmenn er faktisk ikke så sympatiske som mange tror.

Jeg har ofte lurt på hva det er som gjør at noen kjendiser kan stå fram med utfordringene sine og nesten utelukkende få positive tilbakemeldinger, mens andre opplever at det blir brukt mot dem. Lista over kjendiser som har stått fram med ulike betroelser er lang, og det er nok ikke alle som har hatt like alvorlige plager. I Norge har Fabian Stang, Lene Marlin, Kjell Magne Bondevik, Sophie Elise og Agnete Johnnsen fått positive reaksjoner på at de har delt sine erfaringer med psykisk sykdom, mens Demi Lovato, Angelina Jolie og Jim Carey er noen av mange amerikanske kjendiser som har gjort det samme.

Det har vært noen bloggere som har skrevet mye bra om psykisk sykdom, og noen av dem har i tillegg gitt ut historien sin i bokform. Kristine Getz skrev f.eks. boka Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? Drea Karlsen skrev om bipolar lidelse på blogge sin. Les mer. Johanne Magnus, bloggeren bak Skraatak 85, skrev også om psykiske lidelser. Les Åpenhet om psykiske lidelser på Dagbladet Meninger.

En ny karismatisk plakat fra Valenfestivalen. Oversktift Fra klassisk harmoni til harmonisk anarki.Mannen som så ut som en lekpredikant var egentlig ganske rebelsk. En herlig kontrast som minner oss om at vi er mer enn du ser.
En ny karismatisk plakat fra Valenfestivalen. Mannen som så ut som en lekpredikant var egentlig ganske rebelsk. En herlig kontrast som minner oss om at vi er mer enn du ser.

Det disse har gjort er egentlig i tråd med rådene fra Mental Helse Norge. De viser i en artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening til foreningens sosialpolitiske program: «Mental Helse tror på betydningen av mer åpenhet, og er opptatt av at psykisk sykdom ikke skal forties eller gjemmes bort.» Les mer. Psykisk sykdom blir likevel brukt mot mennesker som prøver å ufarliggjøre det som faktisk rammer en stor del av befolkningen minst en gang i livet. Jeg har hørt om tilfeller der en mistet jobben eller en studieplass etter at en var åpen om sin egen diagnose, og udokumenterte påstander om psykisk sykdom går igjen i anonyme bekymringsmeldinger til Barnevernet. Tenk deg en soldat eller politibetjent som får PTSD e.l. Kollegene vil kanskje aldri få det samme forholdet til denne igjen. Det er ikke lett å beskytte seg mot dette.

Johanne Magnus har nok et poeng i sitt debattinnlegg i Dagbladet. Kjendiser kan være veldig åpne, men for oss andre er det grenser for hvor private vi kan være, og hvor mye vi kan svartmale situasjonen. Hvis vi går for langt kan det bli vanskelig for leseren å forstå eller å kjenne seg igjen. Det må være noe håp også, og jeg tror innholdet må være relevant for leseren. Det gjør ikke så mye inntrykk på meg at en reality show-deltaker e.l. forteller om hvor vanskelig det har vært å leve som en vinner. Jeg kan derimot forstå de som beskriver utfordringer med å leve med angst, depresjon og bipolar lidelse. Jeg kan forstå mennesker som beskriver fordømmelsen fra samfunnet, vanskene med å få/beholde en jobb fordi alt annerledes blir sett på som en trussel. Jeg vet hvordan det føles å ikke passe inn i det formatet andre vil tvinge meg inn i, eller hvor vanskelig det er å forstå hvordan noen kan velge å leve utenfor boksen, mens andre ikke får den friheten. NLD og autisme er ikke psykiske lidelser, men de har noen konsekvenser som gjør psykiske lidelser relevant, og jeg forstår mennesker som beskriver hvordan det er å leve med disse diagnosene.

Jeg tror altså det kan være bra å snakke/skrive om psykiske lidelser, og jeg har hovedsakelig fokus på hvordan en kan fungere med disse vanskene. Det betyr ikke at vanskene forsvinner, men at en kan ha et stabilt liv med dem. Jeg liker å sammenlikne det med recovery eller bedringsprosesser. En kan kanskje ikke sette strek og si på et bestemt tidspunkt at behandlingen kan avsluttes. En må kanskje gjøre det som virker resten av livet, men det er verdt det hvis en får livet tilbake. En vil dessuten ikke fjerne det som er bra, og for noen diagnoser er kreativitet en del av pakken.

Les også innlegget Mye å hente i psykiatrien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s