RSS Feed

Hjernen trenger gammel teknologi

nettbrett og skriveblokk med blyant. Det er ikke et enten eller, for vi trenger både gammel og ny teknologi.

Det er ikke et enten eller, for vi trenger både gammel og ny teknologi.

Jeg gikk på lærerhøgskolen i 1997-2000 og tenkte ikke noe på autisme og nonverbale lærevansker i det hele tatt. Jeg hørte ikke om sistnevnte før jeg fikk diagnosen selv ti år seinere, og jeg kan ikke huske at autisme ble nevnt i det hele tatt. Det ble i alle fall ikke vurdert som et viktig emne i pedagogikken sammenliknet med lese og skrivevansker og ADHD.

Jeg gikk på Høgskolen Nesna, men mener å huske at en lærer som underviste på Høgskolen Stord samtidig jobbet med en teori om at barn i småskolen ikke skulle lære håndskrift. De skulle lære å skrive på pc, mens håndskrifta skulle komme seinere. Jeg antar begrunnelsen var å rydde unna problemet med at barnet bruker så mye fokus og energi bare på det tekniske, med å utforme bokstavene, at de ikke har noe utbytte av innholdet. Det er en god begrunnelse når det gjelder barn som sliter med finmotorikk og koordinasjon. De strever kanskje hele dagen med å holde det sammen, med å unngå noen utbrudd, og det gjør dem kanskje ikke motiverte til å skrive hjemme heller. Lekser kan dermed skape konflikter.

Hva skal en gjøre med dette? Det er en rask og enkel løsning å kutte ut håndskrifta fullstendig. Det er lett å begrunne med at teknologi har blitt så dominerende at papir er i ferd med å forsvinne. Det er derfor stadig flere skoler som ikke kjøper pc’er; de kjøper nettbrett. Det har noen fordeler for barn med en diagnose fordi det da blir gode pedagogiske apper tilgjengelig som ikke er tilgjengelig på pc, men det er likevel en uheldig utvikling.

Denne type eksperimenter har en tendens til å fungere bra på funksjonsfriske elever, men jeg er ikke overbevist om at generelle tiltak hjelper alle. Nettstedet Moving to Learn  har ti gode argumenter som taler imot dette ensidige fokuset på teknologi. Det er en del som sliter med øye-hånd-koordinasjon, en ferdighet vi trenger for å skrive med papir og blyant. Jeg har sett noen tips på nettet for hvordan en kan trene opp disse ferdighetene, og mange av dem inkluderer en skjerm (Ipad, nettbrett, pc). Jeg har ikke noe imot teknologi, men jeg tror den gamle teknologien har noen fordeler. Det er nemlig ikke likegyldig hvordan vi lærer å skrive, for det å forme bokstavene spiller en viktig rolle i utviklingen av språket. Det kan ha betydning for hvor flink barnet blir til å skrive gode, sammenhengende setninger, avsnitt og tekster seinere. Les mer på nettestedet understood.org.

Vi har tenkt mye koordinasjon siden vi ble foreldre i 2005. Barn utvikler nye forbindelser i hjernen når de møter nye utfordringer og når de må lære bevegelser de  ikke kunne før. Noe av den tidlige lærdommen forteller f.eks. barn at de må bruke kroppen mer aktivt for å holde balansen når de går i terreng eller på en litt humpete plen sammenliknet med stuegolvet. Det er noe liknende med håndskrift. Hjernen er involvert på en annen måte enn ved elektronikk, og det er derfor verdt innsatsen. En kan redusere bruken av papir og blyant, men en bør ikke fjerne det helt. Det er dessuten forskning som viser at store områder av hjernen, knyttet til (kritisk) tenkning, språk og arbeidsminne er aktive når en skriver for hånd. Det kan ikke være negativt.

Barn er ekstreme opportunister. Hvis de slipper unna med mindre arbeid, vil mange barn overdrive noe kolossalt. De kan bevege seg fra det ene melodramatiske ytterpunktet til det andre på sekunder. Den beste løsningen er ikke nødvendigvis et totalt fravær av anstrengelse. Jeg sleit noe voldsom med håndskrifta selv, noe som er et klassisk NLD-trekk, og det var først fra 8. klasse jeg opplevde noen merkbar forbedring. Jeg vokste opp før skolen ble elektronisk, og hadde utvilsom hatt det lettere med et tastatur, men jeg tror samtidig det hjalp meg at det ikke var alternativer. Det var ikke et valg å gi opp, og selv om det var mye av det som skjedde i oppveksten jeg skulle vært foruten, tror jeg ikke det var en ulempe at jeg måtte kjempe for framgangen.

Andre foreldre må gjøre det de mener er best for sine barn, men jeg råder dem til å holde på håndskrifta. De bør ikke være ukritisk enige med skolen hvis denne foreslår å fjerne papir og blyant fullstendig. En kombinasjon er bra, og barn bør lære touch. Det kan fjerne noe frustrasjon hvis det tar lang tid å lære å skrive, men jeg tror det blir lettere å gjenkjenne bokstavene visuelt for de som har lært å forme dem selv. Jeg tror det var det som fikk meg gjennom grunnskole, videregående skole og 5,5 år med høgskole. Jeg har betydelige lærevansker, og det var til tider et infernalsk og nesten umenneskelig slit, men ved å både lese og skrive pensum klarte jeg det som virket umulig. Jeg er ikke sikker på at jeg trengte mindre arbeid.

Reklamer

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: