RSS Feed

Jeg velger livet

I don’t want to end up simply having visited this world. Mary Oliver

Den amerikanske julesesongen starter egentlig med Thanksgiving. Juleshoppingen starter offisielt dagen etterpå med Black Friday, og i USA er det direkte farlig å handle på denne dagen. Tilbud appellerer åpenbart til det aller verste i oss, og det er ikke uvanlig at godt voksne på jakt etter de beste tilbudsvarene går til fysisk angrep på hverandre. Dette skjer altså bare noen timer etter middagen der fokuset er på takknemlighet for det vi har. Jeg er litt i Thanksgiving modus fra den tredje torsdagen i november og resten av året. Det er lett å glømme det i løpet av travle desember, og jeg trenger derfor mange påminnelser. Den lille, nyttige tingen perspektiv er en god medhjelper.

Det er lett å bli mismodig hvis vi blir for opptatt av det livet vi tror andre har. Det hender jeg blir skuffet når jeg tenker på det jeg ikke har, og det jeg ikke har oppnådd. Jeg er f.eks. ikke er i nærheten av å eie huset jeg bor i, og i tillegg til at jeg har betalt store summer til andre huseiere, kan det være problematisk å dele et hus med andre. Jeg har derfor en sterk drøm om uavhengighet. Det hender jeg tenker på det en amerikansk blogger jeg følger kalte FOBO og FOMO eller fear of being ordinary og fear of missing out. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det jeg ikke har eller ikke har oppnådd, men det er ikke alltid lett.

Det høres kanskje negativt ut, men jeg tenker ikke på håp som noe som nødvendigvis er behagelig. Håp er en del av julebudskapet, og når det gjelder det håpet alle har om å fungere, om å ha medgang, er det ikke sikkert at løsningen føles som veldig nyttig umiddelbart. Samme hvilke utfordringer du har og hvem/hva som er ansvarlige for at du utviklet disse vanskene, er de dine, og det er din oppgave å gjøre noe med dem. Du kan utvikle håp, men det kommer neppe gratis. Noen ganger føles det ikke godt å gjøre det rette. Du gjør det utelukkende fordi det er det rette, og da hjelper det med et perspektiv.

Bilde av ei julekrybbe gjennom et butikkvindu. Jul er håp for mange, men samme hva en tror på krever håp mye egeninnsats.

Jul er håp for mange, men samme hva en tror på krever håp mye egeninnsats.

Jeg hørte nylig om en elleve år gammel gutt i USA som kollapset på Thanksgiving. Han var tilsynelatende frisk, men hjertet stoppet uten noe forvarsel og han ligger nå i koma. Jeg leste også om en 32 år gammel mann som får hjelp av City of Hope Organisation (COHO), en organisasjon i Arkansas som hjelper hjemløse. Guttens foreldre var narkomane, men bestefaren fikk omsorgsrett for gutten og reddet han dermed ut av denne situasjonen da gutten var 13 år. Den gamle mannen fikk kreft, og mens han lå for døden tok gutten noen av medisinene hans. Ting forverret seg da bestefaren døde og gutten ble returnert til foreldrene. Han ble kort fortalt stoffmisbruker, men prøver nå å finne den vanskelige veien tilbake fra dette mørket. Jeg har også tenkt mye på de kristne i Libya, Irak, Egypt og Syria de siste årene. De blir sakte, men sikkert utryddet/fordrevet uten at noen er interessert i å hjelpe dem. Det er spesielt opprørende for oss kristne fordi religionen vår er nær knyttet til disse landene. Noen av de mest sentrale personene og stedene i Det gamle testamentet var i Syria og Irak. Det er urovekkende at kristendommen kanskje forsvinner derfra.

Historier som dette setter ting litt i perspektiv. Jeg har ikke de økonomiske musklene jeg ønsker, og har hverken fått noen telefon fra Hamar eller et av de forlagene i Oslo jeg venter å høre fra. Det er mange drømmer som har vært på vent i mange år, og der må de være på ubestemt tid. Jeg har det likevel bra. Livet er bra.

En annen amerikansk blogger jeg liker godt beskrev det nylig som å være på den andre sida av mørket. Livet hennes er bedre enn før hun fikk besøk av mørket, men hun er ikke den samme. Hun vet litt mer om hvor skjørt livet kan være, og selv om ingen av oss er superlykkelige hele tida, blir vi sannsynligvis flinkere til å leve. Jeg har håp, men det kommer ikke automatisk. Håp dreier seg om å velge det som gjør livet lettere. Du kan rett og slett velge livet. Jeg vil, som sitatet sier, være mer enn en gjest som sniker seg ubemerket gjennom livet. Jeg kan ikke bestemme alt. Motgang kommer gjerne uansett hva en velger, men en kan velge å kjempe for livet, for det som er viktig i livet. Det er positivt i mine øyne.

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: