NLD er mer enn skole

illustrasjon av hjerneceller. Hjjernen er et fantastisk netverk, og det er ingen som er like. Noen kan være vanskelig å forstå, men de er ikke nødvendigvis syke.
Hjernen er et fantastisk nettverk av celler og fibre. Det er noen hjerner det kan være vanskelig å forstå, men de er ikke nødvendigvis syke. Foto: Pixabay

Termen nonverbale lærevansker er uheldig fordi den gir inntrykk av at det bare dreier seg om lærevansker. Det akademiske domenet er en del av det totale bildet selvsagt, men utviklingsforstyrrelser handler om mye mer. Det er en komplisert diagnose, og t.o.m. Statpeds utførlige dokument om NLD er litt vag: «Selv om NLD foreløpig ikke er en offisiell diagnose, kan NLD likevel betraktes som en «lærevanske-kategori» (eller diagnose) på samme måte som dysleksi eller dyskalkuli. Betyr det at den delen av diagnosen som tilhører det akademiske domenet kan klassifiseres som en diagnose, men ikke resten? Hva med det sosiale/emosjonelle og fysiske domenet? Det kan f.eks. være store sosiale implikasjoner ved NLD, noe som kan komme til uttrykk ved at en misforstår ironi og sarkasme fordi en tar ytringen bokstavelig. Noen har vanskelig for å lese ansiktsuttrykk og noen kan være lite fleksible. Det kan bety at en ikke liker forandring og overganger til noe nytt. Koordinasjon, forståelse av tid og rom/retningsvansker kan være fysiske utfordringer.

NLD-foreningen skrev en gang på Facebook at NLD er en måte å fungere på, noe som får det til å høres ut som at det er et valg. Det skal sies at det ikke er lett å avgrense diagnosen med en kort, presis definisjon, men det er kanskje det som gjør mange forvirret. Det er flere internasjonale NLD-grupper på Facebook. Jeg er ikke veldig begeistret for dem, for det er en tendens til å spørre om alt mellom himmel og jord er symptomer på NLD. Vi hadde kanskje sluppet den slags hvis det var mer forskning. NLD er langt mer alvorlig enn en lærevanske. Det blir sagt at det ikke er noen fastsatte diagnosekriterier for NLD. Jeg er ikke overbevist om at det stemmer, men det er i så fall noe NLD har til felles med ADHD og autismespekterforstyrrelser. Det er et stort element av tolkning involvert, og ulike utredere kan lande på NLD, Asberger eller ADHD. Jeg er ikke overbevist om det må være sånn.

Det er forskning som viser at genfeil ikke nødvendig må gi en utviklingsforstyrrelse, men at det dramatisk øker muligheten. Jeg har f.eks. 15 q 13.3 mikrodelesjon, som betyr at jeg mangler noen gener. Det har vært en ledende teori siden 1980-tallet at NLD skyldes mangelfull utvikling av hvit substans i hjernen, noe som vil gi en mer omfattende funksjonsnedsettelse i høyrehemisfære funksjoner fordi det skal være en større andel hvit substans der enn i venstre halvdel. Det høres ut som at det er mulig å finne fysiske bevis. Dette er likevel bare indisier, men det gir i det minste grunn til en sterk mistanke. Jodene Fine ved State Michigan University sa for 3-4 år siden at hun mente å ha funnet de første anatomiske bevisene på at hjernen utvikler seg annerledes hos barn som har NLD. Det ser altså ut som at vi nærmer oss en avklaring.

Jeg håper virkelig det, for hva skal du gjøre hvis du ikke har noen talenter eller ferdigheter? Jeg var i den situasjonen. Jeg var ikke spesielt god i idrett og gjorde det ikke noe bra på skolen heller. Jeg har aldri vært flink til å organisere, finne på kreative ideer eller praktisk arbeid. Skriftspråket er styrken min i dag, men jeg utviklet ikke den før i godt voksen alder. Det virker som at jeg trengte så lang tid på meg. Men hva gjør du når alt virker feil? Da læreryrket ikke fungerte prøvde jeg meg som journalist, sekretær, sjåfør og i ulike typer produksjonsarbeid. Jeg ville også prøve meg som bibliotekar, men til tross for en solid lærerutdanning tapte jeg i konkurranse mot andre ukvalifiserte søkere.

Jeg kan ikke si jeg har hørt det i forbindelse med NLD, men jeg hører og leser med jevne mellomrom om kjendiser med Asberger og dysleksi som mener det er en fordel med disse vanskene. Det er kanskje det hvis du har de rette ferdighetene og ikke minst treffer på de rette folkene, men mange av oss andre har ikke den samme opplevelsen. Det er ikke det at jeg ikke verdsetter den positive vinklingen. Jeg synes absolutt at samfunnet skal fortelle disse barna at de betyr like mye som andre, og med det bidra til at de som voksne utvikler en robust selvfølelse, men jeg blir litt oppgitt når det er det motsatte som skjer. Det betyr ikke så mye om du er spesiell i positiv betydning hvis alle andre tenker i negativ betydning at du er temmelig spesiell.

Det er mange foreldre som i år etter år blir fortalt at barna deres har god tid på seg til å utvikle de nødvendige ferdighetene, og de tenker da utelukkende på hvordan det går akademisk. Hva skjer med de som ikke utvikler skoleferdigheter tidsnok, og hva med de som aldri blir en vinner sosialt? Jeg har erfaring med at hvis du ikke overbeviser i første forsøk kan det være den eneste muligheten du får. På et eller annet tidspunkt må en slutte med en vente og se-holdning. Det er et dilemma for foreldrene, for hvis de insisterer for kraftig på at barna deres trenger hjelp, ligger ikke anklager om Münchausens sykdom langt unna. Det er få som sier det direkte i Norge, men en bruker gjerne formuleringer som for mye/for lite omsorg eller sykeliggjøring. Det skjer også noen ganger selv om barnet har fått en diagnose.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s