Jeg leste for en tid tilbake et innlegg der en som nettopp hadde oppdaget nonverbale lærevansker (NLD) beskrev diagnosen som farlig. Jeg vet ikke om det oppfattes som kontroversielt, men jeg har inntrykk av at mange fokuserer på NLD og autismespekterforstyrrelser (ASD) som en liten annerledeshet. De er innenfor det vi kan kalle en normal fungering. Jeg vil likevel hevde at konsekvenene av å håpe på det beste kan være ødeleggende. Det mest dramatiske er kanskje epilepsi.
Gunn Margit Andreassen og Frode Andresen opplevde alle foreldres verste mareritt da den 13 år gamle sønnen deres døde natt til 1. januar. Han hadde en mild for for epilepsi og den hadde ikke vært noe problem i de fire årene familien hadde visst om sykdommen. Foreldrene fant han død i senga og de tror han hadde hatt et epileptisk anfall mens han sov. Det var ikke noe de kunne ha gjort for å forhindre det, og men det er en påminnelse om at epilepsi ikke er ufarlig.
Det er en forbindelse mellom autisme og epilepsi. Noen studier konkluderer med at 15 prosent av mennesker med epilepsi har autisme, mens opptil en tredjedel av barn med autisme utvikler epilepsi før de blir voksne. Det er i tillegg en del som har unormal hjerneaktivitet mens de sover. Det er ikke overraskende at det er en kopling mellom autisme og epilepsi, for begge dreier seg sannsynligvis om en funksjonsforstyrrelse i hjernen. De fleste tenker nok på dramatiske anfall når de hører ordet epilepsi, men et anfall kan også være absensanfall, der er stirrer tomt ut i lufta i noen sekunder og ikke får med seg det som skjer rundt seg, eller aura der en får emosjonelle symptomer som frykt, angst eller glede. Sykdommen og/eller medisinene kan dessuten føre til en kognitiv svikt (evne til tale, hukommelse, resonnering, logisk tenkning). Jeg mener det er viktig å avklare om barnet har epilepsi, spesielt hvis legene presser på for å skrive ut ADHD-medisiner. Det kan dessuten tenkes at det som ser ut som en mild form for ADHD kan være autisme og/eller epilepsi.
Boka Nonverbale lærevansker av Anne-Grethe Urnes og Gro Eckhoff viser til flere studier som sier at personer med NLD har en grunnlegende sårbarhet for utvikling av sosio-emosjonelle vansker. Boka viser også til forskning som tyder på at det er de kognitive vanskene som forårsaker sårbarheten. De vanskene NLDere har fører til mange stressituasjoner og nederlagsopplevelser, og når dette skjer gjentatte ganger over lang tid, er det ikke overraskende at angst og depresjon utvikler seg som tilleggsvansker i noen. Dette begrenser NLDere ytterligere, men det er også helsespørsmål involvert som det sjelden snakkes om. Det er ingen tvil om at depresjon øker dødeligheten, og det har ikke bare med selvmord å gjøre. Det er større sjanse for at deprimerte mennesker som ikke får behandling røyker, drikker og generelt ikke tar vare på helsa. Det kan øke faren for bl.a. diabetes og hjertesykdom.
Jeg kom over et spørsmål på Lommelegen der ei 20 år gammel kvinne spurte om angst var farlig. Legen svarte at det ikke var farlig å ha angst, og at en ikke dør av det. Jeg fant et liknende svar på nettstedet til Anxiety and Depression Association of America, så jeg antar at det er enighet om at angst er ufarlig. Det er likevel viktig å gjøre noe med problemet for de som har angst, for det er ingen tvil om at disse følelsene kan stjele livet fra deg, om de ikke tar livet av deg.
Jeg har skrevet en god del om at det er mye overlapping mellom autismespekterforstyrrelser (spesielt Asberger syndrom, AS), NLD og ADHD. Det er også en del studier fra USA som konkluderer med at det sannsynligvis er mange barn som får feil diagnose. En studie fra Michigan State University slo f.eks. fast at det kan være så mange som 900 000 amerikanske barn med en ADHD-diagnose de ikke burde hatt. Det var 20 prosent av alle tilfellene da denne vurderingen ble gjort i 2010. Les mer.
Hovedgrunnen var at det var mange små barn som fikk diagnosen, og når de er så små som f.eks. fem år er det vanskelig å si hva som er ADHD-atferd og hva som er vanlig atferd for alderen. En norsk studie tre år seinere sammenliknet 38 barn med høytfungerende autisme (HFA), 79 barn med ADHD og 50 barn med en typisk utvikling (TDC). Studien viste at gruppene med ADHD og HFA gjorde det like bra på alle oppgavene, men litt dårligere enn barna i TDC-gruppa. En kunne altså ikke skille dem. Les mer. Det ser ut til å bekrefte en studie fra Krieger Institute som konkluderte med at nesten en tredjedel av barn med ADHD også har autisme. Les mer på Science Daily.
Dette inkuderer ikke alt. Jeg kunne også ha tatt med selvdestruktiv atferd og annen atferd som ikke er direkte oppbyggelig. Dette høres kanskje veldig negativt ut, men poenget mitt er nettopp at det ikke er håpløst. Det er mye en kan gjøre i løpet av oppveksten, og jeg mener at skole, PPT og BUP burde kjøre på med tiltak fram til 25 år alder. Jeg kommer inn på nevrodiversitet nesten samme hva jeg skriver om, og det er nettopp fordi jeg mener det er uansvarlig med en vente og se-holdning. Det fungerer ikke for alle. Jeg har likevel ikke fokus på det negative, men på det positive ved at en ser resultater.
Det er et stort MEN. Jeg har tidligere referert til ekstremt spekulative artikler. Jeg nøler med å kalle det forskning, for det har ingenting med fakta å gjøre. Det har vært noen forsøk på å konstruere en kopling mellom autismespekterforstyrrelser og kriminell, farlig atferd mot andre. Det er det ingen holdepunkter for å si, men hvis en ikke tar vare på disse barna, og lærer dem å ta vare på seg selv, kan denne svikten være helseskadelig for dem selv.
John Olavs skriveloft 