Drømmen om frihet

grafitti med teksten følg drømmen ikke strømmen. Det er en attraktriv tanke, men noen opplever at de ikke kan avvike like mye fra normen som andre.
Det er en attraktriv tanke, men noen opplever at de ikke kan avvike like mye fra normen som andre.

Frihet, og spesielt individuell frihet er et viktig tema for denne bloggen. Det er grunnen til at jeg har vært opptatt av bolig i perioder. Jeg mener nemlig det er en viktig del av uavhengighet, sannsynligvis mer for oss enn andre. Jeg har skrevet en del om det i det siste, bl.a. i Differently abled people på den engelske bloggen min.

Har du noensinne hatt en drøm om å bare reise vekk og glømme samfunnet for en begrenset periode, f.eks. som Felix Stark og Selima Taibi fra Frankfurt gjorde? De reiste til USA der de konverterte en skolebuss til campingbil, og kjørte fra Alaska til Argentina. Se mer på You tube-kanalen deres. USA har hatt en sterk omstreifertradisjon siden landet bestod av 13 stater på østkysten, og befolkningen etter hvert reiste vestover. Dagens tradisjon med «tiny homes on wheels» er nok i den samme ånden. Delstaten Oregon virker å være et senter for denne bevegelsen, for det er mange av denne type hus der. Se en visning på You tube.

Det hender jeg går gjennom en periode der jeg føler et sterkt savn, en form for sorg for det jeg ikke fikk oppleve i ungdommen, og da tenker jeg gjerne på opplevelser som den Felix og Selima eller Jenna Spesard fra bloggen Tiny House Giant Journey har hatt. Les bloggen hennes her. Jeg er mer typen som slår rot, men jeg ønsker likevel en frihet det er vanskelig å få i et samfunn som vårt. Jeg lytter mye til podcaster, og har bl.a. lyttet til minimalister i det siste.

Jeg er ikke uenig i mye av det de sier. Det er lett å se hvorfor denne livsstilen eller filosofien får stadig flere tilhengere, men det er også en livsstil for de priviligerte. Jeg søkte meg fram til noen nye podcaster i kveld som jeg skal sjekke ut den neste uka, bl.a. Live Immediately with Mike Campbell. The Minimalists er sannsynligvis den mest kjente. Joshua Fields og Ryan Nicodemus har levd av å gi andre råd i noen år nå. De har i tillegg til denne podcasten gitt ut bøker, laget en film som er på Netflix og de har en blogg. Hør podcasten på iTunes.

Jeg føler ofte at det er lett for dem å si det de gjør. De oppfordrer lytterne til å stille seg selv det følgende spørsmålet: Does this add value to my life? Jeg forstår filosofien, og jeg synes vi skal følge den der det er praktisk mulig, men det er ikke så enkelt som de hevder. Jeg kan se poenget med at vi kan fokusere på viktigere ting ved å kutte ut alt som ikke gjør livet bedre. Hvis du ikke har noe utbytte av å tilbringe timesvis på Facebook, Twitter, Instagram og andre tilsvarende nettsider, er det like greit å kutte det ut. Det er forøvrig ikke snakk om å finne lykken; det blir mer å regne som et biprodukt av at en fungerer bedre. Jeg kan også se poenget med å rydde opp i rot hjemme ved å gi vekk/kaste CD’er, bøker og DVD’er en ikke bruker, men når det gjelder de store avgjørelsene er det vesentlige ting som skiller oss.

Forskning.no skrev for tre år siden om et forskningsprosjekt fra Husbanken som bl.a. konkluderte med at økonomiske vanskeligstilte som får hjelp til å komme inn på boligmarkedet klarer seg bra. Det har nok vært en antakelse om at det er risikabelt å gi denne gruppa startlån, selv om de er Husbankens hovedmålgruppe, men de opplever altså en større mestringsfølelse ved å eie boligen sin, og klarer å betjene lånet. Hva er da problemet med å følge opp retningslinjene fra Husbanken? Dette bidrar tross alt til at ei utsatt gruppe klarer å opprettholde et stabilt liv. Les mer.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen er mer utsatte en andre, og at de dermed ikke har den samme friheten som en del andre har. Det samme nettstedet har en artikkel om en rapport som ble utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Forfatterne har spurt foreldre til funksjonshemmede barn om hvordan de opplevde hjelpen, og det viste seg at foreldre til barn der funksjonsnedsettelsen ble oppdaget ved fødsel har en langt mer positiv opplevelse. Det kan bety at de andre er mer utsatt fordi de kanskje ikke blir trodd. Jeg vil hevde at det er et problem samfunnet bør være interessert i å løse. Det gjør vi kanskje ved å godta forskjeller, altså at individet ikke blir ofret til fordel for kollektivet. Les mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s