RSS Feed

Depresjonens nyanser

Bilde av sola som skinner i en vann på asfalt. Jeg bor i en region som er ganske dyster værmessig, men det er ikke vanskelig å finne lysglimt.

Jeg bor i en region som er ganske dyster værmessig, men det er ikke vanskelig å finne lysglimt.

Gruppetilhørighet er viktig i Norge. Det betyr faktisk alt for mange mennesker. Det fungerer ikke like bra for meg, av flere grunner. Jeg har ikke noe spesielt ønske om å være som alle andre heller, men når en har NLD og er en del av en tokulturell familie, havner en lett utenfor majoriteten. Norge er ikke et lett samfunn å leve i hvis en skiller seg ut, spesielt hvis en insisterer på å gjøre ting på sin måte.

Det er ikke uvanlig med tilleggsvansker som depresjon og angst hvis en har en av de diagnosene jeg skriver om på denne bloggen. Jeg liker forøvrig ordet tilleggsvanske, for jeg synes det signaliserer at depresjon og angst ikke er en del av identiteten. Det er en realitet for mange, men jeg vet ikke om noen som presenterer seg som deprimert. Det hadde vært litt spesielt å si at en verdsatte den annerledesheten depresjon og angst er. Jeg vet at det er mange som sier nettopp det om autisme og NLD, at det er noe de bør verdsette fordi det gjør dem annerledes. Jeg forstår poenget, men det er ikke lett å verdsette noe som gjør livet vanskeligere. Jeg leste nylig på nettstedet til Canadian Mental Health Association at 20 prosent av befolkningen i Canada vil ha en psykisk lidelse i løpet av livet, og ifølge Folkehelseinstituttet her hjemme vil mellom 30 og 50 prosent av den voksne befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon og angst er de to hyppigste lidelsene.

Hva er det som skiller oss? Jeg tror Norge og Canada ligger nærmere hverandre kulturelt enn Norge og USA. Canada hadde lenge et tett bånd til Storbritannia og jeg tror ikke de historisk har hatt det store fokuset på profitt som har kjennetegnet amerikanerne. De har kort sagt vært litt mer sosialistiske enn naboen i sør. Jeg tror derfor Canada kan være en interesant målestokk for oss. Det Canada har som vi ikke har er kanskje mer frihet. Vi gjør det kanskje bra på kåringer over hvor det er best å bo, men Canada er kanskje litt flinkere på å inkludere ulike grupper. Jeg legger kanskje for mye i det, men jeg har en følelse av at det er litt mer rom for å a egne valg i Canada. Jeg vet ikke om det betyr noe, men det er interessant å se at de to landene har så forskjellig statistikk.

Jeg sliter mer med definisjonen for depresjon enn selve diagnosen. Norsk psykologforening skriver at det er «en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen.» Problemet med det vanlige synet på depresjon er at enten har en diagnosen eller så har en den ikke. En kan ikke være en smule deprimert, selv om det er et ord som blir mye misbrukt i den betydningen. Det har vært viktig for meg å ikke lete etter symptomer. Hvis en har en mild tvangslidelse, f.eks. at en teller trapper, trenger ikke det bety at en skal gi seg selv denne diagnosen. Det er mange som har flere symptomer på en psykisk lidelse, men ikke nok til å få diagnosen. Det betyr ikke at de ikke sliter, for selv om de ikke får en diagnose, kan livet være vanskelig.

Dette er noen klassiske symptomer på depresjon:

  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Søvnforstyrrelser
  • Angst og rastløshet
  • Redusert eller økt apetitt

Mange har disse symptomene uten at funksjonsevnen går så mye ned at de blir vurdert som syke. Har du noen ganger følt det som Ron Weasley i Harry Potter-bøkene? Etter et veldig ubehagelig møte med dementorene, et demonliknende vesen som forklarer depresjon bedre enn noe annet bilde jeg vet om, sa han at det føltes som at han aldri kom til å bli glad igjen. Jeg tror skillet mellom de som har depresjon og de som ikke har det er veldig vag. Stemningslidelser er et annet ord for psykiske lidelser og ulike stemninger er absolutt noe vi alle har til felles. Da er det veldig merkelig at det er så stigmatiserende. Jeg vil hevde at jeg er veldig oppegående og at jeg har en god mental helse fordi jeg takler utfordringer lenge før de blir et problem. Jeg opplever noen ganger at det er mine egne tanker som påvirker humøret, mens det andre ganger er det andre gjør mot meg. Jeg hadde f.eks. mange tunge dager på jobben da jeg var lærer, men jeg tror jeg taklet det på en måte som begrenset problemene.

Det var ikke veldig revolusjonerende ting. Jeg har tro på at kosthold, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for helsa generelt, også for hjernen. Jeg liker å lese, skrive, legge puslespill, men det er også viktig å snakke med andre. Jeg har aldri gått i terapi direkte. Det har bare vært som en del av utredningen for NLD og en utredning jeg måtte gjennom da jeg var i attføring. Jeg har hatt såpass milde symptomer at det ikke har vært nødvendig med terapi. Det er nok delvis fordi jeg har andre jeg kan snakke med. Det er bra å snakke med noen, men jeg er ikke så opptatt av at denne tillitspersonen skal være en psykolog, spesielt ikke hvis symptomene er relativt milde.

Det kan høres veldig høyt ut med 30-50 prosent, men hvis vi har et mindre svart og hvitt syn på depresjon kan tallet faktisk være høyere, eller lavere. Jeg tror nemlig det hadde blitt et mindre problem hvis det var mer akseptert å ha varierende stemninger, eller hvis vi aksepterte at noen ikke ville være en del av majoriteten. Det hadde ikke overrasket meg om mange av de som bruker psykisk sykdom eller stemnimngslidelser som et våpen mot andre, i f.eks. bekymringsmeldinger, faktisk hadde tilsvarende utfordringer selv. Det hadde vært rart hvis ansatte i barnevernet ikke hadde stemninger som noen ganger krysset grensa til depresjon. Jeg lurer noen ganger på hvordan det er mulig å leve komfortabelt i et glasshus, men det er ikke sikkert de har det veldig bra. Det er på en måte veldig menneskelig. Vi liker å peke fingeren mot andre. Vi er på en måte alkoholikeren som sier at de narkomane har et avhengighetsproblem.

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: