Vi trenger et bedre pensum

Bilde av teksten barn er bra fra en undergang. Etter en god barndom kan en starte voksenlivet med ei verktøykasse som vil gjøre det lettere å fungere som voksen.
Etter en god barndom kan en starte voksenlivet med ei verktøykasse som vil gjøre det lettere å fungere.

Det er noen ganger det en debatt ikke har som er det mest interessante. De som ikke er tilstede er kanskje det mest påfallende når vi snakker om #metoo. Det er ikke det at jeg ikke har sympati for funksjonsfriske kvinner som kan kjempe sine egne slag, og jeg anerkjenner at noen felt er spesielt hensynsløse (som journalistikk), men det interessant at ingen fokuserer på vold, overgep og trakassering rettet mot mennesker med en diagnose.

Jeg gjorde litt research i forbindelse med innlegget Autisme og overgrep i fjor sommer. Jeg viste i den teksten til en liten kanadisk studie som konkluderte med at sannsynligheten er større for at mennesker med en autismespektertilstand skal bli utsatt for seksuelle overgrep. De spurte i den studien 95 voksne om de hadde blitt voldtatt, tvunget til å ha sex eller på noen annen måte utnyttet seksuelt, og hele 74 svarte ja. Det tilsvarer 78 prosent, som er mye høyere enn den generelle befolkningen. Les mer på Medical Daily.

Det er ei ny undergruppe som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, kvinner som fikk en autismespekterdiagnose som voksne. En studie basert på intervjuer med 14 kvinner som fikk diagnosen som voksne har ikke sett på overgrep spesifikt, men det kanskje mest sjokkerende som kom fram i intervjuene var at 9 av de 14 kvinnene som deltok i studien hadde blitt voldtatt, og halvparten av disse overgrepene hadde skjedd i et forhold. De ble sannsynligvis manipulert fordi de beskrev sex som noe de følte seg forpliktet til, og resultatet ble ofte at de hadde sex med partneren selv om de ikke ønsket det. Les mer på U.S. National Library of Medicine.

Dette er ikke overraskende, for vi snakker om mennesker som er mer tilbøyelige enn andre til å gjøre det de kan for å unngå konflikt, og det er ikke alle som ser forskjell på gode og dårlige venner. Bloggen Emma’s Hope Book argumenterer i innlegget Trauma and Autism for at konsekvensene kan bli mye større for en autistisk hjerne som opplever traumer. Hun har nok et et poeng, for det er ingen tvil om at autister kan være spesielt følsomme for visse typer stimuli, men jeg vet ikke om det er så enkelt likevel. Jeg har tidligere skrevet om forskjellen mellom de to engelske ordene isolate og insulate. Begge betyr å isolere, men mens det første kan være negativt fordi isolasjon fra andre mennesker kan være skadelig, betyr det andre at en isolerer seg fra noe skadelig uten at en nødvendigvis fysisk fjerner seg fra mennesker. En trenger altså ikke flytte til ei hytte i Finnskogen e.l. for isolere eller beskytte seg mot deler av bysamfunnet.

Self-advocacy har vært et stort poeng for meg. Det handler om å lære barn til å være sin egen advokat, sin egen forskjemper, for de kan ikke vente at noen andre skal ta opp den rollen foreldrene har hatt. Nevrodiversitet er en vakker tanke, men respekt kommer ikke gratis. Vi må derfor kunne gjenkjenne mobbing, trakassering, manipulasjon, overgrep, og ikke minst vite hva vi skal gjøre med det. Vi må være klar over at overgripere er tiltrukket av situasjoner som gir dem muligheter til å ha makt over mennesker, og et forhold til en person med en autismespektertilstand er en mulighet, med mindre de vet å sette grenser.

En av de tingene den kanadiske studien foreslo var bedre seksualundervisning, for det er mye ungdommer på autismespekteret ikke får med seg. Det er viktig at foreldre starter tidlig med samtaler om grensesetting, og en må være være veldig bokstavelig med disse barna. Det er ikke nok å si at sex ikke er tillatt, for hvis en tenker at sex er noe som foregår i senga eller uten klær, kan en bli voldtatt uten at en egentlig forstod hva som skjedde. Hvis en sier at kyssing, og ingenting annet, er i orden må en også poengtere at en må stoppe ei hånd som prøver å tvinge seg under klærne. De må også være klar over at det er lov å si nei, inkludert til sin egen partner.

Det er som jeg har skrevet mange ganger på denne bloggen en vakker tanke når mange snakker om at autisme er innenfor en naturlig variasjon i det menneskelige genomet. Da snakker de barna ut av søkelyset til PPT og BUP, men det forandrer likevel ikke på det faktum at mennesker på autismespekteret har noen utfordringer. Vi kan kalle det nevrodiversitet, men vi kan ikke late som at disse barna ikke trenger mer støtte enn andre. Vi må altså forberede barna på at verden faktisk ikke kommer til å være rettferdig. Det er ikke mange arbeidsgivere, faktisk ingen, som ruller ut den røde løperen, og ønsker autister velkommen, mens de avviser nevrotypiske søkere. Pensum for disse barna må være langt mer omfattende enn for andre.

Jeg har, som jeg nevnte innledningvis, sympati for kvinner som har blitt ofre for trakassering, men jeg kan ikke nekte for at jeg har mer sympati for autister fordi det er ingen som lytter til dem. Jeg har flere ganger oppfordret Erna Solberg til å ta opp de samme emnene jeg skriver om på denne bloggen, og hvis hun nevner #metoo i nyttårstalen er det en ny mulighet til å vise at hun ser oss. Hva betyr #metoo for autister, NLDere, psykisk utviklingshemmede, mennesker med psykisk sykdom? Hva betyr disse menneskene for Norge? Hvem er advokatene deres og hvem hjelper dem til å bli sine egne advokater? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s