RSS Feed

Den glømte diagnosen

Utsikt mot Utsira

Utsikt fra Vardafjell i Haugesund mot Utsira. Hvit substans er veinettet mellom husene.

Det er ikke nok å få en diagnose. Det sier seg selv at det er viktig med den rette diagnosen. Jeg har tidligere vist til studier ved bl.a. Michigan State University og Krieger Institute som konkluderer med at feildiagnoser forekommer, at det kan forklare eksplosjonen i noen diagnoser. Marcia Rubinstein, grunnlegger av Nonverbal Learning Disability Association, sa det veldig tydelig til Additudemag: «Virtually every child I’ve seen with NLD was first diagnosed with ADHD.» Det betyr ikke at de ikke har ADHD, for det er mulig å ha begge, men det kan godt hende at den ADHD-epidemien mange tror vi har, ikke er så dramatisk som det ser ut som.

Et barn som har vansker med å sitte stille, fokusere eller som dunker borti folk hele tida trenger ikke nødvendigvis være hyperaktiv, og hvis årsakene er allergi, koordinasjons, balanse og visuospatiale vansker, vil ikke Ritalin eller tilsvarende tunge medisiner hjelpe. Noen har både ADHD og NLD eller Asberger syndrom, og en kommer ikke så langt med å satse alt på medikamentell behandling. Det er allerede mulig å lete etter fysiske bevis, og jeg håper forskningen leder fram til anerkjente kriterier snart. Det er i dag intervjuer og personlige hypoteser som leder fram mot en diagnose. Det kan gi et unøyaktig resultat. Tenk deg at du spør et barn om hva det driver med på fritida. Du får neppe et utfyllende svar, og i andre tilfeller er svaret veldig avhengig av hvordan du spør. Jeg har selv erfaring med at jeg ikke klarer å gi nok eller relevante svar fordi jeg har en tendens til å svare på spørsmålet og ikke mer. Noen ganger gir jeg den informasjonen jeg mener er relevant, så det er rom for misforståelser.

Det er diagnosekriteriene, eller mangelen på sådanne, som skaper denne forvirringen, og det er slettes ikke utenkelig at det samme barnet har vært innom alle tre diagnosene i løpet av en lang utredning på BUP, men at det ender opp med en av dem, ikke nødvendigvis den rette. Når det gjelder NLD er det uklart hva som ligger bak symptomene, men det er i alle fall klart at det har skjedd noe i hjernen. Hovedteorien de siste par tiårene, og vel så det, har vært at det er for lite hvit substans i hjernen. Jeg leste en gang en populær forklaring på forholdet mellom grå og hvit substans i hjernen. Grå substans (nervecellene) er husene/nabolagene, mens hvit substans (nervefibre, ledningsnett) er veiene som transporterer. Det er i denne sammenheng informasjon de transporterer. Det er mer, eller skal være mer, hvit substans i høyre hjernehalvdel. Det blir derfor en større funksjonsnedsettelse i høyre hjernehalvdel.

Unge NLDere er gjerne flinke til å kompensere, og derfor dyktige til å skjule svakhetene sine. Det blir verre etter som de vokser, for det akademiske blir etter hvert mer abstrakt, noe de sliter med. Med puberteten kommer også tilleggsvansker som angst og humørsvingninger for mange. Det kan bli vanskelig å fungere sosialt fordi mye av kommunikasjonen er ikke-verbal. Alt dette påvirker mulighetene en har i arbeidslivet, og ikke minst det forholdet en har til andre mennesker.

Det kan få store konsekvenser for hvert individ det gjelder å gå gjennom hele barndommen uten en diagnose eller med en feil en. Hvis livet er et løp blir vinnersjansene spolert alllerede i startblokka. Det betyr ikke at livet er over, men at en må jobbe hardt helt til mållinja. En får absolutt ingenting gratis. Har du sett Usain Bolt kvalifisere seg til finalen i VM eller OL? Da han var på høyden av karrieren sin jogget han gjerne inn til seier i semifinalen mens han snudde seg mot konkurrentene og smilte. Han var så mye bedre, og jeg sitter ofte med den følelsen som en NLDer. Jeg sprinter alltid det jeg er god for, men det ser kanskje ut som at jeg lusker langt bak de andre.

Jodene Fine ved State Michigan University sa for drøye fire år siden at teamet hennes hadde funnet det første anatomiske beviset på at hjernen hos barn med NLD utvikler seg annerledes enn hos andre barn. Jeg trodde det skulle bli starten på noe, men det ble plutselig stille. Veldig stille. Jeg håper forskerne tar et nytt skritt framover snart, for det føles noen ganger som at Pia Savage hadde et poeng. Hun blogget tidligere om NLD for Psychology Today, og et innlegg fra 2011 hadde overskriften The Disorder that gets no respect.

Why is Nonverbal Learning Disorder So Often Mistaken for ADHD?

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: