RSS Feed

Legemidler og risikovurdering

Det er én ting som forundrer meg mer enn noe annet, nemlig at behovet for å forsvare legemiddelindustrien er så stor at vi uten å blunke aksepterer storstilt korrupsjon.

Reaksjonene jeg får når jeg diskuterer medisiner generelt, og i særdeleshet vaksiner, minner mye den atferden en ser i fotball. Det har utviklet seg en type forventninger og atferd der det ikke finnes noen akseptabel grunn for å falle. Hvis en spiller går i bakken viser motspillerne ofte et så aggressivt kroppsspråk at det nesten ser ut som opptakten til et barslagsmål. Alt er filming, og de godtar heller ikke at en av og til kan miste balanse, gli e.l. Det minner meg om medisin/vaksinedebatten på den måten at pro-vaksinerne har gravd seg dypt ned i skyttergravene, og alt annet enn en uforbeholden hyllest til legemiddelindustrien blir sett på som anti-vitenskap, konspirasjonsteoretisk og en trussel mot resten av befolkningen. Jeg vil likevel hevde at det, som i fotballen, noen ganger er naturlig med en annen vurdering enn den menneskene i skyttergravene har.

Jeg er i utgangspunktet ikke en ren vaksinemotstander, men når jeg vet hvor mye juks (publikasjonsskjevhet og korrupsjon) det er i legemiddelindustrien kan jeg ikke unngå å være litt skeptisk. Det har bl.a. sammenheng med at vaksiner ofte presenteres som en garanti mot sykdom, men virkeligheten forteller oss at det på langt nær er så enkelt.

Det blir ikke snakket så mye om hvorfor vaksinen ikke alltid virker. Det kan være flere grunner, og vaksinen er bl.a. avhengig av at mottakeren har et sterkt immunforsvar, noe som kanskje ikke er tilfellet hvis mottakeren har HIV, diabetes, tar steroider eller har for lite hvite blodlegemer. Det siste kan forekomme hvis en f.eks. har en virusinfeksjon, kreft, autoimmune sykdommer (f.eks. MS og leddgikt) eller tar visse medisiner (bl.a. antibiotika).

Legemidler blir målt mot et endepunkt og ulike studier kan ha ulike endepunkt. Det er mange som får symptomer på sykdom selv om en lab-test ikke kan bekrefte smitte. Amerikanske CDC skrev om et kikhoste-utbrudd i en barnehage som tydet på at vaksinen ikke var så effektiv som tidligere antatt. Utbruddet startet med at en 1-åring fikk en laboratorie-bekreftet smitte, og i løpet av de neste 5 månedene oppfylte ytterligere 26 elever (22 %), 2 lærere og 11 familiemedlemmer den nasjonale definisjonen for kikhoste. Det var bare 5 elever som ikke hadde fått alle dosene med kikhostevaksine, og i et klasserom der alle elevene hadde fått alle vaksinedosene nærmet smitten seg 50 prosent.

Avisa The Sacramento Bee skriver om kikhostevaksinen i Whooping cough vaccine failing for many patients, og Kate McAuley, Programdirektør for overførbare sykdommer ved Sacramento County Public Health Department, uttalte bl.a. at «children who were vaccinated did not receive the protection desired. The vaccine last two to three years.» Dette har blitt et velkjent fenomen i USA. Det er mange som skylder på vaksineskeptiske foreldre når det blir et utbrudd, men det er stadig flere saker som viser at vaksiner gir en falsk trygghet. En studie fra The New England Journal of Medicine viste at risikoen for å bli smittet økte med 42 prosent per år etter den femte dosen.

Det er veldig tette bånd mellom legemiddelfirmaene og de som anbefaler eller godkjenner vaksinene. Dette er kanskje ikke ulovlig, men i det minste veldig betenkelig. Amerikanske barn får 55 vaksinedoser de første seks leveårene, og den mest siterte forsvareren av vaksinesikkerhet, Paul Offit, har sågar hevdet at spebarn kan få 10 000 vaksiner på én gang uten at det skader dem. American Acedemy of Pediatrics mottar ifølge CBS News store pengesummer fra firmaene som lager vaksiner. Norske myndigheter har investert store summer i legemiddelfirmaer som Novartis og Roche Holding, samtidig som de godkjenner de medisinene disse firmaene vil selge i Norge. Dette er heller ikke ulovlig, men det høres ut som en betydelig interessekonflikt. Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, er en av flere som har kritisert de vurderingene WHO og Norge gjorde vedrørende svineinfluensaen for noen år siden. Problemet var at vaksinen var lite utprøvd, mens norske myndigheter mente den var effektiv.

Grunnen til at jeg skriver om vaksiner er de såkalte underliggende tilstandene. Jeg kjenner til flere tilfeller av vaksineskader. Jeg kjenner også til flere tilfeller der det ble lagt et sterkt press på foreldrene for å starte ulike typer medisiner på barna deres, ikke fordi de var sikre på at det ville hjelpe, men bare fordi de ville prøve. Det er noe som skurrer når fagfolk vil bruke barn i et eksperiment.

Underliggende tilstander vil si at barnet har en tilstand som kan bli mye verre. Det betyr ikke nødvendigvis at en må holde seg vekke fra vaksinene og medisinene, men en må være klar over at det er en risiko. Legemiddelfirmaene som finansierer forskning har ikke levert overbevisende resultater som viser at det er hvert risikoen for alle. Det hadde kanskje hjulpet hvis de ikke utviklet produkter etter Microsoft-modellen, d.v s. at de lager en lang rekke oppdateringer før vaksinen holder løftene sine. Jeg erkjenner at vaksiner har en effekt, selv om den ikke er så god som mange tror. Jeg hadde likevel sett at problemet med underliggende tilstander ble en del av debatten. Jeg er opptatt av at barn som vokser opp med utfordringer ikke får flere.

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: